Norsk humanitær politikk i krisenes tid

Flere og mer langvarige væpnede konflikter, sviktende respekt for krigens lover, akselererende klimaendringer, rekordmange mennesker rammet av matmangel og sult. Det er det dystre bakteppet for Norges nye strategi for humanitær innsats.

Bilde av gruppe av mennesker som går på en vei langs ruiner av bygninger
Fordrevne fra Gaza by på vei sørover på Gazastripen under den midlertidige våpenhvilen i november 2023. Foto: ICRC/Abed Zagout

– Norge skal fortsatt være en ledende humanitærpolitisk aktør. Vi bidrar til å redde liv og beskytte sivile mot overgrep verden over gjennom norske og internasjonale partnere. Det som er nytt i den nye strategien er en større satsing på matsikkerhet og raskere respons på kommende katastrofer, slik at folk unngår å sulte. I forlengelse av det skal vi gjøre mer for at akutt humanitær innsats, konfliktløsning og langsiktig bistand ses i sammenheng. Da vil færre trenge nødhjelp i framtida, sier utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim.

Den nye norske humanitære strategiens viktigste nysatsning er en styrket innsats mot sult. Den globale matmangelen er verre enn på mange år, og rundt 300 millioner mennesker er rammet av sultkrise. De neste fem årene vil Norge styrke arbeidet for å avverge framtidige sultkriser, og bidra til å avhjelpe de økende konsekvensene av klimaendringene for verdens matsikkerhet.

– Det er viktigere enn noensinne at vi står opp for prinsippene for humanitær innsats. Krigens lover beskytter sivile i konflikt. Prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet gjør det mulig for hjelpearbeidere å hjelpe sivile selv om krigen raser. Den nye strategien slår fast at Norge skal være en tydelig og konsistent stemme internasjonalt for disse verdiene. Disse verdiene redder liv, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Strategien inneholder 53 oppfølgingspunkter for norsk humanitær innsats de neste fem årene. Satsingen på beskyttelse av sivile mot vold og overgrep videreføres. Gjennom aktivt humanitært diplomati skal Norge være en pådriver for at folkeretten respekteres og videreutvikles.

– Norge skal fortsatt bidra til et sterkere og mer effektivt humanitært arbeid. Selv om antallet konflikter og mennesker som trenger humanitær bistand har økt kraftig, har også det internasjonale systemet blitt langt bedre på å få hjelp fram til dem som trenger det. Men vi må bli bedre på å involvere lokale organisasjoner i kriseområder. De kjenner behovene best og det er de som skal bygge opp samfunnene igjen når krisen er over, sier Tvinnereim.