Etikk i forskningen
Artikkel | Sist oppdatert: 09.12.2022 | Kunnskapsdepartementet
Akademisk frihet er et grunnleggende prinsipp i forskningen og en viktig betingelse for å sikre uavhengig og pålitelig forskning. Samtidig er forskningens troverdighet avhengig av at vi kan stole på forskerne. Derfor er etikk i forskningen så viktig.
Forskningens troverdighet er avhengig av at forskerne følger de etiske prinsippene for forsking og at vi har et normsystem for forskningen. Derfor har vi en lov om organisering av forskningsetiske arbeid og et nasjonalt apparat og rammeverk for i god forskningsetikk. For alle moderne samfunn er det viktig å finne en balanse mellom satsing på forskningens muligheter for å utvikle ny kunnskap og teknologi og samfunnets behov for å beskytte seg mot potensielle og utilsiktede skadelige virkninger.
Det er også en betydelig utfordring å finne fram til hvilke metoder, vurderinger og verdier som skal bestemme hvilke begrensninger som skal pålegges forskningen. Etisk refleksjon må derfor inngå i alle ledd i et velfungerende forskningssystem.
Forskere og forskningsinstitusjoner har et lovfestet ansvar for å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Faglig uavhengige etikkomiteer skal rådgi og også utarbeide retningslinjer for god forskingsetikk.
Den enkelte forsker har et selvstendig ansvar for å følge anerkjente forskningsetiske normer i alle ledd av forskningsprosessen. Forskningsinstitusjonene skal legge til rette for at forskerne enkelt kan følge god praksis, og ha et system for å avsløre og behandle eventuelle brudd på gode forskningsetiske normer. Det nasjonale Granskingsutvalget er klageinstans for de alvorligste sakene der en forsker har brutt forskningsetiske normer.
Forvaltningsorganet De nasjonale forskningsetiske komiteene
De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) er det viktigste fagorganet for forskningsetikk. De skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. FEK er et forvaltingsorgan for forskningsetiske spørsmål på alle fagområder, og omfatter de nasjonale komiteer og utvalg som er opprettet med hjemmel i forskningsetikkloven, foruten administrasjonen som også er sekretariat for komiteer og utvalg. Komiteene og utvalgene er faglig uavhengige, jf. forskningsetikkloven § 3.
Nasjonale forskningsetiske komiteer
De tre nasjonale komiteer for forskningsetiske spørsmål er rådgivende organer og dekker alle fagområder:
- Nasjonal forskningsetisk komité for medisin og helsefag (NEM)
- Nasjonal forskningsetisk komité for naturvitenskap og teknologi (NENT)
- Nasjonal forskningsetisk komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)
Komiteene skal gi råd om forskningsetikk og fastsette forskningsetiske retningslinjer på sine fagområder. Under Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) er det opprettet en nasjonal komité for vurdering av forskning på humant skjelettmateriale (Skjelettutvalget).
Kunnskapsdepartementet oppnevner komiteene og bestemmer hver komites ansvarsområder. Komiteene er faglig uavhengige.
Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)
På det medisinske og helsefaglige området er det regionale komiteer (REK) som vurderer alle forskningsprosjekter som involverer mennesker eller menneskelig materiale. Ansvarsområdene til komiteene fremgår i hovedsak av helseforskningsloven. Formålet med helseforskningsloven er å fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning.
Komiteene er organisert etter helseregionene og det er komiteer i Helseregion Sørøst, i Helseregion Vest, i Helseregion Midt-Norge og i Helseregion Nord.
Det er universitetene i regionene har det administrativt ansvaret for komiteene. Kunnskapsdepartementet oppnevner komiteene og fastsetter oppgavene.
NEM er rådgivende og koordinerende instans for de regionale komiteene. NEM er i tillegg også klageinstans for prosjekter behandlet i REK.
Granskingsutvalget
Granskingsutvalget er klageinstans for uttalelser fra forskningsinstitusjoner i de alvorligste sakene, dvs der hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig. Utvalget kan også behandle saker på eget initiativ. Granskingsutvalget skal også veilede institusjonene om behandling av mulige brudd på forskningsetiske normer. Kunnskapsdepartementet oppnevner utvalget.