Høringsbrev

Høring om endringer i utlendingsregelverket om arbeidsinnvandring

Utlendingsloven av 15. mai 2008 nr 35 og utlendingsforskriften av 15. oktober 2009 nr 1286 trådte i kraft 1. januar 2010. Erfaringene med dette regelveket tilsier enkelte endringer. Arbeidsdepartementet foreslår en egen bestemmelse om oppholdstillatelse for ansatte i internasjonale selskaper. Departementet foreslår i tillegg flere forskriftsendringer knyttet til arbeidsinnvandring blant annet når det gjelder spesialistbestemmelsen, tjenesteytere og søknadsprosessen for familier til arbeidsinnvandrere.

1. Endringer i vilkårene for oppholdstillatelse til spesialister
1.1. Bakgrunn

Etter utlendingsloven § 23 og utlendingsforskriften § 6-2 kan oppholdstillatelse gis til en arbeidstaker som på bakgrunn av lønnstilbudet anses som spesialist. Lønnstilbudet må utgjøre minst kr. 500 000 årlig uten at naturalytelser medregnes. Arbeidsgiver må fylle vilkårene etter forskriftens § 6-8. Dette innebærer at arbeidsgiveren må kunne legge fram skatteattest for merverdiavgift og skatt og en egenerklæring om å overholde lovbestemte krav knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dette er de samme vilkårene som stilles til arbeidsgivere som ønsker å benytte seg av ordningen med tidlig arbeidsstart. Tidlig arbeidsstart vil si at arbeidstakere som har levert en fullstendig søknad om oppholdstillatelse, kan begynne arbeidet mens søknaden er til behandling.

Formålet med spesialistbestemmelsen var å legge til rette for rask og effektiv rekruttering av høyt kvalifiserte arbeidstakere. Det ble derfor satt enkle og oversiktlige vilkår for tillatelsen samtidig som det ble overlatt til arbeidsgiver å vurdere arbeidstakerens kompetanse. Man antok at en arbeidsgiver bare var villig til å utbetale en lønn på kr. 500 000 til kvalifiserte arbeidstakere.

Opplysninger fra Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politidirektoratet (POD) viser at spesialistbestemmelsen bidrar til rask og effektiv rekruttering av kvalifiserte arbeidstakere. Det har ikke kommet opplysninger som tilsier at lønnskravet bør endres. Derimot er det forhold som tyder på at reglene misbrukes. Det ser ut til at enkelte arbeidsgivere bruker bestemmelsen til å rekruttere arbeidstakere uten kvalifikasjoner innen blant annet matvarehandel, rengjørings- og restaurantbransjene eller til virksomheter som ikke har tilstrekkelig omsetning til å kunne betale lønnskravet. Politiet har også avdekket at arbeidstakere i enkelte tilfeller tilbakebetaler arbeidsgiver store beløp gjennom året.

På bakgrunn av disse opplysningene ser Arbeidsdepartementet behov for å gjøre endringer i regelverket. En mulighet er å oppheve bestemmelsen i sin helhet, slik at bare faglærte kan gis oppholdstillatelse i Norge, jf. utlendingsloven § 23 og utlendingsforskriften § 6-1. Situasjonen vil da bli den samme som før den nye loven trådte i kraft. Samtidig ser spesialistbestemmelsen også ut til å fungere etter intensjonen ved at flere virksomheter har benyttet muligheten til å ansette høyt kvalifiserte arbeidstakere. Bestemmelsen har i disse tilfellene lagt til rette for en rask og effektiv rekruttering. Departementet ønsker derfor ikke å oppheve bestemmelsen, men å gjøre enkelte endringer for å begrense mulighetene for misbruk.

1.2 Forslag til endringer

For å begrense mulighetene for misbruk av ordningen, foreslår Arbeidsdepartementet at det skal framgå tydelig av forskriften at det er et krav til at arbeidet som skal utføres krever kvalifikasjoner og at UDI skal kunne avslå søknader på bakgrunn av mangler ved HMS-attesten eller skatteattesten. I tillegg foreslår departementet at UDI skal kunne gi nærmere retningslinjer om bestemmelsen.

Formålet med bestemmelsen er rekruttering av kvalifisert arbeidskraft. Det er dermed en forutsetning at arbeidet som skal utføres krever kvalifikasjoner, enten formelle kvalifikasjoner eller realkompetanse. Dette vilkåret framkommer ikke av forskriften, men følger forutsetningsvis av at kravet til lønn er satt til 500 000. Arbeidsdepartementet mener innføring av et krav knyttet til arbeidet som skal utføres, vil hindre at tillatelse gis til arbeidstakere uten kvalifikasjoner. I selve formuleringen av vilkåret er det viktig at det ikke blandes sammen med kravene til kompetanse som faglært og spesielle kvalifikasjoner i utlendingsforskriften § 6-1 første ledd. Etter § 6-1 er det krav til søkerens kvalifikasjoner, mens det i § 6-2 stilles krav til arbeidsoppgavene som skal utføres. Vi ber om høringsinstansenes innspill til formuleringen.

Departementet ønsker at UDI skal gi nærmere retningslinjer om hvordan kravet skal forstås. Bestemmelsen vil som regel være aktuell for næringer som generelt sett har høyt lønnsnivå, slik som innenfor høyteknologiske bedrifter, IKT-bransjen og olje- og gassnæringen. Innenfor disse næringene vil det også være naturlig at arbeidet krever høyere kvalifikasjoner. Samtidig vil bransjer som dagligvare, renhold og restauranter normalt falle utenfor.

Etter Arbeidsdepartementets oppfatning vil innføringen av dette vilkåret ikke kreve noe merarbeid for arbeidsgiverne, og det vil heller ikke medføre noen begrensning for de seriøse aktørene. Arbeidsgiveren skal i arbeidstilbudet informere om hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres. Det må av denne beskrivelsen fremgå hvilke kvalifikasjoner som kreves. I disse sakene vil det som oftest være klart for Utlendingsdirektoratet at stillingen krever kvalifikasjoner, og vilkåret bør dermed ikke medføre lengre saksbehandlingstid.

Arbeidsdepartementet mener i tillegg det er nødvendig at det framgår uttrykkelig av forskriften at UDI skal kunne avslå søknader på bakgrunn av mangler ved HMS-attesten eller skatteattesten, som arbeidsgiver er pålagt å fremlegge, jf. forskriftens § 6-8. Kravene til arbeidsgiverne er hentet fra regelverket om offentlige anskaffelser. Departementet mener derfor det er naturlig å innføre de samme sanksjonsmulighetene som i anskaffelsesregelverket.

Forskriften om offentlige anskaffelser er delt opp i anskaffelser som er over eller under EØS-terskelverdiene, se forskriftens del II og del III. Det er like avvisningsregler for begge typen anskaffelser. Det følger av forskriften at oppdragsgiver skal avvise leverandører som har unnlatt å levere skatteattest og HMS-egenerklæring. Videre har oppdragsgiver rett til å avvise leverandører som ikke har oppfylt sine forpliktelser til å betale skatter, avgifter, eller trygdeavgifter i samsvar med lovbestemmelser i den staten der de er etablerte eller i Norge, jf. forskriftens § 11-10 annet ledd bokstav e og f og § 20-12 annet ledd bokstav e og f. Det følger av veilederen til reglene om offentlige anskaffelser at forholdsmessighetsprinsippet tilsier at forsømmelsen må være av en viss størrelse for å begrunne avvisning. Denne forholdsmessigheten bør også gjelde etter utlendingsforskriften.

Departementet mener disse presiseringene vil gjøre det vanskeligere å misbruke bestemmelsen, samtidig som den ikke medfører noen begrensninger for seriøse arbeidsgivere.

1.3 Forslag til endringer i utlendingsforskriften § 6-2 og § 6-8

Forslag til § 6-2 første ledd bokstav b:
Arbeidstilbudet gjelder arbeidsoppgaver som krever kvalifikasjoner og er gitt av en arbeidsgiver som fyller vilkårene i § 6-8. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Forslag til nytt annet ledd i § 6-8:
Søknader fra arbeidsgivere som ikke har oppfylt sine forpliktelser til å betale skatter, avgifter, eller trygdeavgifter i samsvar med lovbestemmelser i den staten der de er etablere eller i Norge, kan avslås, jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 11-10 annet ledd bokstav e og f og § 20-12 annet ledd bokstav e og f. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Gjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd, osv.

 

2. Forslag til endring av lengden på tillatelsen til tjenesteytere
2.1 Bakgrunn

Etter utlendingsloven § 24 og utlendingsforskriften § 6-13, kan tjenesteytere få oppholdstillatelse i til sammen fire år. Det er blant annet vilkår om at tjenesteyteren må ha kompetanse som faglært, jf. forskriftens § 6-1, og krav til norske lønns- og arbeidsvilkår.

Ansatte i internasjonale selskaper som søker om oppholdstillatelse etter § 6-13, kan få en bekreftelse på at de har innlevert en fullstendig utfylt søknad og kan starte og arbeide mens søknaden er til behandling, jf. forskriftens § 10-4 første ledd og § 1-3 første ledd bokstav d.

Arbeidsdepartementet har fått tilbakemeldinger fra deler av næringslivet om at lengden på oppholdstillatelsene for tjenesteytere ikke møter næringslivets behov for arbeidskraft. Mange kontrakter varer i mer enn fire år slik at arbeidstakerne ikke kan følge hele prosjektet. Dette medfører behov for opplæring av nye medarbeidere underveis. I tillegg må arbeidsgiverne finne nye prosjekter til de ansatte som skal flyttes videre når tillatelsen utløper. Systemet oppleves dermed lite fleksibelt. Fireårsregelen medfører også at tjenesteytere som har opparbeidet seg kompetanse i Norge, ikke kan bidra med denne kompetansen senere når de fire årene er oppbrukt. Departementet har videre mottatt ønsker om at ordningen med tidlig arbeidsstart må kunne benyttes av tjenesteytere som har levert en fullstendig søknad om oppholdstillatelse.

På bakgrunn av disse innspillene har departementet vurdert om tillatelse til tjenesteytere bør kunne gis i mer enn fire år, og om det skal være mulig for tjenesteytere å kunne få oppholdstillatelse i flere perioder etter en karantenetid utenfor Norge. Departementet har videre vurdert om alle tjenesteytere bør omfattes av ordningen med tidlig arbeidsstart, men departementet vil ikke foreslå å utvide denne ordningen.

2.2 Forslag til endringer

Det følger av Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) s. 177 at oppholdstillatelsen til tjenesteytere skal være en tidsbegrenset tillatelse som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Bakgrunnen er at tjenesteyternes tilknytning til Norge er knyttet til kontrakten som skal utføres. Når kontrakten er oppfylt, er forutsetningen at tjenesteyterne skal returnere til hjemlandet. Det er ikke fastsatt noen grense i loven for hvor lang tid en slik tillatelse kan gis for.

I forskriften er det fastsatt at tillatelsen kan gis i til sammen fire år. Dette var også regelen etter utlendingsforskriften fra 1990. Arbeidsdepartementet ønsker å legge til rette for at utenlandske oppdragstakere skal kunne utføre kontrakter i Norge uten å måtte skifte ut arbeidstakerne etter fire år. Etter departementets syn er det heller ikke grunn til å nekte arbeidstakere å yte tjenester i Norge fordi de tidligere har arbeidet i Norge som tjenesteyter i inntil fire år. Arbeidsdepartementet foreslår derfor å utvide antall år som tillatelse kan gis og åpne for at tillatelse kan gis flere ganger etter opphold en viss tid utenfor landet.

Et alternativ er å la oppholdstillatelsen ha samme varighet som kontrakten. Et problem vil da være hvor lenge tillatelsen skal gjelde dersom kontrakten ikke har noen sluttdato. Det kan være for eksempel være avtalt at kontrakten varer til den blir sagt opp av en av partene. Departementet mener at en oppholdstillatelse ikke kan gis uten utløpsdato. Arbeidsdepartementet foreslår at en tillatelse skal kunne gis for seks år og at en ny tillatelse kan gis etter to års opphold utenfor landet.

Det er ikke grunn til å tro at en slik utvidelse fra 4 til 6 år vil resultere i en vesentlig økt saksinngang. Tallene for 2010 og 2011 viser at antallet tillatelser til tjenesteytere har økt betydelig. Denne økningen har kommet uavhengig av en regelverksendring. Utlendingsdirektoratet forventer at den videre utviklingen i antall søknader vil bli endret i takt med den næringspolitiske utviklingen mer generelt, nasjonalt og internasjonalt.

2.3 Forslag til bestemmelse

§ 6-13 første ledd skal lyde:

       Ansatte i en utenlandsk virksomhet som har inngått kontrakt med en oppdragsgiver om å yte tjenester av begrenset varighet, kan få oppholdstillatelse i til sammen seks år. Ny tillatelse kan gis etter to års opphold utenfor Norge.

 

3. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for kortvarige legevikariater § 1-1

Utlendingsdirektoratet har erfaring med at det er en viss tilstrømming av leger som har vikariater/engasjementer av kortere varighet ved norske sykehus.  Noen ganger er de av svært kort varighet, for eksempel en til to uker. Arbeidsforholdet er ofte avsluttet før søknaden er ferdigbehandlet i UDI, og blir dermed avslått i henhold til regelverket, jf utlendingsloven § 23 (1) d. 

Departementet foreslår at leger med kortere arbeidsforhold enn tre måneder kan unntas fra kravet om oppholdstillatelse.  Det er et vilkår at legen har autorisasjon helsepersonelloven og at legen er ansatt i norsk virksomhet.

Forslag til § 1-1 nytt fjerde ledd:

”Utlendinger som er tilbudt arbeid som lege, jf helsepersonelloven § 48 første ledd, bokstav n) i inntil tre måneder i en norsk virksomhet, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse."

Nåværende femte og etterfølgende ledd rykker ned.

 

4. Unntak fra kravet til tidligere inntekt ved familieinnvandring med personer som har fått oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende, jf. utlendingsforskriften § 10-9

I forbindelse med ikrafttredelsen av den nye utlendingsloven og -forskriften ble det innført nye og strengere regler om krav til sikret underhold i familieinnvandringssaker, jf forskriftens § 10-8.  Etter forskriftens § 10-9 må referansepersonen dokumentere at vedkommende i henhold til siste ligningsoppgjør hadde en slik inntekt som § 10-8 krever. Personer som har fått oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende, jf. utlendingsloven § 25, kan i henhold til disse reglene ikke etablere seg i Norge sammen med familien før ligningsoppgjøret foreligger. For selvstendig næringsdrivende vil ligningsoppgjøret i tillegg foreligge noen måneder senere enn for ordinære lønnsmottakere. Etter tidligere regelverk ble det kun stilt krav om underhold for den tiden søknaden gjaldt for familiegjenforening med selvstendig næringsdrivende.

I forskriftens § 10-9 tredje ledd bokstav f er det gjort unntak fra kravet til tidligere inntekt der referansepersonen har tillatelse som faglært etter forskriftens § 6-1, som spesialist etter forskriftens § 6-2 og for en del andre grupper som er nevnt i § 9-6.

Departementet mener at det ikke er noen grunn til å behandle personer som får oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende strengere enn de referansepersonene som er nevnt i § 10-9 tredje ledd bokstav f, og foreslår at selvstendig næringsdrivende etter forskriften § 6-18 tas inn der.

Forslag til § 10-9 tredje ledd bokstav e):

e)	Referansepersonen har tillatelse etter § 6-1 første ledd (faglært på grunnlag av kompetanse), § 6-2 (spesialist på grunnlag av lønnstilbud), eller § 6-18 (selvstendig næringsdrivende).

 

5. Søknad på vegne av arbeidstakers familie, jf. utlendingsforskriften § 10-3

Etter utlendingsforskriften § 10-3 kan arbeidsgivere eller oppdragsgivere søke om oppholdstillatelse på arbeidstakerens vegne dersom det foreligger en skriftlig fullmakt om dette fra arbeidstakeren.  Arbeidsgivere og arbeidsinnvandrere har foreslått at regelen bør omfatte arbeidstakerens familie. Dersom Norge skal være et attraktivt land for arbeidssøkere med gode kvalifikasjoner, er det nødvendig å ha ordninger som sikrer at utenlandske arbeidstakere raskest mulig får etablert seg i landet sammen med den nærmeste familien. 

Noen typer søknader om familiegjenforening krever mer utredning før det er klart at tillatelse kan gis, og det er derfor en fordel at dokumentasjonen går gjennom utenriksstasjonen som kan foreta en grundigere kontroll av dokumentasjonen. UDIs erfaring viser at det er lite misbruk av familieinnvandringsreglene når det gjelder arbeidsinnvandrere. Eventuelt misbruk vil kunne avdekkes under søknadsbehandlingen og ved personlig oppmøte ved effektuering av vedtak. 

For å oppnå raskere saksgang av familiens søknader foreslår departementet at arbeidsgiveren skal kunne søke om oppholdstillatelse på vegne av familien. Departementet antar at dette ikke vil ha noen vesentlig betydning for nettoinnvandringen til Norge. Arbeidsgiveren bør ha fullmakt fra familiemedlemmene fordi det ikke foreligger noe kontraktsforhold mellom arbeidsgiveren og arbeidstakerens familie. Forsaget endrer ikke familiens mulighet til å reise inn i landet mens søknaden er til behandling. Dette reguleres av forskriftens § 10-1.

Forslag til § 10-3 første ledd:

”Arbeidsgivere, jf. § 6-9, og oppdragsgiver, jf. § 6-16, kan fremme søknad om oppholdstillatelse fra riket på vegne av arbeidstakere eller utsendte arbeidstakere og nærmeste familiemedlemmer som faller inn under lovens §§ 40-42, forutsatt at det foreligger skriftlig fullmakt.”

 

6. Forslag til ny lovbestemmelse om internasjonale selskaper
6.1 Bakgrunn

Arbeidsinnvandringsmeldingen pekte på at det var ønskelig å lage et enklere regelverk med færre kategorier for oppholdstillatelser etter loven. Dette ble fulgt opp i utlendingsloven, hvor oppholdstillatelse kan gis

-          til personer med arbeidsgiver i landet, jf. § 23,

-          til utsendte arbeidstakere, jf. § 24,

-          til selvstendig næringsdrivende, jf. § 25, eller

-          for studier og for vitenskapelig, religiøst eller kulturelt formål, jf. § 26.

Det er ikke gitt en egen lovbestemmelse om rett til oppholdstillatelse for ansatte i internasjonale selskaper. Ansatte i internasjonale selskaper anses enten å skulle arbeide for en arbeidsgiver i landet eller for å være utsendte medarbeidere. Hvilken bestemmelse tillatelsen blir gitt etter avhenger av arbeidstilbudet som fremlegges. Ofte vil det være hvor lønnen utbetales fra, som avgjør hvilken tillatelse som gis. Hvis lønnen utbetales fra Norge, anses vedkommende å arbeide for en arbeidsgiver i Norge.

Dersom tillatelsen gis på bakgrunn av arbeid for en arbeidsgiver i Norge, jf. § 23, vil søkeren få en tillatelse for tre år som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tillatelsen er knyttet til en type arbeid og vedkommende vil ha mulighet til å bli i landet og lete etter nytt arbeid ved arbeidsløshet.

Dersom søkeren får tillatelse som utsendt arbeidstaker, jf. § 24, kan tillatelsen gis i inntil fire år. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse og den er knyttet opp mot et bestemt oppdrag. Dette innebærer at vedkommende må reise hjem igjen ved arbeidsløshet.

Det er flere bestemmelser i utlendingsforskriften knyttet til ansatte i internasjonale selskaper. De er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for bedriftsintern opplæring i inntil tre måneder. Ansatte i internasjonale selskaper som søker om tillatelse som utsendt arbeidstaker eller praktikant/trainee, har rett til å starte arbeidet når de har levert en fullstendig utfylt søknad. 

I de nyere handelsavtalene som Norge inngår, er tilgang til det norske arbeidsmarkedet et stadig viktigere tema. Folkerike nasjoner ønsker at deres borgere skal kunne levere tjenester i Norge. Norge har påtatt seg forpliktelser knyttet til såkalte intra corporate transferees, ICT. Fordi det ikke er noen egen bestemmelse for disse i utlendingsloven, er det vanskelig å se hvor langt forpliktelsene rekker og hvilke konsekvenser nye forpliktelser vil kunne medføre.

Arbeidsdepartementet vurderer om oppholdstillatelse for ansatte i internasjonale selskaper bør reguleres i en egen lovbestemmelse.

6.2 Internasjonale eller multinasjonale selskap?

Et internasjonalt selskap er et selskap som er etablert i minst to land. Det skal lite til for at dette kravet blir oppfylt. Departementet er usikker på om bestemmelsen bør gjelde internasjonale eller multinasjonale selskap. I handelsavtalene er Norge bundet til å gi rettigheter til ansatte i internasjonale selskaper.  Alle øvrige bestemmelser i utledningsregelverket er knyttet til internasjonale selskaper. Det er ingen bestemmelser knyttet til multinasjonale selskaper. Dette taler etter departementets oppfatning for at det bare bør være krav til at selskapet er etablert i minst to land. Vi ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet.

I det følgende omtales selskapet som internasjonalt.

6.3 Hvem er ansatt i et internasjonalt selskap?

Den situasjonen departementet ønsker å regulere er der arbeidstakeren allerede er ansatt i et internasjonalt selskap og ønsker å arbeide i det samme selskapet i Norge. Arbeidssøkere som tilbys arbeid i et internasjonalt selskap i Norge uten at de allerede har et ansettelsesforhold i bedriften, faller således utenfor. Departementet ser ikke at det er behov for ulike regler for ansatte i norske og internasjonale selskaper når det er nyansettelser. Forslaget vil dermed innebære en begrensning i gjeldende rett.

Arbeidsdepartementet foreslår å stille vilkår om at søkeren har arbeidet for selskapet i minst ett år. Dette bør fremgå av loven.

6.4 Vilkårene for tillatelse

Departementet foreslår at tillatelse til ansatte i internasjonale selskaper skal gis etter de samme vilkårene som tillatelse etter lovens §§ 23 og 24. Dette innebærer krav til:

-          at søkeren må være fylt 18 år

-          at lønns- og arbeidsvilkår er ikke dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen

-          det foreligger et konkret tilbud om heltidsarbeid

-          søkeren må være omfattet av kvoten for spesialister og faglærte

De nærmere vilkårene for tillatelsen må fremgå av en egen forskriftsbestemmelse, se nedenfor.

6.5 Utkast til lovbestemmelse 

§ 24A Oppholdstillatelse til ansatte i internasjonale selskaper

En ansatt i et internasjonalt selskap kan få oppholdstillatelse for å arbeide for dette selskapet når følgende vilkår er oppfylt:

a)      Søkeren er fylt 18 år

b)      Lønns- og arbeidsvilkår er ikke dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik tariffavtale eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke.

c)      Det kan ikke skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området til oppdraget. Unntak gjelder dersom utlendingen i medhold av internasjonale avtaler som Norge er bundet av, har rett til oppholdstillatelse for å utføre arbeid. Kongen kan i forskrift fastsette at utlendinger som er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner, skal kunne få oppholdstillatelse uten en individuell vurdering av om det kan skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.

d)     Søkeren må ha vært ansatt i det internasjonale selskapet i minst ett år.

e)      Det foreligger et konkret tilbud om arbeid for selskapet i Norge. Arbeidstilbudet skal som hovedregel gjelde heltidsarbeid, men unntak kan gjøres etter en konkret vurdering av stillingens art.

Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift, herunder om vilkår for og innholdet av oppholdstillatelsen og om tillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

 

7. Forslag til forskriftsbestemmelse til lovens § 24A

Arbeidsdepartementet foreslår at de øvrige vilkårene for tillatelse, slik som kravet til arbeidstakerens kompetanse, lengden av tillatelsen og om tillatelsen skal danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, reguleres i en egen forskriftsbestemmelse i kapittel 6.

7.1 Kravet til arbeidstakerens kompetanse

Det internasjonale selskapet bør ha mulighet for å benytte kvalifisert arbeidskraft der de har behov for den og sende sine ansatte som traineer innad i selskapet. I dag er tillatelse til faglærte traineer regulert etter §§ 23 og 24. Tillatelse til ufaglærte praktikanter gis etter lovens § 26 og forskriftens § 6-21.

Departementet mener regelverket vil bli mer oversiktlig dersom tillatelse til ansatte i internasjonale selskaper gis etter samme forskriftsbestemmelse, uavhengig av kompetansen. Samtidig gis personer med kompetanse som faglært større rettigheter, slik som retten til å starte arbeidet før søknaden er ferdig behandlet. Disse rettighetene er det ikke naturlig at skal omfatte ufaglærte. Arbeidsdepartementet mener derfor denne bestemmelsen bare skal omfatte personer som minst har kompetanse som faglært.

7.2 Innholdet i tillatelsen

Departementet har vurdert hvor lang tid en tillatelse til ansatte i internasjonale selskaper bør kunne gis for og om den bør danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Ifølge lovens § 23 kan Kongen gi nærmere bestemmelser om retten til permanent opphold. I henhold til forskriften gis faglærte arbeidstakere og spesialister rett til permanent opphold, men ikke ufaglærte sesongarbeidstakere og ufaglærte russiske borgere. Det følger av lovens § 24 at utsendte arbeidstakere ikke får rett til permanent opphold, selv om det er et vilkår for slik tillatelse at arbeidstakeren har kompetanse som faglært. Bakgrunnen for dette skillet er relatert til arbeidstakerens tilknytning til landet. Utsendte arbeidstakere er tilknyttet Norge gjennom en kontrakt og har et midlertidig perspektiv på arbeidet i Norge.

Ansatte i internasjonale selskaper kan falle imellom disse gruppene. Noen vil ha et midlertidig perspektiv, mens andre kan ha et mer varig perspektiv.  Dersom tillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, vil det stille tjenesteytere i internasjonale selskaper bedre enn andre tjenesteytere. Tilsvarende vil ansatte i internasjonale selskaper som kunne fått en tillatelse etter faglært-bestemmelsen, miste sin rett til permanent opphold hvis bestemmelsen ikke danner grunnlag for dette.

Ettersom bestemmelsen skal gjelde for personer som allerede er ansatt i et internasjonalt selskap i utlandet, legger departementet til grunn at det vil være få som kan anses for å ha en arbeidsgiver i Norge. Arbeidsdepartementet foreslår at tillatelsen til ansatte i internasjonale selskaper ikke skal danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

7.3 Unntak fra kravet om arbeidsmarkedsmessig vurdering.

Arbeidsdepartementet foreslår at det gjøres unntak fra kravet om arbeidsmarkedsmessig vurdering. Dette er også gjort for tjenesteytere, jf. forskriftens § 6-13, og for ansatte i internasjonale selskaper som borgere av land som er medlem i WTO, jf. § 6-1 femte ledd og § 6-2 femte ledd.

 

7.4 Øvrige vilkår for tillatelse

I tillegg til de vilkårene som er drøftet ovenfor, mener Arbeidsdepartementet at følgende vilkår må gjelde:

-          Det må foreligge godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet i yrker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov eller forskrift

-          Tillatelsen må være knyttet til arbeidet i det internasjonale selskapet

 

7.5 Forslag til ny forskriftsbestemmelse

§ 6-x Oppholdstillatelse til ansatte i internasjonale selskaper

Det er et vilkår for oppholdstillatelse til ansatte i internasjonale selskaper at det foreligger godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet i yrker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov eller forskrift.

Det kan gis tillatelse selv om det konkrete tilbudet om heltidsarbeid ikke er sammenhengende, jf. lovens § 24A. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.

Det gjøres unntak fra kravet om at det ikke kan skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området til oppdraget, jf. lovens § 24A første ledd bokstav c.

Tillatelsen gjelder arbeid for det internasjonale selskapet i Norge. Tillatelsen kan gis i til sammen 6 år med mindre noe annet følger av internasjonale avtaler som Norge er bundet av. Ny tillatelse kan gis etter to år utenfor Norge. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

7.6 Endringer i andre bestemmelser

Det følger av forskriftens § 6-1 femte ledd og § 6-2 femte ledd at det skal gjøres unntak fra kravet til arbeidsmarkedsmessige vurderinger for WTO-borgere ansatt i internasjonale selskaper. Dersom det innføres en egen bestemmelse om oppholdstillatelse til ansatte i internasjonale selskaper, og det her gjøres et generelt unntak fra kravet til arbeidsmarkedsmessig vurdering, vil dette oppfylle Norges forpliktelser. § 6-1 femte ledd og § 6-2 femte ledd kan derfor oppheves.

 

8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene innebærer ingen administrative konsekvenser. Nye hjemler vil kreve endringer i utlendingsforvaltningens datasystemer. Erfaringsmessig krever det en del ressurser. Disse ressursene vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Vi ber om at høringssvaret sendes Arbeidsdepartementet innen 17. august 2012.

 

Med hilsen
Rune Solberg (e.f.)
ekspedisjonssjef

                                                                                          Henriette Munkebye
                                                                                          avdelingsdirektør