Pressemelding fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

Beregningsutvalget la 20. februar 2012 fram en foreløpig utgave av sin hovedrapport foran årets inntektsoppgjør. Utvalget presenterer nå den endelige utgaven av rapporten. Rapporten gir oversikt over utviklingen i de senere år i lønninger, inntekter, priser og konkurranseevne. Utvalget presenterer dessuten en prognose for konsumprisveksten fra 2011 til 2012. Rapporten inneholder også korte beskrivelser av utsiktene for internasjonal og norsk økonomi.

Siden februar er det innarbeidet ny statistikk og annet materiale, bl.a. tall for lønnsutviklingen for kvinner og menn og for lønn etter utdanning. Dessuten legges det fram statistikk som kaster lys over fordelingen av inntekt for personer. 
 

Last ned rapport:

• Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2012 – endelig rapport (pdf) 
  – finnes også i word-format 
  

 

Hovedpunkter i rapporten

Utvalget anslår veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2010 til 2011 for ansatte i de største forhandlingsområdene1 til 4,3 prosent. For lønnstakere under ett anslår utvalget lønnsveksten til 4,2 prosent.  

Lønnsoverhenget til 2012 i de største forhandlingsområdene anslås¹ i gjennomsnitt til 1,0 prosent. Dette er 0,9 prosentpoeng lavere enn til 2011. 

Gjennomsnittslønnen for administrerende direktører i næringsvirksomhet steg med 3,8 prosent fra september/oktober 2010 til samme tidspunkt i 2011, mot 4,9 prosent året før. For ledere av små foretak i næringsvirksomhet var lønnsveksten 3,7 prosent eller 0,6 prosentpoeng høyere enn året før. Toppledere i offentlig sektor økte gjennomsnittslønnen med 5,1 prosent fra oktober/desember 2010 til samme tidspunkt i 2011, mot 4,6 prosent året før.

Lønnsforskjellene økte svakt fra 2010 til 2011. Over en noe lengre periode har lønnstakere med de høyeste lønningene økt sin andel av samlet lønnssum, mens lønnstakere med lavere og midlere lønninger har fått sin andel redusert.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i gjennomsnitt ble svakt redusert fra 2010 til 2011 i følge lønnsstatistikken og utvalgets beregninger. For de fleste store forhandlingsområdene var det enten reduksjon eller stabilitet i forskjellene. Kvinners gjennomsnittlige lønn utgjorde 85,3 prosent av menns i 2011 mot 85,0 prosent i 2010.  For heltidsansatte utgjorde kvinners lønn 87,2 prosent av menns både i 2010 og 2011.

Utvalget anslår nå en konsumprisvekst på om lag 1 prosent i 2012. Blant annet som følge av utsikter til lavere strømpriser i 2012 er anslaget på prisveksten blitt redusert i forhold til utvalgets foreløpige rapport i februar. I 2011 var prisveksten 1,2 prosent. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2012 er blant annet knyttet til utviklingen i energiprisene, som ofte svinger sterkt gjennom året. Det er også stor usikkerhet knyttet til kronekursen.

Beregningsutvalget presenterer flere tallfestede indikatorer for å beskrive norsk næringslivs konkurransesituasjon internasjonalt. Flere av disse komponentene og særlig kostnadsindikatorer, peker i retning av en svekket situasjon for norske bedrifter de siste årene. Dette bildet står noe i motsetning til resultatene når det gjelder sysselsetting og faktisk produksjonsutvikling i Norge sammenliknet med i andre land. Mens en rekke aggregerte indikatorer for Norge fremstår som bedre enn for mange andre land så langt, innebærer det høye kostnadsnivået at bedriftenes konkurranseevne framover kan være usikker i deler av økonomien.

Gjennomsnittlige timelønnskostnader for ansatte i industrien i Norge i 2011 var anslagsvis 54 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta. For industriarbeidere alene anslås de norske timelønnskostnadene å ligge 56 prosent over handelspartnerne i EU.

Inntektsulikheten i yrkesbefolkningen økte noe fra 2009 til 2010. Det skyldes i hovedsak at kapitalinntektene økte fra 2009 til 2010. Sett over en lengre periode er fordelingen av samlet inntekt i yrkesbefolkningen sterkt preget av svingningene i utbyttene. Medregnet utbytte er ulikheten mindre i 2010 enn i 2000, og om lag på linje med ulikheten i årene 1997 til 1999.

---

 

¹ Omfatter ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene.

 

Vedlegg

 

Tabell 1. Årslønnsvekst fra 2010 til 2011 og lønnsoverheng til 2012 i noen forhandlingsområder

	Lønnsvekst i prosent fra 2010 til 2011	Lønnsoverheng i prosent til 2012
Industriarbeidere i NHO-bedrifter	4,4	1,3
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter	4,7	1,8
NHO-bedrifter i industrien i alt	4,6	-
Ansatte i Virke-bedrifter i varehandel	3,6	1,0
Finanstjenester	4,9	1,3
Statsansatte	4,2	1,1
Kommuneansatte	4,3	0,8
Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene	4,1	1,2
Ansatte i helseforetakene	4,0	0,8

 

 

Tabell 2. Gjennomsnittslønn¹ per september/oktober 2010 for administrerende direktører² og ledere³ av små foretak i enkelte næringer. Lønnsvekst fra året før i prosent.

	Administrerende direktører			Ledere av små foretak
	Lønnsvekst	Lønnsnivå	Antall i utvalget 2011	Lønnsvekst	Lønnsnivå	Antall i utvalget 2011
Industri	8,7	999 600	1 066	6,4	595 200	717
Bygg- og anleggsvirksomhet	1,1	742 800	674	2,1	572 400	998
Varehandel	0,3	729 600	2 930	1,0	466 800	7 058
Samferdsel	3,9	898 800	468	3,5	560 400	345
Hotell- og restaurantvirksomhet	÷3,0	500 400	543	-	-	-
IKT	5,6	1 088 400	918	11,9	780 000	290
Finanstjenester	16,4	1 676 400	645	-	-	-
Forretningsmessig tjenesteyting	5,6	842 400	337	3,9	573 600	336
Alle næringer	3,8	850 800	11 673	3,7	536 400	13 690

¹          Månedslønn ekskl. overtid*12. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus.
²          Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte.
³          Ledere av små foretak med færre enn 10 ansatte.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken.

 

 

Tabell 3. Gjennomsnittlig årslønnfor kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder.

	2010	2011
Industriarbeidere i NHO-bedrifter	88,4	89,2
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter	79,4	79,5
HSH-bedrifter i varehandel	85,9	84,9
Hotell- og restaurantvirksomhet i NHO-området	94,4	94,6
Finanstjenester	73,4	73,4
Statsansatte	91,2	91,7
Kommuneansatte	91,8	91,5
-       Undervisningspersonell i kommunene	96,9	97,0
Helseforetakene i Spekter	81,5	82,2
Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene	95,1	96,0

 

Kontakt  

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå, tlf. 488 82 950 eller e-post: adne.cappelen@ssb.no.