Etnisk diskriminering

Alle skal ha samme rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn. Diskrimineringsloven gir et vern mot etnisk diskriminering. 

Myndighetene har en handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009 – 2012 og denne gjennomgås årlig ved statusrapporteringer. Planen er forlenget ut 2013 og har blitt evaluert av Norsk Institutt for by- og regionforskning.

Det er et mål å integrere arbeidet for å fremme likestilling og motvirke etnisk diskriminering på alle politikkområder og forvaltningsnivå. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har en pådriverrolle i dette arbeidet. Alle departementer har imidlertid et selvstendig ansvar for å fremme likestilling og motvirke diskriminering på sine ansvarsområder.

 

FNs rasediskrimineringskonvensjon 

FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering forbyr diskriminering på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.

Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 21. desember 1965 og trådte i kraft i januar 1969. Norge ratifiserte konvensjonen 6. august 1970, uten forbehold. Konvensjonen er inkorporert i norsk lov gjennom diskrimineringsloven (lov 3. juni 2005 nr. 33). Per 16. oktober 2013 hadde 176 stater sluttet seg til konvensjonen. Statenes gjennomføring av FNs rasediskrimineringskonvensjon overvåkes av FNs rasediskrimineringskomité, som består av uavhengige eksperter.

Diskrimineringsloven

Diskrimineringsloven forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering. Loven gjelder på alle samfunnsområder, med unntak av familieliv og andre personlige forhold. Arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering innenfor sin virksomhet. I tillegg skal de redegjøre for iverksatte og planlagte likestillingstiltak (aktivitets- og rapporteringsplikten) Offentlige myndigheter har også aktivitetsplikt innenfor sine områder. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal føre tilsyn med og medvirke til at loven overholdes.

Stortinget har behandlet Prop. 88L (2012-2013)  Ny diskrimineringslovgivning, som innebærer endringer og harmonisering av diskrimineringslovgivningen. Den nye diskrimineringsloven om etnisitet viderefører gjeldende rett, og innfører en rett for arbeidstakere som føler seg diskriminert til å få vite lønnen og kriteriene for fastsettelse av lønn til navngitte kollegaer. 

Likestillings- og diskrimineringsombudet og -nemnda

Likestillings- og diskrimineringsombudet skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder.
Ombudet håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en pådriver for likestilling og mangfold. Alle som mener seg diskriminert kan legge fram saken for ombudet, som vil be om opplysninger fra begge parter, foreta en objektiv vurdering av saken og avgi en uttalelse om hvorvidt diskriminering har foregått.
Likestillings- og diskrimineringsnemnda behandler klager på Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelser og vedtak.


Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering

I april 2009 ble Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009–2012 lagt frem. Formålet med tiltakene i planen er å bekjempe den diskriminering som særlig innvandrere og deres barn, samer og nasjonale minoriteter kan oppleve. Et av hovedmålene med planen er å bidra til en god implementering av  aktivitets- og rapporteringspliktene i diskrimineringslovgivningen. Et annet hovedmål er å øke kunnskapen om art, omfang og årsaker til diskriminering for å kunne sette i verk mer treffsikre tiltak.
I planperioden samarbeider departementet med de åtte hovedorganisasjonene i arbeidslivet om felles tiltak som inngår i planen for å bekjempe diskriminering i arbeidslivet.
Planen har en rekke tiltak innenfor arbeidsliv, offentlig tjenesteyting, boligmarked, barnehage/skole/utdanning og på diskriminering ved utesteder.

Plikt til aktivt likestillingsarbeid
Diskrimineringsloven har regler om plikt til aktivt likestillingsarbeid for arbeidsgivere, offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner.

Formålet med plikten til aktivt likestillingsarbeid er å skape bevisstgjøring gjennom vedvarende egenaktivitet og dermed forebygge diskriminerende praksiser og organisasjonsstrukturer.

Aktivitetsplikten for arbeidsgivere omfatter blant annet rekruttering, lønns og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Plikten er generelt utformet og gir ikke pålegg om bestemte tiltak. Det er opp til hver enkelt virksomhet å vurdere hva som er relevante tiltak, ut fra egne utfordringer. Arbeidsgiverne skal rapportere om gjennomførte og planlagte tiltak i årsberetning eller årsbudsjett.
Likestillings- og diskrimineringsombudet kan etter klage og etter eget initiativ kontrollere om redegjørelsene tilfredsstiller lovens krav.


Likestillings- og diskrimineringsombudet og de tre regionale sentrene for likestilling og mangfold har en viktig rolle i arbeidet med å gi råd og veiledning om aktivitets- og rapporteringsplikten.

Sist oppdatert: 01.10.2014