Rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn

Regjeringen vil styrke likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern for alle. Et samfunn uten diskriminering er en forutsetning for likestilling og like muligheter. Det krever et sterkt og tydelig lovverk som hindrer diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn.

Arbeidet for å fremme likestilling og motvirke diskriminering skal integreres på alle politikkområder og forvaltningsnivå. Kultur- og likestillingsdepartementet har en samordningsrolle i dette arbeidet. Alle departementer har imidlertid et selvstendig ansvar for å fremme likestilling på sine områder.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har ansvaret for å følge opp direktoratsoppgaver knyttet til arbeidet med å motvirke diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn.

FNs rasediskrimineringskonvensjon

FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering forbyr diskriminering på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.

Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 21. desember 1965 og trådte i kraft i januar 1969. Norge ratifiserte konvensjonen 6. august 1970, uten forbehold. Konvensjonen er inkorporert i norsk lov gjennom likestillings- og diskrimineringsloven. Statenes gjennomføring av FNs rasediskrimineringskonvensjon overvåkes av FNs rasediskrimineringskomité, som består av uavhengige eksperter.

Likestillings- og diskrimineringsloven

Likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft 1. januar 2018.  Loven forbyr direkte og indirekte diskriminering blant annet på grunn av etnisitet (herunder nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk), religion og livssyn. Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering. Loven gjelder på alle samfunnsområder, men håndheves ikke i familielivet og andre personlige forhold.

Likestillings- og diskrimineringsloven har også regler om plikt til aktivt likestillingsarbeid. Arbeidsgivere, offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling og mot diskriminering.

Diskrimineringsombudsloven

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) skal arbeide for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder. Alle kan ta kontakt med Ombudet for rettledning om likestillings- og diskrimineringslovgivningen. Ombudet kan også bringe saker inn for Diskrimineringsnemnda.

Ombudet fører og tilsyn med at offentlige myndigheter følger FN-konvensjonene om grunnleggende menneskerettigheter.

Diskrimineringsnemnda håndhever klager om brudd på diskrimineringsregelverket. Nemnda har myndighet til å treffe vedtak om pålegg, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Pålegget kan omfatte stansing, retting eller andre tiltak som er nødvendig for å sikre at den diskriminerende handlingen, trakasseringen, instruksen eller gjengjeldelsen opphører og hindre gjentakelse.

Nemnda kan ilegge oppreising i saker på arbeidslivets område. Nemnda kan også fatte vedtak om erstatning i enkle saksforhold.

Mer informasjon om etnisk diskriminering