Urfolk og minoriteter
Samer og nasjonale minoriteter i Norge skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Samene har status som urfolk i Norge. Jøder, kvener/norskfinner, romanifolk/tatere, skogfinner og rom (sigøynere) har status som nasjonale minoriteter.
Grunnlaget for samepolitikken
Grunnlova § 108 og samelova er grunnlaget for målet regjeringa har om å leggje forholda til rette for at den samiske folkegruppa kan sikre og utvikle språket, kulturen og samfunnslivet sitt.
Grunnlaget for politikken overfor nasjonale minoritetar
Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoritetar i 1999, og denne er ein del av grunnlaget for politikken regjeringa fører overfor denne gruppa.
Hvem er urfolk?
Det finnes ingen generell, internasjonalt akseptert definisjon av begrepet urfolk. Vanlige kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, og at de har bodd i områdene fra langt tilbake og før statens grenser ble fastlagt.
Relaterte tema og innsikt
Aktuelt nå
Ny kunnskap om antisemittisme på nett og sosiale medier i Norge
07.03.2019: Et nytt pilotprosjekt har sett på muligheter for å følge med på antisemittiske ytringer på nett og i sosiale medier, og på hva som kan gjøres for å motvirke denne typen ytringer.
Norge er partner for det internasjonale året for urfolksspråk
13.02.2019: FNs generalforsamling har besluttet at 2019 skal være det internasjonale året for urfolksspråk.
Siste nytt om temaet
Dokumenter
Hjertespråket (NOU 2016:18)
Utvalget har lagt vekt på at samiske språk er truede språk. Det trenges flere språkbrukere for at språkene fortsatt skal være levende språk. Utredningen viser at barns språklæring er nøkkelen til vitalisering av samiske språk.
Handlingsplan for samiske språk
Handlingsplanen for samiske språk skal legge til rette for en bred og langsiktig innsats for samiske språk i Norge. Det er særlig viktig med en innsats for å sikre lulesamisk og sørsamisk som levende språk også for fremtidige generasjoner.