– Vi har hatt altfor lite oppmerksomhet mot forhold som har betydning for den samiske befolkningens helse og livskvalitet

Buorre beaivi. Kjære alle sammen,

Tusen takk for at vi får være her i dag, og takk for nydelig dikt. 

Når jeg taler her i Sametinget, så gjør jeg det i samiske tradisjonelle bosettingsområder hvor vi vil ferdes med varsomhet og respekt.

Det er i takknemlighet og med respekt jeg presenterer stortingsmeldinga om folkehelse og levekår i den samiske befolkninga her i Karasjok.

Bakteppet er alvorlig. Sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no, PDF, 48,3 MB) skriver at fornorskingspolitikken fikk store konsekvenser for samer. Det førte til språk- og kulturtap. Det førte til kunnskapsløshet i befolkninga generelt, og det førte til press på tradisjonelle næringer, og mye mer.

Men de skriver også at avviklingen av fornorskingspolitikken ikke var et absolutt punktum for diskrimineringa. Handlingsmønstre ble videreført. Det samme ble holdninger og samfunnsstrukturer. Det er alvorlig.

Ettervirkningene av fornorskingspolitikken preger fortsatt samiske samfunn og enkeltmennesker.

Samer opplever langt oftere enn andre hatytringer, hverdagsrasisme, diskriminering og mobbing på bakgrunn av hvem de er. Det er uholdbart, og det kan i ytterste konsekvens ødelegge folks liv.

Det er en del av bakteppet når jeg får presentere meldinga her i Sametinget.

For denne meldinga, den handler om folks liv. Folkehelsepolitikken har i lang tid hatt altfor lite oppmerksomhet mot forhold som har betydning for den samiske befolkninga si helse og livskvalitet. Det gjør vi noe med nå.

Sammen må vi forstå utfordringene som den samiske befolkningen har, samtidig som vi skal løfte de unike ressursene og det samiske folkehelseperspektivet inn i den generelle folkehelsepolitikken.

Et overordna mål for regjeringa, det er å redusere sosiale helseforskjeller sånn at alle har mulighet til å leve gode liv, med god helse, og få brukt sine ressurser, utvikle ferdighetene sine og delta i samfunnet.

Det handler om myndiggjøring.

Det handler om frihet.

Og det handler om trygghet.

For enkeltmenneskene og for fellesskapet.

Derfor er denne stortingsmeldinga viktig. Fordi den erkjenner og anerkjenner det som er unikt for vår samiske befolkning.

Og så tar den grep for å innlemme det samiske perspektivet og de samiske ressursene i den nasjonale folkehelsepolitikken.

Men det er også en erkjennelse av at vi må øke kunnskapen – som også sametingspresidenten påpekte – om samers levekår og folkehelse, og det må vi gjøre kontinuerlig.

Forskningsprosjektet Saminor 3 (uit.no), det er i gang, og det arbeidet er vi med på å finansiere og vi følger det med interesse. Andre viktige kunnskapskilder, det er også fylkeshelseundersøkelsene til FHI (fhi.no) og Ungdata (ungdata.no).

Samtidig så tar vi noen grep allerede nå. Derfor presenterer regjeringa seks prioriteringer i meldinga:

  • Vi skal fremme gode levekår i den samiske befolkninga
  • Vi skal inkludere samiske perspektiver i folkehelsepolitikken
  • Vi skal fremme god psykisk helse og livskvalitet, og
  • Sunne levevaner og helsefremmende miljø
  • Vi skal styrke kunnskapen om folkehelse og levekår i den samiske befolkninga, og vi skal
  • Fremme samarbeid over landegrenser

I dag, så skal jeg bruke anledningen til å trekke frem noen hovedpunkter. Hele meldingen, den finner dere på regjeringen.no.

Overordnet så vet vi at:

  • Samiske kvinner og menn rapporterer om mer psykiske plager enn resten av befolkninga vår
  • Samer i alle aldre opplever mer hets og diskriminering
  • Personer med samisk bakgrunn er i større grad utsatt for emosjonell, fysisk og eller seksuell vold – og kvinner er særlig utsatt for seksuell vold, og så vi vet at
  • Barnefattigdom er et reelt problem i kommuner med mange samiske innbyggere.

Samtidig må vi anerkjenne og løfte fram de mange kvalitetene i den samiske kulturen som bidrar til god livskvalitet, til god helse og til mestring.

Språk, kultur, familiestøtte og tradisjoner nært naturen – alt dette er helsefremmende.

Det samme gjelder det å være minoritet. Å ha minoritetsbakgrunn kan gi både styrke og kunnskap om å mestre livets utfordringer. Det er godt å se hvordan mange samiske unge uttrykker sin stolthet over å være samisk, og er opptatt av språk og kultur, og fornyer også samisk musikk og andre kulturuttrykk og fremmer samiske interesser.

En av denne regjeringas viktigste prioriteringer, det er å minske forskjellene mellom folk. Både sosiale forhold, økonomiske og ikke minst helsemessige. Det å gjøre folk i stand til å styre eget liv. Å legge til rette for gode, lange og friske liv, uavhengig av hvilken bakgrunn man kommer fra. Å ha fellesskapsordninger som stiller opp for folk der de lever liva sine er en prioritet for regjeringa.

Vi er regjeringa i gang med et stort arbeid nå om sosial mobilisering retta mot barn og unge og deres familier.

Vi har hatt flere innspillsmøter og i morgen, så skal vi ha enda et. Da har vi et ved Universitetet i Tromsø, som særlig skal handle om betydningen av barnehage, skole og SFO.

Den stortingsmeldinga, om sosial mobilitet, den vil komme neste vår, og er et samarbeid på tvers av flere departementer.

Alle barn og unge, og særlig også samiske, skal jo ha like muligheter i Norge. Og regjeringa, vi kommer til å gå i dialog med Sametinget, og også Sametingets barneforum, for å sikre at samiske barn og ungdommer blir hørt og er med på å utvikle politikk og tiltak for områder som også gjelder dem.

Innenfor folkehelse og levekår, så er prinsippet sånn at vi bør utforme tiltak som har størst effekt for dem som trenger det mest, men samtidig så skal det være tiltak som er bra for alle. Det er gjennomgående for denne meldinga, og for all folkehelsepolitikk vi utvikler.

Derfor er det så viktig at vi nå må og skal inkludere det samiske perspektivet i hele folkehelsepolitikken.

Å styrke den sosiale bærekraften gjennom å legge til rette for gode levekår, høy livskvalitet, deltakelse og ikke minst gode oppvekst- og nærmiljø, det er viktige mål for regjeringa. Men det er også veldig viktige hensyn i både kommunal- og folkehelsepolitikken.

Det er det som skjer nært der vi lever livene våre som er med å påvirke hvor god helse og livskvalitet vi får. Det samiske perspektivet har ikke blitt løfta fram nok i det arbeidet, og det prøver vi å gjøre noe med.

Samiske perspektiv, tiltak og prosjekter skal inkluderes i utviklingsarbeid, som for eksempel Program for folkehelse (helsedirektoratet.no, PDF, 0,6 MB) og i Program for et aldersvennlig Norge.

Også samiske samfunn påvirkes av de demografiske endringene vi nå ser, og det er viktig å tilrettelegge bedre for en god og aktiv alderdom for eldre med samisk bakgrunn – sånn at alle kan fortsette å bruke sine ressurser for fellesskapet. Dette er også løftet fram i folkehelsemeldinga, som vi la fram i fjor på denne tida, og i Bo trygt hjemme-meldinga, som Stortinget behandla i fjor. I arbeidet med helsefremmende og aktivitetsvennlige lokalsamfunn, så skal vi også inkludere et samisk perspektiv.

Arbeidet med å inkludere og løfte samiske perspektiv må selvfølgelig systematiseres, og det må integreres som en del av den nasjonale folkehelsepolitikken.

Regjeringa skal opprette et folkehelsepolitisk råd, hvor vi skal samle en rekke folk med ulik bakgrunn fra både politisk ledelse, næringsliv, frivillig sektor og kommunesektoren, for å nevne noen. Og i rådet skal det alltid sitte en samisk representant.

I tillegg må vi øke kunnskapen i befolkninga om samisk historie, kultur og samfunnsliv. Det har også sannhets- og forsoningskommisjonen pekt på som et sentralt punkt.

Vi bredder ut e-læringsprogram om samisk historie og kultur, og vi øker bevilgninga til veiviserordningen (samiskeveivisere.no) med to millioner kroner sånn at det kan bli to flere veivisere, og så skal vi gjøre det enklere for samiske barn og unge å finne og forstå informasjon som vi legger ut på ungdomsportalen Ung.no – særlig innenfor de tilbudene som gjelder psykisk helse.

Og så vi kommer til å legge fram en handlingsplan mot samehets for å få bukt med hetsen og diskrimineringa som mange samer opplever.

Dette handler også om hvordan psykisk helse og livskvalitet henger sammen. I Trøndelag gjennomfører man et pilotprosjekt som heter ABC for god psykisk helse (abcforgodpsykiskhelse.no).

Det handler om å gjøre noe aktivt, gjør noe meningsfylt og å gjøre noe sammen med andre.

Og gjennom hele 2024, så strukturer Trøndelag fylkeskommune arbeidet med denne kampanjen, og det er spennende å følge med og høre hvilke erfaringer de gjør seg. Og vi ser for oss at dette skal bli en kampanje som viser gode resultater, og som vi kan vurdere å innføre som en nasjonal kampanje.

Da vil vi også tilpasse ABC-kampanjen til det samiske perspektivet om kultur og samfunnsliv, i tillegg til at materialet da må være tilgjengelige på samiske språk.

Det er ikke mange ukene sidene jeg la fram nasjonal helse- og samhandlingsplan. Det kommenterte også sametingspresidenten. Den gir en helhetlig tilnærming til hvordan vi må organisere oss bedre for å møte de store utfordringene vi nå står overfor.

Det handler om mangel på fagfolk, vi blir flere eldre og vi lever med mer komplekse sykdomshistorier.

Og vi er ikke gode nok til å forebygge og fremme god helse, og vi kan bli enda bedre i folkehelsearbeidet, sånn at vi får en friskere befolkning og lever lenger med god helse. Det vil både gi bedre liv til den enkelte, men det vil også gjøre det lettere for fellesskapet å ivareta de som vil ha behov for helsehjelp i vår felles helsetjeneste. 

Og også i den samiske befolkninga ser vi at mange sliter med de tradisjonelle utfordringene, med usunne levevaner. Meldinga, den løfter opp betydningen av et sunt kosthold, fysisk aktivitet, det å ikke røyke og drikke i moderate mengder med alkohol. 

Og her er tilgangen på informasjon sentral for å kunne gjøre de gode valgene for hver enkelt av oss. Både hvordan man kan ta gode forebyggende valg selv, men også for at kunnskap skal være tilgjengelig for fagfolka våre, sånn at de kan bruke sin kompetanse på en best mulig måte i møte med pasientene våre. Og ikke minst for at kommunene våre kan skape mer helsefremmende og sunne lokalsamfunn.

Derfor så ønsker regjeringa både å bidra til at samer får god helseinformasjon som er tilpasset sin situasjon, og at ulike tjenester får mer kunnskap og kompetanse om den samiske befolkningen sine behov. Da må vi se til tilbud som frisklivssentralen i Tana (tana.kommune.no) som et eksempel på et tilbud som har aktiviteter rundt bålet og bærplukking – sånn at vi kombinerer fysisk og sosial aktivitet med ganske vante aktiviteter.

Helsedirektoratet, de skal oversette faglige veiledere og annen informasjon til samisk, og sikre at de rådene myndighetene gir er tilpasset behovene som finnes i vår samiske befolkning. Vi vet at kunnskap er avgjørende for å kunne gjøre de riktige tingene framover.

Én ting er de tiltakene som jeg presenterer i dag, men jeg nevnte innledningsvis at kontinuitet, det blir viktig. Kunnskapen om folkehelse og levekår i de samiske områdene og blant den samiske befolkninga er mangelfull. Vi vet rett og slett ikke nok.

Derfor, så er det behov både for å styrke finanseringen av forskningsprosjekter om og med den samiske befolkninga. Det er et behov for å utvikle sterkere forskningsmiljøer på disse områdene. 

Og en av de viktigste kildene vi har til kunnskap om helse og levekår i den samiske og nord-norske befolkninga, Saminor 3, som regjeringa er med på å finansiere, begynte i fjor og den skal vare ut 2025. Og da vil vi få nytt tallgrunnlag og vi vil får mer kunnskap. Så har vi FHI sitt arbeid med fylkeshelseundersøkelsene, som også vil utfylle Saminor.

Det er mye forskning som foregår, men regjeringa vil også vurdere ulike måter vi kan styrke denne forskninga på.

I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, så er helse nå ett av seks prioriterte områder. Det samme er tillit og fellesskap. Og begge de prioriteringene har betydning for vår samiske befolkning.

Derfor, så vurdere vi særskilt hvordan vi kan styrke forskninga på folkehelse og levekår blant samer, og det gjelder også egen forskning om samiske kvinners helse, slik kvinnehelseutvalget har anbefalt i sin NOU.

Også vet vi at denne type arbeid, det tar tid. Men det er også grunnleggende viktig for at politikken vi utvikler skal treffe dem som trenger det mest, samtidig som den også skal ha betydning for flest mulig.

Det er en balansegang mellom her og nå, og hvordan vi ønsker at samfunnet vårt skal være for ungene våre, og ungene deres igjen.

I denne meldinga, så er det flere tiltak, og jeg oppfordrer alle til å lese den. Oppsummert handler det om å anerkjenne og løfte frem de samiske ressursene i den nasjonale folkehelsepolitikken.

Det handler om å erkjenne mangelen på kunnskap og å gjøre noe med det.

Og så handler det om å gjenkjenne disse særskilte utfordringene den samiske befolkningen opplever, og gjennomføre tiltak som setter enkeltmenneskene i stand til å styre eget liv.

Vi må vite mer om den samiske befolkninga sin helse og levekår i dag, og vi må vite mer om konsekvensene av fornorskingspolitikken, både historisk – men ikke minst hvilke konsekvenser det har for dagens barn og unge.

Så i dag varsler jeg at samisk perspektiv skal løftes opp og inn i den nasjonale folkehelsepolitikken. Som en ressurs for folkehelsepolitikk i dag, og som en tydelig og viktig stemme i utviklinga av folkehelsepolitikk i alle år framover.

Det skal bidra til at vi reduserer sosiale forskjeller, sånn at alle kan få lov til å oppnå sitt fulle helsepotensial – bevege seg mot egne mål og oppleve god helse og livskvalitet.

Ollu giitu,

Takk for oppmerksomheten.