Oversikt over hovedkonklusjoner og
forslag fra Pensjonskommisjonen
Et bredt flertall i
Pensjonskommisjonen har samlet seg om følgende hovedkonklusjoner og
forslag om en modernisert alderspensjon i folketrygden:
Nær sammenheng mellom den enkeltes inntekt og pensjon i
folketrygden
Det foreslås en pensjonsopptjening
i folketrygden som svarer til 1,25 prosent av arbeidsinntekten
hvert år. Det gir en pensjon i folketrygden på 54 prosent av den
gjennomsnittlige lønnsinntekten før skatt ved 43 års opptjening og
50 prosent ved 40 års opptjening. Det foreslås en opptjening fra
første krone av årsinntekten opp til en øvre grense på åtte ganger
grunnbeløpet i folketrygden (for tiden ca. 455 000 kroner).
Livsløpsopptjening. Alle år i arbeid skal gi
likeverdig opptjening av pensjon i folketrygden. Dette vil gi en
klar sammenheng mellom arbeidsinntekt og pensjon over den enkeltes
livsløp. Det innebærer at dagens besteårsregel og 40-årsregel
fjernes. I dagens folketrygd gir ikke yrkesaktivitet ut over 40 år
noen ytterligere pensjonsopptjening. Besteårsregelen innebærer at
de 20 beste årene legges til grunn ved beregning av pensjonen. Den
fører til store forskjeller i pensjon for tilnærmet lik inntekt og
innbetaling over livsløpet.
Grunnsikring ved garantipensjon
Alle pensjonister garanteres en
grunnsikring som svarer til nivået på minstepensjon folketrygden,
uansett tidligere arbeidsinntekt og innbetaling. Det foreslås en
gradvis avtrapping av garantipensjonen mot opptjent pensjon i
folketrygden. Garantipensjonen avtrappes med 60 øre pr. krone
opptjent pensjon over 1 G. Det gir en målrettet og effektiv
grunnsikring for alle. Det innebærer også at relativt lave
inntekter gir pensjon ut over minstenivået.
Gunstigere pensjonsopptjening ved ulønnet omsorg for egne barn under skolepliktig alder og for syke,
funksjonshemmede eller eldre. Ved ulønnet omsorgsarbeid vil en få
godskrevet pensjonsopptjening som svarer til en inntekt på mellom 4
^2 G og 6 G (256 000 – 341 000 kroner), avhengig av
inntektsgrunnlaget. De praktiske mulighetene for å gi
omsorgsopptjening tilbake for perioden 1967 til 1992 foreslås
utredet nærmere.
Andre pensjonsmodeller. To av medlemmene i kommisjonen foreslår andre
pensjonsmodeller enn flertallet:
Inger-Marie Ytterhorn (FrP) går inn for en folketrygd med
lik pensjon til alle, på nivå med dagens minstepensjon i
folketrygden. Supplerende pensjon overlates da til kollektive
pensjoner i arbeidsforhold og individuelle pensjonsordninger.
Henriette Westhrin(SV) foreslår en lik grunnpensjon til alle på nivå med
minstepensjonen i folketrygden, pluss en ”flatere” inntektsrelatert
pensjon i folketrygden enn flertallets forslag til modernisert
folketrygd. Westhrin slutter seg for øvrig til forslagene fra
flertallet.
Et pensjonssystem som er robust for stigende levealder
Kommisjonens flertall (alle unntatt
Ytterhorn) foreslår en ordning med et
delingstall som jevner ut følgen av at levealderen endres
over tid. Hvis nye kull av pensjonister forventes å leve lenger enn
tidligere kull, blir den årlige pensjonen fra folketrygden lavere.
Alternativt må en arbeide noe lenger for at den årlige pensjonen
skal bli den samme. Forventet gjenstående levealder for en person
på 67 år er anslått å øke med ca. 1 år pr. tiår framover. En må da
arbeide ca. 8 måneder lengre pr tiår for å få uendret pensjon. Hvis
en ikke arbeider lengre, blir pensjonen om lag 5 prosent lavere pr
tiår for nye kull av pensjonister. Delingstallet skal være likt for
kvinner og menn. Det skal ligge fast for den enkelte som
pensjonist, og den enkelte må få informasjon om opptjent pensjon og
forventet delingstall i god tid før pensjonering.
Fleksibel pensjoneringsalder i folketrygden mellom 62 og 70
år
Jo lengre man har vært i arbeid,
desto høyere blir den årlige pensjonen og omvendt. Prinsippet er at
samlet opptjent pensjonsformue fordeles på forventet antall år som
pensjonist. Det stilles krav om opptjent pensjon for å kunne ta ut
fleksibel pensjon før fylte 67 år. Kommisjonen foreslår at
30 000 kroner av pensjonen ikke blir justert som følge av den
enkeltes valg av pensjoneringstidspunkt. Det gjør at personer med
lav inntekt får en forholdsmessig mindre justering etter
avgangsalder enn de med høy inntekt. Kommisjonen foreslår at fri
adgang til å kombinere arbeid og pensjon fra 62 år, uten avkorting
av pensjonen mot arbeidsinntekten. Dersom supplerende pensjoner
bygger på de samme prinsipper, bør de også kunne tas ut fleksibelt
fra samme tidspunkt som i folketrygden. Kommisjonen foreslår at
statens økonomiske bidrag til fleksibel pensjon konsentreres om
folketrygden. I den grad partene i arbeidslivet ønsker å videreføre
avtalefestet pensjon (AFP), bør dette bli uten økonomisk bidrag fra
staten. Den øvre aldersgrensen på 70 år for å kunne tjene opp nye
pensjonsrettigheter i folketrygden bør økes over tid etter hvert
som levealderen øker.
Egen pensjonspremie. Kommisjonen (flertallet) foreslår en egen
pensjonspremie for alderspensjon i folketrygden. Dette gir en klar
sammenheng mellom hva den enkelte betaler inn og hva man tjener opp
i alderspensjon. Forslaget vil føre til at dagens trygdeavgift og
arbeidsgiveravgift til folketrygden må endres. Forslaget skal ikke
i seg selv føre til endringer i det samlede skatte- og
avgiftsnivået, og andre skatter og avgifter kan tilpasses slik at
en oppnår dette. Med flertallets pensjonsforslag er premien anslått
til ca. 17^2 prosent av årlig arbeidsinntekt. Premien fordeles
mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Garantipensjonen foreslås
finansiert ved generelle skattemidler.
Pensjonen reguleres årlig med gjennomsnittet av pris- og
lønnsveksten, i stedet for lønnsregulering som i dag.
Pensjonsrettigheter som tjenes opp mens man er i arbeid, skal
indekseres i takt med lønnsutviklingen. En regulering med
gjennomsnittet av pris- og lønnsendring vil sikre pensjonistenes
kjøpekraft og del i den generelle velstandsutviklingen. Høyere
regulering av løpende pensjoner ville krevd høyere pensjonspremie
eller lavere pensjon målt i forhold til tidligere lønnsinntekt.
Uførepensjon foreslås lønnsregulert, mens etterlattepensjon før
fylte 67 år foreslås regulert med gjennomsnittet av lønns- og
prisutviklingen.
Statlig pensjonsfond. Pensjonskommisjonen er kommet til at pensjonene i
folketrygden fortsatt i hovedsak bør finansieres ved løpende
innbetaling etter hvert som de kommer til utbetaling.
Pensjonskommisjonen foreslår imidlertid at det etableres en klarere
sammenheng mellom utviklingen i kapitalen i Statens petroleumsfond
og de samlede pensjonsforpliktelsene i folketrygden. Kommisjonen
foreslår derfor at det etableres et
Statens pensjonsfond basert på Statens petroleumsfond og
Folketrygdfondet.
En langsiktig retningslinje for pensjonsfondet. Kommisjonen foreslår at de ufonderte forpliktelser til
alderspensjon i folketrygden ikke skal øke som andel av den samlede
verdiskapingen i landet. På den måten vil en unngå å skyve stigende
pensjonsforpliktelser over på kommende generasjoner. Dersom denne
retningslinjen brytes, må Regjeringen legge fram forslag til tiltak
for å gjenopprette balansen.
Offentlig tjenestepensjon legges om til et direkte (netto)
tillegg til folketrygden. Dette vil gi en tjenestepensjon som supplerer
folketrygden på en enkel og klar måte, og det gir nær sammenheng
mellom arbeidsinntekt, pensjonspremie og pensjon. Det vil bli
enklere å legge sammen opptjente pensjonsrettigheter ved skifte av
arbeid mellom offentlig og privat virksomhet. En overgang fra
brutto- til nettopensjon trenger ikke i seg selv å endre det
samlede pensjonsnivået. Ved en omlegging til netto tjenestepensjon
foreslår kommisjonen at Statens Pensjonskasse blir fondsfinansiert.
En omlegging av offentlig tjenestepensjon må være gjenstand for
forhandlinger med organisasjonene i offentlig sektor.
Pensjonskommisjonen går inn for at prinsippene om delingstall og
endret regulering av utbetalte pensjoner bør få virkning også for
offentlig tjenestepensjon.
Særaldersgrenser knyttet til bestemte yrkesgrupper foreslås gjennomgått og
tatt opp til forhandlinger mellom partene i arbeidslivet.
Prinsippet bør være at det er arbeidets art og risiko som avgjør
behovet for tidlig og særskilt pensjonering, og ikke en bestemt
alder. Der hvor det fortsatt beholdes særaldersgrenser på grunn av
arbeidets art, krav og risiko, bør det så langt råd er legges til
rette for andre arbeidsoppgaver, slik at det kan være mulig å
fortsette i arbeid fram til ordinær pensjonsalder.
Folketrygdens uførepensjonsordning foreslås utredet
nærmere Pensjonskommisjonens forslag til fleksibel alderspensjon
reiser spørsmål om forholdet til uførepensjonen som må utredes
nærmere. I Sverige er uførepensjonen (førtidspensjon) knyttet til
sykeforsikringssystemet, og i Norge er det også en utvikling i
retning av forlengete sykepenger, rehabiliterings- og
attføringspenger og midlertidig uførepensjon. Pensjonskommisjonen
foreslår derfor at utformingen av folketrygdens uførepensjon blir
utredet nærmere i lys av kommisjonens forslag.
Forenkling og informasjon
Det foreslås et enkelt system for
opptjening av pensjon i folketrygden, slik at den enkelte kan vite
hva en har tjent opp og hva omtrent en kan forvente å få i pensjon.
Alle yrkesaktive over en viss alder skal få årlig informasjon om
opptjente rettigheter i folketrygden. Samordning av offentlig
tjenestepensjon mot folketrygden blir enklere.
Nytt pensjonssystem i folketrygden foreslås å tre i kraft fra
2010, slik at det fases gradvis inn over en femtenårs periode.
Personer som er født i 1950 eller tidligere får sin pensjon regnet
ut fullt ut etter dagens system. De vil være 60 år og eldre i 2010.
Personer som er født i 1965 eller senere, får sin pensjon fullt ut
beregnet etter det nye systemet. De vil være 45 år eller yngre i
2010. Personer som er født i årene 1951-1964, vil få pensjon
forholdsmessig basert på dagens system og nytt system. Forslag om
delingstall og fleksibel pensjonering foreslås å tre i kraft for
nye pensjonister fra 2010. Forslag om endret regulering av
pensjoner foreslås også å tre i kraft fra 2010.
Pensjoner i arbeidsforhold
Bare litt over halvparten (55 pst.)
av alle yrkesaktive har i dag supplerende pensjonsordninger i
arbeidsforholdet sitt. Om lag 1 million yrkesaktive, herav ca 8 -
900 000 arbeidstakere er ikke omfattet av en supplerende
pensjonsordning i arbeidsforholdet. Pensjonskommisjonen mener at
flest mulig yrkesaktive bør få adgang til kollektive pensjoner i
arbeidsforholdet. Dette kan skje gjennom ordninger basert på lovene
om foretaks- og innskuddspensjon, gjennom tariffavtaler, ved
individuelle pensjonsavtaler, eller ved at det innføres
obligatorisk krav om slike ordninger for alle yrkesaktive eller
alle arbeidstakere. Et flertall i kommisjonen går fra noe ulike
utgangspunkt inn for at det blir etablert et obligatorisk element i
pensjonssystemet ved siden av modernisert folketrygd. Det er ulike
oppfatninger i kommisjonen om hvilken rolle et slikt element bør ha
og hvordan det bør utformes.
Økonomiske virkninger
Forslaget til modernisert
folketrygd er anslått å gi innsparing i alderspensjonen i 2050 med
om lag 20 pst. sammenliknet med å videreføre dagens system.
Innsparingene kan deles i tre ulike forhold:
- Sysselsetting og verdiskaping kan bli om lag 6 prosent
høyere.
- Antall alderspensjonister kan bli om lag 7 prosent lavere.
- Gjennomsnittlig alderspensjon kan bli om lag 7 prosent
lavere.
Reformen vil gi et mer bærekraftig
pensjonssystem og mindre behov for skatte- og avgiftsøkning i
framtida. Samtidig ivaretas fordelingshensyn, bl.a. gjennom
garantipensjonen og en gunstigere ordning med omsorgsopptjening enn
i dag.
Fordelingsvirkninger
Forslagene om delingstall og endret
indeksering vil gi prosentvis like store endringer i pensjon,
uavhengig av inntekts- og pensjonsnivå.
Forslagene om en
inntektsproporsjonal og livsløpsbasert pensjon, pensjonspremie,
garantipensjon og fleksibel pensjonsalder i folketrygden vil gi
- mindre omfordeling fra personer med lang yrkeskarriere og jevn
inntekt til personer med svært varierende eller stigende
inntekt
- mindre omfordeling fra personer med høyere inntekt enn
gjennomsnittet til personer med noe lavere inntekt enn
gjennomsnittet
- noe høyere pensjon for personer med lav pensjonsopptjening
- høyere pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid
Pensjonskommisjonen
Regjeringen Stoltenberg nedsatte
Pensjonskommisjonen 30. mars 2001. Kommisjonen ble gitt i oppgave å
avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem.
Regjeringen la til grunn at et framtidig pensjonssystem må ivareta
hensynet til langsiktighet, stabilitet og oversiktlighet, og bidra
til å møte utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og
tiltakende tidligpensjonering. Aldringen av befolkningen kombinert
med høyere ytelser vil føre til en sterk økning i pensjonsutgifter
utover i dette århundret.
Kommisjonen fikk bl.a. i oppdrag å
vurdere:
- utviklingen i tidligpensjoneringen og behovet for slike
ordninger i framtiden
- hva som skal være statens ansvar når det gjelder
pensjonssystemet, og hva som kan omfattes av arbeidsmarkedsbaserte
ordninger og individuelle ordninger
- om en fondering av pensjonsytelsene kan bidra til å sikre et
bærekraftig pensjonssystem på sikt
- forholdet til supplerende ordninger
- hvilken betydning endringer i familie- og samlivsmønstre kan ha
for utformingen av pensjonssystemet
- hvordan pensjonsordningene kan bidra til å ivareta fordelings-
og likestillingshensyn
- tiltak som kan bidra til et enklere og mer oversiktlig
pensjonssystem.
Pensjonskommisjonen har hatt
medlemmer fra de politiske partiene på Stortinget. I tillegg kommer
fire uavhengige medlemmer og lederen. Til kommisjonen har det også
vært knyttet et råd med medlemmer fra hovedorganisasjoner i
arbeidslivet, finansnæringen og blant pensjonistene.
