Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Oversikt over hovedkonklusjoner og forslag fra Pensjonskommisjonen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Pressemelding fra Pensjonskommisjonen

Pensjonskommisjonen

Pressemelding II 13. januar 2004

Kontaktpersoner:
Sigbjørn Johnsen, telefon 62 55 10 30, mobil 90 74 62 70
Bjørn Halvorsen, telefon 22 24 42 70

Oversikt over hovedkonklusjoner og forslag fra Pensjonskommisjonen

Et bredt flertall i Pensjonskommisjonen har samlet seg om følgende hovedkonklusjoner og forslag om en modernisert alderspensjon i folketrygden:

Nær sammenheng mellom den enkeltes inntekt og pensjon i folketrygden

Det foreslås en pensjonsopptjening i folketrygden som svarer til 1,25 prosent av arbeidsinntekten hvert år. Det gir en pensjon i folketrygden på 54 prosent av den gjennomsnittlige lønnsinntekten før skatt ved 43 års opptjening og 50 prosent ved 40 års opptjening. Det foreslås en opptjening fra første krone av årsinntekten opp til en øvre grense på åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden (for tiden ca. 455 000 kroner).

Livsløpsopptjening. Alle år i arbeid skal gi likeverdig opptjening av pensjon i folketrygden. Dette vil gi en klar sammenheng mellom arbeidsinntekt og pensjon over den enkeltes livsløp. Det innebærer at dagens besteårsregel og 40-årsregel fjernes. I dagens folketrygd gir ikke yrkesaktivitet ut over 40 år noen ytterligere pensjonsopptjening. Besteårsregelen innebærer at de 20 beste årene legges til grunn ved beregning av pensjonen. Den fører til store forskjeller i pensjon for tilnærmet lik inntekt og innbetaling over livsløpet.

Grunnsikring ved garantipensjon

Alle pensjonister garanteres en grunnsikring som svarer til nivået på minstepensjon folketrygden, uansett tidligere arbeidsinntekt og innbetaling. Det foreslås en gradvis avtrapping av garantipensjonen mot opptjent pensjon i folketrygden. Garantipensjonen avtrappes med 60 øre pr. krone opptjent pensjon over 1 G. Det gir en målrettet og effektiv grunnsikring for alle. Det innebærer også at relativt lave inntekter gir pensjon ut over minstenivået.

Gunstigere pensjonsopptjening ved ulønnet omsorg for egne barn under skolepliktig alder og for syke, funksjonshemmede eller eldre. Ved ulønnet omsorgsarbeid vil en få godskrevet pensjonsopptjening som svarer til en inntekt på mellom 4 ^2 G og 6 G (256 000 – 341 000 kroner), avhengig av inntektsgrunnlaget. De praktiske mulighetene for å gi omsorgsopptjening tilbake for perioden 1967 til 1992 foreslås utredet nærmere.

Andre pensjonsmodeller. To av medlemmene i kommisjonen foreslår andre pensjonsmodeller enn flertallet: Inger-Marie Ytterhorn (FrP) går inn for en folketrygd med lik pensjon til alle, på nivå med dagens minstepensjon i folketrygden. Supplerende pensjon overlates da til kollektive pensjoner i arbeidsforhold og individuelle pensjonsordninger. Henriette Westhrin(SV) foreslår en lik grunnpensjon til alle på nivå med minstepensjonen i folketrygden, pluss en ”flatere” inntektsrelatert pensjon i folketrygden enn flertallets forslag til modernisert folketrygd. Westhrin slutter seg for øvrig til forslagene fra flertallet.

Et pensjonssystem som er robust for stigende levealder

Kommisjonens flertall (alle unntatt Ytterhorn) foreslår en ordning med et delingstall som jevner ut følgen av at levealderen endres over tid. Hvis nye kull av pensjonister forventes å leve lenger enn tidligere kull, blir den årlige pensjonen fra folketrygden lavere. Alternativt må en arbeide noe lenger for at den årlige pensjonen skal bli den samme. Forventet gjenstående levealder for en person på 67 år er anslått å øke med ca. 1 år pr. tiår framover. En må da arbeide ca. 8 måneder lengre pr tiår for å få uendret pensjon. Hvis en ikke arbeider lengre, blir pensjonen om lag 5 prosent lavere pr tiår for nye kull av pensjonister. Delingstallet skal være likt for kvinner og menn. Det skal ligge fast for den enkelte som pensjonist, og den enkelte må få informasjon om opptjent pensjon og forventet delingstall i god tid før pensjonering.


Fleksibel pensjoneringsalder i folketrygden mellom 62 og 70 år

Jo lengre man har vært i arbeid, desto høyere blir den årlige pensjonen og omvendt. Prinsippet er at samlet opptjent pensjonsformue fordeles på forventet antall år som pensjonist. Det stilles krav om opptjent pensjon for å kunne ta ut fleksibel pensjon før fylte 67 år. Kommisjonen foreslår at 30 000 kroner av pensjonen ikke blir justert som følge av den enkeltes valg av pensjoneringstidspunkt. Det gjør at personer med lav inntekt får en forholdsmessig mindre justering etter avgangsalder enn de med høy inntekt. Kommisjonen foreslår at fri adgang til å kombinere arbeid og pensjon fra 62 år, uten avkorting av pensjonen mot arbeidsinntekten. Dersom supplerende pensjoner bygger på de samme prinsipper, bør de også kunne tas ut fleksibelt fra samme tidspunkt som i folketrygden. Kommisjonen foreslår at statens økonomiske bidrag til fleksibel pensjon konsentreres om folketrygden. I den grad partene i arbeidslivet ønsker å videreføre avtalefestet pensjon (AFP), bør dette bli uten økonomisk bidrag fra staten. Den øvre aldersgrensen på 70 år for å kunne tjene opp nye pensjonsrettigheter i folketrygden bør økes over tid etter hvert som levealderen øker.

Egen pensjonspremie. Kommisjonen (flertallet) foreslår en egen pensjonspremie for alderspensjon i folketrygden. Dette gir en klar sammenheng mellom hva den enkelte betaler inn og hva man tjener opp i alderspensjon. Forslaget vil føre til at dagens trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden må endres. Forslaget skal ikke i seg selv føre til endringer i det samlede skatte- og avgiftsnivået, og andre skatter og avgifter kan tilpasses slik at en oppnår dette. Med flertallets pensjonsforslag er premien anslått til ca. 17^2 prosent av årlig arbeidsinntekt. Premien fordeles mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Garantipensjonen foreslås finansiert ved generelle skattemidler.

Pensjonen reguleres årlig med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, i stedet for lønnsregulering som i dag. Pensjonsrettigheter som tjenes opp mens man er i arbeid, skal indekseres i takt med lønnsutviklingen. En regulering med gjennomsnittet av pris- og lønnsendring vil sikre pensjonistenes kjøpekraft og del i den generelle velstandsutviklingen. Høyere regulering av løpende pensjoner ville krevd høyere pensjonspremie eller lavere pensjon målt i forhold til tidligere lønnsinntekt. Uførepensjon foreslås lønnsregulert, mens etterlattepensjon før fylte 67 år foreslås regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisutviklingen.

Statlig pensjonsfond. Pensjonskommisjonen er kommet til at pensjonene i folketrygden fortsatt i hovedsak bør finansieres ved løpende innbetaling etter hvert som de kommer til utbetaling. Pensjonskommisjonen foreslår imidlertid at det etableres en klarere sammenheng mellom utviklingen i kapitalen i Statens petroleumsfond og de samlede pensjonsforpliktelsene i folketrygden. Kommisjonen foreslår derfor at det etableres et Statens pensjonsfond basert på Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet.

En langsiktig retningslinje for pensjonsfondet. Kommisjonen foreslår at de ufonderte forpliktelser til alderspensjon i folketrygden ikke skal øke som andel av den samlede verdiskapingen i landet. På den måten vil en unngå å skyve stigende pensjonsforpliktelser over på kommende generasjoner. Dersom denne retningslinjen brytes, må Regjeringen legge fram forslag til tiltak for å gjenopprette balansen.

Offentlig tjenestepensjon legges om til et direkte (netto) tillegg til folketrygden. Dette vil gi en tjenestepensjon som supplerer folketrygden på en enkel og klar måte, og det gir nær sammenheng mellom arbeidsinntekt, pensjonspremie og pensjon. Det vil bli enklere å legge sammen opptjente pensjonsrettigheter ved skifte av arbeid mellom offentlig og privat virksomhet. En overgang fra brutto- til nettopensjon trenger ikke i seg selv å endre det samlede pensjonsnivået. Ved en omlegging til netto tjenestepensjon foreslår kommisjonen at Statens Pensjonskasse blir fondsfinansiert. En omlegging av offentlig tjenestepensjon må være gjenstand for forhandlinger med organisasjonene i offentlig sektor. Pensjonskommisjonen går inn for at prinsippene om delingstall og endret regulering av utbetalte pensjoner bør få virkning også for offentlig tjenestepensjon.

Særaldersgrenser knyttet til bestemte yrkesgrupper foreslås gjennomgått og tatt opp til forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Prinsippet bør være at det er arbeidets art og risiko som avgjør behovet for tidlig og særskilt pensjonering, og ikke en bestemt alder. Der hvor det fortsatt beholdes særaldersgrenser på grunn av arbeidets art, krav og risiko, bør det så langt råd er legges til rette for andre arbeidsoppgaver, slik at det kan være mulig å fortsette i arbeid fram til ordinær pensjonsalder.

Folketrygdens uførepensjonsordning foreslås utredet nærmere Pensjonskommisjonens forslag til fleksibel alderspensjon reiser spørsmål om forholdet til uførepensjonen som må utredes nærmere. I Sverige er uførepensjonen (førtidspensjon) knyttet til sykeforsikringssystemet, og i Norge er det også en utvikling i retning av forlengete sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og midlertidig uførepensjon. Pensjonskommisjonen foreslår derfor at utformingen av folketrygdens uførepensjon blir utredet nærmere i lys av kommisjonens forslag.

Forenkling og informasjon

Det foreslås et enkelt system for opptjening av pensjon i folketrygden, slik at den enkelte kan vite hva en har tjent opp og hva omtrent en kan forvente å få i pensjon. Alle yrkesaktive over en viss alder skal få årlig informasjon om opptjente rettigheter i folketrygden. Samordning av offentlig tjenestepensjon mot folketrygden blir enklere.

Nytt pensjonssystem i folketrygden foreslås å tre i kraft fra 2010, slik at det fases gradvis inn over en femtenårs periode. Personer som er født i 1950 eller tidligere får sin pensjon regnet ut fullt ut etter dagens system. De vil være 60 år og eldre i 2010. Personer som er født i 1965 eller senere, får sin pensjon fullt ut beregnet etter det nye systemet. De vil være 45 år eller yngre i 2010. Personer som er født i årene 1951-1964, vil få pensjon forholdsmessig basert på dagens system og nytt system. Forslag om delingstall og fleksibel pensjonering foreslås å tre i kraft for nye pensjonister fra 2010. Forslag om endret regulering av pensjoner foreslås også å tre i kraft fra 2010.

Pensjoner i arbeidsforhold

Bare litt over halvparten (55 pst.) av alle yrkesaktive har i dag supplerende pensjonsordninger i arbeidsforholdet sitt. Om lag 1 million yrkesaktive, herav ca 8 - 900 000 arbeidstakere er ikke omfattet av en supplerende pensjonsordning i arbeidsforholdet. Pensjonskommisjonen mener at flest mulig yrkesaktive bør få adgang til kollektive pensjoner i arbeidsforholdet. Dette kan skje gjennom ordninger basert på lovene om foretaks- og innskuddspensjon, gjennom tariffavtaler, ved individuelle pensjonsavtaler, eller ved at det innføres obligatorisk krav om slike ordninger for alle yrkesaktive eller alle arbeidstakere. Et flertall i kommisjonen går fra noe ulike utgangspunkt inn for at det blir etablert et obligatorisk element i pensjonssystemet ved siden av modernisert folketrygd. Det er ulike oppfatninger i kommisjonen om hvilken rolle et slikt element bør ha og hvordan det bør utformes.

Økonomiske virkninger

Forslaget til modernisert folketrygd er anslått å gi innsparing i alderspensjonen i 2050 med om lag 20 pst. sammenliknet med å videreføre dagens system. Innsparingene kan deles i tre ulike forhold:

  • Sysselsetting og verdiskaping kan bli om lag 6 prosent høyere.
  • Antall alderspensjonister kan bli om lag 7 prosent lavere.
  • Gjennomsnittlig alderspensjon kan bli om lag 7 prosent lavere.

Reformen vil gi et mer bærekraftig pensjonssystem og mindre behov for skatte- og avgiftsøkning i framtida. Samtidig ivaretas fordelingshensyn, bl.a. gjennom garantipensjonen og en gunstigere ordning med omsorgsopptjening enn i dag.

Fordelingsvirkninger

Forslagene om delingstall og endret indeksering vil gi prosentvis like store endringer i pensjon, uavhengig av inntekts- og pensjonsnivå.

Forslagene om en inntektsproporsjonal og livsløpsbasert pensjon, pensjonspremie, garantipensjon og fleksibel pensjonsalder i folketrygden vil gi

  • mindre omfordeling fra personer med lang yrkeskarriere og jevn inntekt til personer med svært varierende eller stigende inntekt
  • mindre omfordeling fra personer med høyere inntekt enn gjennomsnittet til personer med noe lavere inntekt enn gjennomsnittet
  • noe høyere pensjon for personer med lav pensjonsopptjening
  • høyere pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid


Pensjonskommisjonen

Regjeringen Stoltenberg nedsatte Pensjonskommisjonen 30. mars 2001. Kommisjonen ble gitt i oppgave å avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Regjeringen la til grunn at et framtidig pensjonssystem må ivareta hensynet til langsiktighet, stabilitet og oversiktlighet, og bidra til å møte utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og tiltakende tidligpensjonering. Aldringen av befolkningen kombinert med høyere ytelser vil føre til en sterk økning i pensjonsutgifter utover i dette århundret.

Kommisjonen fikk bl.a. i oppdrag å vurdere:

  • utviklingen i tidligpensjoneringen og behovet for slike ordninger i framtiden
  • hva som skal være statens ansvar når det gjelder pensjonssystemet, og hva som kan omfattes av arbeidsmarkedsbaserte ordninger og individuelle ordninger
  • om en fondering av pensjonsytelsene kan bidra til å sikre et bærekraftig pensjonssystem på sikt
  • forholdet til supplerende ordninger
  • hvilken betydning endringer i familie- og samlivsmønstre kan ha for utformingen av pensjonssystemet
  • hvordan pensjonsordningene kan bidra til å ivareta fordelings- og likestillingshensyn
  • tiltak som kan bidra til et enklere og mer oversiktlig pensjonssystem.

Pensjonskommisjonen har hatt medlemmer fra de politiske partiene på Stortinget. I tillegg kommer fire uavhengige medlemmer og lederen. Til kommisjonen har det også vært knyttet et råd med medlemmer fra hovedorganisasjoner i arbeidslivet, finansnæringen og blant pensjonistene.

Til toppen