1.
Tiltak mot hvitvasking av penger og
terrorfinansiering
Utvalget skal vurdere, og foreslå,
endringer i hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften, som kan
gjennomføre EØS-forpliktelser som svarer til EUs tredje
hvitvaskingsdirektiv (direktiv 2005/60/EF), samt eventuelle
gjennomføringsrettsakter fastsatt av Kommisjonen til utfyllelse av
nevnte direktiv.
I vurderingen skal utvalget, i
tillegg til tredje hvitvaskingsdirektiv, ta hensyn til andre
internasjonale forpliktelser og anbefalinger, herunder anbefalinger
fra Financial Action Task Force on Money Laundering (FATF).
Utvalget skal spesielt vurdere
gjeldende regler om identifisering av kunder, både ved etablering
av kundeforhold og løpende kontroll, herunder hvordan
EØS-forpliktelsene kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte for
ikke-finansielle institusjoner og personer som omfattes av
EØS-reglene. Utvalget skal vurdere om det bør være et krav at
juridiske personer som vil etablere kundeforhold med en
finansinstitusjon, skal være registrert i foretaksregisteret,
enhetsregisteret eller tilsvarende.
Utvalget skal særlig ta hensyn til
endringer i strukturen i finansmarkedet som følge av den
teknologiske utviklingen, herunder problemstillinger knyttet til
handel med varer og tjenester over internett og grensekryssende
transaksjoner. Utvalget skal vurdere, og foreslå, regler som legger
til rette for elektronisk kundeidentifikasjon innenfor rammen av
internasjonale forpliktelser og anbefalinger.
Utvalget skal vurdere hvordan
hensynet til personvern kan ivaretas på en hensiktsmessig måte.
Utvalget kan også vurdere, og
eventuelt foreslå, endringer i gjeldende hvitvaskingslov og
hvitvaskingsforskrift uavhengig av EØS-reglene som svarer til EUs
hvitvaskingsdirektiv.
Utvalget bør i sitt arbeid se hen
til det tilsvarende arbeidet med gjennomføringen av
EØS-forpliktelser, internasjonale anbefalinger og forpliktelser
knyttet til tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering
i andre land, særlig i de øvrige nordiske land. Utvalget kan også
peke på behov for nye internasjonale tiltak som kan bidra
ytterligere i arbeidet mot hvitvasking av penger og
terrorfinansiering.
Vurderinger knyttet til
organisering av mottak av hvitvaskingsmeldinger, samt vurderinger
knyttet til straffeloven og straffeprosessloven, faller utenfor
utvalgets mandat.
2.
Tiltak for å forhindre manipulering av regnskaper og annen
finansiell informasjon
I de senere år har det vært flere
tilfeller hvor selskaper har gitt uriktig eller ufullstendig
finansiell informasjon, inkludert uriktig eller ufullstendig
regnskapsinformasjon, som har vært egnet til å villede investorer,
kreditorer og andre. Dette har igjen påført selskaper og
enkeltpersoner til dels store tap. Disse hendelsene har også
svekket tilliten til regnskapsinformasjon. Slik tillit har
betydning bl.a. for tilgangen og prisen på egenkapital og
lånekapital til næringsvirksomhet.
Noen sentrale kjennetegn er felles
for mange av disse sakene: Regnskapsinformasjonen er misvisende
eller direkte uriktig (for eksempel i form av over- eller
underrapporterte resultat- og balanseposter, og/eller at
noteopplysningene i regnskapet er vage, ufullstendige eller
misvisende), selskapsstrukturen er uoversiktlig og preget av
hyppige omdannelser og med virksomheter i mange land – gjerne i
kombinasjon med bruk av flere revisorer som har liten eller ingen
kontakt med hverandre. Videre er det ofte gjennomført mange og
kompliserte transaksjoner mellom nærstående selskaper i inn- og
utland. Det er også eksempler på at ledelsen aktivt har forhindret
eller motarbeidet direkte kontakt mellom styremedlemmene og
selskapets valgte revisor.
I mange av disse sakene er det
foretatt handlinger som er klart lovstridige. Samtidig kan det være
god grunn til å utrede nærmere om og i hvilken grad gjeldende
lovgivning muliggjør lovbrudd ved illojal utnyttelse av uklarhet og
skjønnsmessige begreper i regelverket.
Flere tiltak er foreslått og
gjennomført både internasjonalt og i Norge som svar på
regnskapsskandalene og de antatte årsakene til at disse har fått
utvikle seg. I USA fastsetter den såkalte Sarbanes-Oxley-loven
bl.a. krav om godkjenning av revisorer, krav om dokumentasjon og
revisjon av internkontrollsystemer, og krav om at ledelsen i
børsnoterte foretak skal bekrefte riktigheten av regnskapene
overfor børsmyndighetene. I EU er det fastsatt et nytt direktiv om
revisjon og revisorer, hvor det blant annet er bestemt at
”public-interest entities” skal ha en revisjonskomité som skal
overvåke foretakets rutiner for finansiell rapportering. Revisor er
pålagt å informere revisjonskomitéen om ”key matters arising from
the statuatory audit”. Dette direktivet forventes tatt inn i
EØS-avtalen.
På bakgrunn særlig av innspill fra
ØKOKRIM, mener Finansdepartementet det er nødvendig med en
gjennomgang av lovgivningen med sikte på å foreslå tiltak som kan
motvirke manipulering av regnskaper og annen finansiell
informasjon. Utvalget bør søke å kartlegge erfaringer og vurdere
behovet for tiltak særlig innenfor selskaps-, regnskaps- og
revisorlovgivningen som kan bidra til dette. Utvalget bør både
vurdere tiltak som gjelder innhold og åpenhet om finansiell
informasjon og tiltak som gjelder innretningen av rammene for
foretaksstyring, slik at disse kan bidra til at det blir gitt
korrekt og dekkende informasjon.
Utvalget skal herunder utrede
følgende forhold:
- Mulige tiltak for å hindre uriktig regnskaps- eller annen
finansiell informasjon som følge av uriktig internprising i konsern
eller mellom andre nærstående
- Mulige tiltak som kan klargjøre og forsterke lederes,
styremedlemmers og andre tillitspersoners ansvar for regnskaps- og
annen finansiell informasjon, herunder om det kan være tjenelig å
ansvarliggjøre en større krets av personer. Utvalget skal vurdere
krav om at regnskapet før avleggelsen skal gjennomgås av styret
sammen med revisor og regnskapsfører og krav til dokumentasjon av
gjennomgangen. Utvalget må vurdere om det som et minimum alltid
skal være visse forhold som skal gjennomgås, for eksempel vurdering
av misligheter, transaksjoner med nærstående parter, bruk av
regnskapsprinsipper eller usikre skjønnsmessige vurderinger.
Utvalget må vurdere sammenhengen med krav til revisjonskomité for
børsnoterte foretak mv. i direktiv 2006/46/EF. Videre må utvalget
vurdere om styret bør pålegges å vurdere mislighetsrisikoen og
iverksette tiltak for å redusere denne. Det må også vurderes om, og
eventuelt rekkevidden av, styret skal ha ansvar for å iverksette
gransking ved indikasjoner på misligheter.
- Om det i selskapet der eier, styre og eventuelt daglig ledere
er en eller et fåtall nærstående personer, skal innføres eller
presiseres særskilte krav som kan sikre notoritet over de plikter
som er beskrevet i asl §§ 6-15 (daglig leders plikter overfor
styret) og 6-19 (styrets saksbehandling).
- Om det bør oppstilles særskilte krav til saksbehandlingen i
selskapsorganene med hensyn til behandling av saker som gjelder
transaksjoner med nærstående.
- Behovet for å endre, utvide eller gjøre mer spesifikk
opplysningspliktene om nærståendetransaksjoner i årsregnskapet,
eventuelt også i annen rapportering.
- Om enkelte av de opplysningsplikter som kreves om ytelser til
ledende personer eller deres nærstående i store foretak
(regnskapsloven § 7-31b) også bør gjelde for mindre foretak.
- Opplysningsplikter i årsregnskapet, ev. i annen rapportering,
om transaksjoner som styremedlemmer, daglig leder og ev. andre
ledende ansatte har med selskaper eller personer som er deres –
ikke selskapets – nærstående.
- Krav til regnskapsmessig/finansiell ekspertise blant
styremedlemmene, herunder vurdere om mangelfull regnskapsforståelse
kan kompenseres ved tiltak. Eksempelvis at regnskapet – post for
post – må gjennomgås av styret og revisor i fellesskap. Hovedfokus
må rettes mot kritiske, vesentlig eller usikre poster, som revisor
må redegjøre for. Det må redegjøres for om informasjonene som
fremkommer er forenlig med styrets drøftinger og fokus de siste 12
måneder.
- Om det bør opplyses særskilt om selskapet – direkte eller
indirekte – har hatt transaksjoner med skatteparadiser og om
innholdet av disse transaksjonene, og om eiere eller noen i
ledelsen har eierandeler i selskaper, er benefisienter til truster,
eller har bankkonti i skatteparadiser.
- Om minoritetsaksjonærer skal ha større mulighet til å kreve
særlig innsyn, eventuelt til å få utført granskninger.
Bestemmelsene i direktiv 2006/46/EF
om endringer i regnskapsdirektivene (som forventes tatt inn i
EØS-avtalen) har særlig relevans for utredningen. Utvalget skal
foreslå regler til gjennomføring av direktivet i norsk rett (med
unntak av artikkel 1 nr. 5 som ikke er relevant her). Utvalget skal
også ta hensyn til andre relevante EU/EØS-regler og anbefalinger
1 Jf. særlig kommisjonsrekommandasjon 2004/913/EF om ytelser til ledende personer, kommisjonsrekommandasjon 2005/162/EF om rollen til uavhengige medlemmer av styret og kontrollorganer, forordning 1606/2002/EF om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (jf. særlig IAS 24 om opplysninger om nærstående parter), direktiv 78/660/EØF om årsregnskap med senere endringer, direktiv 83/349/EØF om konsernregnskap med senere endringer.
samt andre internasjonale forpliktelser.
Utvalget skal, der det er
hensiktsmessig, foreta sammenligninger med relevant regulering i
andre land. Utvalget kan også peke på behov for internasjonale
tiltak som kan bidra til å motvirke manipulering av finansiell
informasjon.
3.
Utvalget skal utrede økonomiske og administrative
konsekvenser av de forslag som fremmes. Utvalget skal arbeide i
tråd med retningslinjene i heftet Lovteknikk.
Finansdepartementet skal holdes
orientert om utvalgets arbeid.
Finansdepartementet kan gjøre
endringer, utdypninger og tillegg til mandatet.
Utvalget skal avgi utredning med
forslag til oppfølging av mandatet del 1- tiltak mot hvitvasking av
penger og terrorfinansiering - innen 1. juni 2007.
Utvalget skal avgi utredning med
forslag til oppfølging av mandatet del 2 –
tiltak for å forhindre manipulering
av regnskaper og annen finansiell informasjon – innen 1. mars
2008.