Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Mandat lovutvalg

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Lovutvalg som skal vurdere tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon

Mandat – Lovutvalg som skal vurdere tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon

1.
Tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering

Utvalget skal vurdere, og foreslå, endringer i hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften, som kan gjennomføre EØS-forpliktelser som svarer til EUs tredje hvitvaskings­direktiv (direktiv 2005/60/EF), samt eventuelle gjennomføringsrettsakter fastsatt av Kommisjonen til utfyllelse av nevnte direktiv.

I vurderingen skal utvalget, i tillegg til tredje hvitvaskingsdirektiv, ta hensyn til andre internasjonale forpliktelser og anbefalinger, herunder anbefalinger fra Financial Action Task Force on Money Laundering (FATF).

Utvalget skal spesielt vurdere gjeldende regler om identifisering av kunder, både ved etablering av kundeforhold og løpende kontroll, herunder hvordan EØS-forpliktelsene kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte for ikke-finansielle institusjoner og personer som omfattes av EØS-reglene. Utvalget skal vurdere om det bør være et krav at juridiske personer som vil etablere kundeforhold med en finansinstitusjon, skal være registrert i foretaksregisteret, enhetsregisteret eller tilsvarende.

Utvalget skal særlig ta hensyn til endringer i strukturen i finansmarkedet som følge av den teknologiske utviklingen, herunder problemstillinger knyttet til handel med varer og tjenester over internett og grensekryssende transaksjoner. Utvalget skal vurdere, og foreslå, regler som legger til rette for elektronisk kundeidentifikasjon innenfor rammen av internasjonale forpliktelser og anbefalinger.

Utvalget skal vurdere hvordan hensynet til personvern kan ivaretas på en hensiktsmessig måte.

Utvalget kan også vurdere, og eventuelt foreslå, endringer i gjeldende hvitvaskingslov og hvitvaskingsforskrift uavhengig av EØS-reglene som svarer til EUs hvitvaskingsdirektiv.

Utvalget bør i sitt arbeid se hen til det tilsvarende arbeidet med gjennomføringen av EØS-forpliktelser, internasjonale anbefalinger og forpliktelser knyttet til tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering i andre land, særlig i de øvrige nordiske land. Utvalget kan også peke på behov for nye internasjonale tiltak som kan bidra ytterligere i arbeidet mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering.

Vurderinger knyttet til organisering av mottak av hvitvaskingsmeldinger, samt vurderinger knyttet til straffeloven og straffeprosessloven, faller utenfor utvalgets mandat.

2.
Tiltak for å forhindre manipulering av regnskaper og annen finansiell informasjon

I de senere år har det vært flere tilfeller hvor selskaper har gitt uriktig eller ufullstendig finansiell informasjon, inkludert uriktig eller ufullstendig regnskapsinformasjon, som har vært egnet til å villede investorer, kreditorer og andre. Dette har igjen påført selskaper og enkeltpersoner til dels store tap. Disse hendelsene har også svekket tilliten til regnskapsinformasjon. Slik tillit har betydning bl.a. for tilgangen og prisen på egenkapital og lånekapital til næringsvirksomhet.

Noen sentrale kjennetegn er felles for mange av disse sakene: Regnskapsinformasjonen er misvisende eller direkte uriktig (for eksempel i form av over- eller underrapporterte resultat- og balanseposter, og/eller at noteopplysningene i regnskapet er vage, ufullstendige eller misvisende), selskapsstrukturen er uoversiktlig og preget av hyppige omdannelser og med virksomheter i mange land – gjerne i kombinasjon med bruk av flere revisorer som har liten eller ingen kontakt med hverandre. Videre er det ofte gjennomført mange og kompliserte transaksjoner mellom nærstående selskaper i inn- og utland. Det er også eksempler på at ledelsen aktivt har forhindret eller motarbeidet direkte kontakt mellom styremedlemmene og selskapets valgte revisor.

I mange av disse sakene er det foretatt handlinger som er klart lovstridige. Samtidig kan det være god grunn til å utrede nærmere om og i hvilken grad gjeldende lovgivning muliggjør lovbrudd ved illojal utnyttelse av uklarhet og skjønnsmessige begreper i regelverket.

Flere tiltak er foreslått og gjennomført både internasjonalt og i Norge som svar på regnskapsskandalene og de antatte årsakene til at disse har fått utvikle seg. I USA fastsetter den såkalte Sarbanes-Oxley-loven bl.a. krav om godkjenning av revisorer, krav om dokumentasjon og revisjon av internkontrollsystemer, og krav om at ledelsen i børsnoterte foretak skal bekrefte riktigheten av regnskapene overfor børsmyndighetene. I EU er det fastsatt et nytt direktiv om revisjon og revisorer, hvor det blant annet er bestemt at ”public-interest entities” skal ha en revisjonskomité som skal overvåke foretakets rutiner for finansiell rapportering. Revisor er pålagt å informere revisjonskomitéen om ”key matters arising from the statuatory audit”. Dette direktivet forventes tatt inn i EØS-avtalen.

På bakgrunn særlig av innspill fra ØKOKRIM, mener Finansdepartementet det er nødvendig med en gjennomgang av lovgivningen med sikte på å foreslå tiltak som kan motvirke manipulering av regnskaper og annen finansiell informasjon. Utvalget bør søke å kartlegge erfaringer og vurdere behovet for tiltak særlig innenfor selskaps-, regnskaps- og revisorlovgivningen som kan bidra til dette. Utvalget bør både vurdere tiltak som gjelder innhold og åpenhet om finansiell informasjon og tiltak som gjelder innretningen av rammene for foretaksstyring, slik at disse kan bidra til at det blir gitt korrekt og dekkende informasjon.

Utvalget skal herunder utrede følgende forhold:

  • Mulige tiltak for å hindre uriktig regnskaps- eller annen finansiell informasjon som følge av uriktig internprising i konsern eller mellom andre nærstående
  • Mulige tiltak som kan klargjøre og forsterke lederes, styremedlemmers og andre tillitspersoners ansvar for regnskaps- og annen finansiell informasjon, herunder om det kan være tjenelig å ansvarliggjøre en større krets av personer. Utvalget skal vurdere krav om at regnskapet før avleggelsen skal gjennomgås av styret sammen med revisor og regnskapsfører og krav til dokumentasjon av gjennomgangen. Utvalget må vurdere om det som et minimum alltid skal være visse forhold som skal gjennomgås, for eksempel vurdering av misligheter, transaksjoner med nærstående parter, bruk av regnskapsprinsipper eller usikre skjønnsmessige vurderinger. Utvalget må vurdere sammenhengen med krav til revisjonskomité for børsnoterte foretak mv. i direktiv 2006/46/EF. Videre må utvalget vurdere om styret bør pålegges å vurdere mislighetsrisikoen og iverksette tiltak for å redusere denne. Det må også vurderes om, og eventuelt rekkevidden av, styret skal ha ansvar for å iverksette gransking ved indikasjoner på misligheter.
  • Om det i selskapet der eier, styre og eventuelt daglig ledere er en eller et fåtall nærstående personer, skal innføres eller presiseres særskilte krav som kan sikre notoritet over de plikter som er beskrevet i asl §§ 6-15 (daglig leders plikter overfor styret) og 6-19 (styrets saksbehandling).
  • Om det bør oppstilles særskilte krav til saksbehandlingen i selskapsorganene med hensyn til behandling av saker som gjelder transaksjoner med nærstående.
  • Behovet for å endre, utvide eller gjøre mer spesifikk opplysningspliktene om nærståendetransaksjoner i årsregnskapet, eventuelt også i annen rapportering.
  • Om enkelte av de opplysningsplikter som kreves om ytelser til ledende personer eller deres nærstående i store foretak (regnskapsloven § 7-31b) også bør gjelde for mindre foretak.
  • Opplysningsplikter i årsregnskapet, ev. i annen rapportering, om transaksjoner som styremedlemmer, daglig leder og ev. andre ledende ansatte har med selskaper eller personer som er deres – ikke selskapets – nærstående.
  • Krav til regnskapsmessig/finansiell ekspertise blant styremedlemmene, herunder vurdere om mangelfull regnskapsforståelse kan kompenseres ved tiltak. Eksempelvis at regnskapet – post for post – må gjennomgås av styret og revisor i fellesskap. Hovedfokus må rettes mot kritiske, vesentlig eller usikre poster, som revisor må redegjøre for. Det må redegjøres for om informasjonene som fremkommer er forenlig med styrets drøftinger og fokus de siste 12 måneder.
  • Om det bør opplyses særskilt om selskapet – direkte eller indirekte – har hatt transaksjoner med skatteparadiser og om innholdet av disse transaksjonene, og om eiere eller noen i ledelsen har eierandeler i selskaper, er benefisienter til truster, eller har bankkonti i skatteparadiser.
  • Om minoritetsaksjonærer skal ha større mulighet til å kreve særlig innsyn, eventuelt til å få utført granskninger.

Bestemmelsene i direktiv 2006/46/EF om endringer i regnskapsdirektivene (som forventes tatt inn i EØS-avtalen) har særlig relevans for utredningen. Utvalget skal foreslå regler til gjennomføring av direktivet i norsk rett (med unntak av artikkel 1 nr. 5 som ikke er relevant her). Utvalget skal også ta hensyn til andre relevante EU/EØS-regler og anbefalinger 1 Jf. særlig kommisjonsrekommandasjon 2004/913/EF om ytelser til ledende personer, kommisjonsrekommandasjon 2005/162/EF om rollen til uavhengige medlemmer av styret og kontrollorganer, forordning 1606/2002/EF om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (jf. særlig IAS 24 om opplysninger om nærstående parter), direktiv 78/660/EØF om årsregnskap med senere endringer, direktiv 83/349/EØF om konsernregnskap med senere endringer. samt andre internasjonale forpliktelser.

Utvalget skal, der det er hensiktsmessig, foreta sammenligninger med relevant regulering i andre land. Utvalget kan også peke på behov for internasjonale tiltak som kan bidra til å motvirke manipulering av finansiell informasjon.

3.
Utvalget skal utrede økonomiske og administrative konsekvenser av de forslag som fremmes. Utvalget skal arbeide i tråd med retningslinjene i heftet Lovteknikk.

Finansdepartementet skal holdes orientert om utvalgets arbeid.

Finansdepartementet kan gjøre endringer, utdypninger og tillegg til mandatet.

Utvalget skal avgi utredning med forslag til oppfølging av mandatet del 1- tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering - innen 1. juni 2007.

Utvalget skal avgi utredning med forslag til oppfølging av mandatet del 2 –

tiltak for å forhindre manipulering av regnskaper og annen finansiell informasjon – innen 1. mars 2008.

Til toppen