”Regjeringens visjon for norsk sjømatnæring 2030”

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansens innlegg på fiskeripolitisk seminar Husøydagan

Kjære alle sammen.

Tusen takk for invitasjonen til igjen å få komme hit til Husøydagan. Jeg blir så glad av å komme hit. Så føler jeg at jeg kjenner dere. I hvert fall mennene og ungene.Det står respekt av både dette seminaret og lokalsamfunnet.

Her er det vekst.
Det er blitt mange flere elever i skolen.
Jeg registrerer at etter at damene dro, har de ikke bare kommet tilbake - de har blitt flere. Og de får barn som bare det.

Det er jo fristende å ta dette til inntekt for regjeringen, og den fruktbare politikken vi fører. Vi gjør for så vidt det, med fødselspermisjon og satsing på velferdsordninger.

Men det er først og fremst et resultat av pågangsmotet og satsinga som har foregått her. Det er det mange som kan lære av Husøy. I tillegg til å bli glad av å være her blir jeg også ydmyk. Det fordi jeg vet litt om å bygge opp en bedrift, og ikke minst på et avsidesliggende sted.

Dette er et kjent fiskerisamfunn.
Her finner vi unge fiskere og redere som satser.
Og en moderne fiskeindustri.
Husøy er et eksempel og forbilde for andre.

Når jeg skal lage framtidas sjømatpolitikk vil jeg lytte til de som lykkes.

Derfor er jeg på Husøy.

Jeg vil starte med å si at fremtida kan bli lysere - også for mange andre.

I forrige uke kom det en nyhet som gir grunn til optimisme.

Da ble det lagt fram en rapport fra noen av våre fremste eksperter på Nor-Fishing i Trondheim. De sier at sjømatnæringa har potensial til å seksdobles fram til 2050.

Det er store nyheter. I dag omsetter sjømatnæringa for 90 milliarder. I 2050 kan omsetninga bli på 550 milliarder. Det er et halvt norsk statsbudsjett.

Bakgrunnen for denne enorme veksten er blant annet de store globale utviklingstrekkene. For eksempel behovet for økt matproduksjon som følge av verdens befolkningsøkning. Etterspørselen etter sunnere produkter.

Året rundt eksporterer Norge hver dag 32 millioner sjømatmåltider ut i verden.

Men også utviklingen av nye industrier basert på alger og andre marine ressurser. Og en vekst i leverandørindustrien.

Vi har forutseningene; Norge har de flinkeste fiskerne og oppdretterne. Vi har rene og produktive hav. Vi har kunnskap.

Vi har altså mange av de suksessfaktorene som skal til. Men vi er bare i startfasen av å høste fra våre havområder.
Jeg mener vi nå står på terskelen til et nytt haveventyr. At vi de neste par tiårene vil se
Nye produkter.
Nye bedrifter.
Nye oppdagelser.
Nye verdier.

Hva er mer naturlig enn å utvikle en sterk og verdensledende sjømatnæring med utgangspunkt i kystsamfunnene våre?

Der fiskeriene og havet har stått sentralt i tusen år, men der man ikke har stått stille. Der man tvert imot har utviklet seg og i dag blitt en global næring.

I dag går det produkter fra Husøy, Botnhamn, Tranøy, Dyrøy og hele fylket ut til hele verden.

Langs kysten vår ligger det mange lokalsamfunn som bidrar med store verdier fra små plasser.

Det skal vi være stolte av. Og det skal vi få enda flere til å innse.

Jeg liker ikke å høre den gammeldagse tankegangen om at distriktene våre er så dyre å opprettholde. At en vei til et fiskevær ikke lønner seg. Det kjører for få folk der, sies det.

Vel, ta eksemplet om FV277 (er det det den heter?). Veien hit til Husøy.
Veien ut til Senja via Finnsnes er en av sjømatveiene i nord.
Uten den veien ville samfunnet vårt tapt store verdier.

Jeg er fiskeri- og kystminister. Det betyr at jeg har ansvaret for Norges største motorvei. Det er sjøveien. Den ligger på havet, er ferdig asfaltert, vedlikeholdsfri og trenger ikke brøyting. Nå jobber jeg hardt for å få mer gods fra vei over på båt. Det vil være bra for næringslivet, det vil være bra for fremkommeligheten på veiene våre, og for miljøet.

Men jeg er også opptatt av veiene som ligger på land.
At vi skal få ut fisken og produktene våre.
Det er ingen som har det så travelt som en død fisk.

Det har skjedd mye når det gjelder satsing på vei. Dette er den første regjeringa som har overoppfylt nasjonal transportplan, og vi skal bruke enda mer midler på samferdsel, fordi behovet er så stort.

Jeg skal absolutt ikke komme hit og love noe som helst om hvilke veistrekninger som skal rustes opp eller bygges nytt.

Men jeg kan love to ting;
1. Vi har brukt mye mer på vei enn det har vært gjort før. Det skal fortsette.
2. Jeg skal fortelle samferdselsministeren om sjømatveien ut til Husøy, Senjahopen og de andre plassene når jeg møter henne. Den skal hun ha hørt om før hun skriver ferdig nasjonal transportplan.

Men la meg si dette; om det skal satses på distriktene må vi snakke hverandre opp.

Vi som er engasjert og opptatt av sjømatnæringa må snakke næringa og mulighetene opp. Få flere til å forstå hvor viktig den er.

Regjeringa har høye ambisjoner for norsk sjømatnæring. Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Derfor skriver jeg nå en stortingsmelding om sjømatpolitikken.

Jeg har brukt mye tid på å reise og få tilbakemeldinger fra de som vet hvor skoen trykker. Innspillene har jeg tatt med meg, og mange av dem vil dere finne igjen i meldinga.

Det ene er at vi skal fortsette å forvalte våre ressurser bærekraftig. Vi skal holde fast på filosofien om forsiktighet og langsiktighet.

Deretter at vi trenger de kloke hodene. Det er gledelig å se at populariteten til de marine utdanningene har økt. Når næringa skal vokse videre er kompetanse og utdanning en av nøklene til suksess.

For de marine næringene er konkurranse om talentene med blant annet olje- og gassnæringa en av de største utfordringene for framtidig utvikling.

Men det er ikke til å komme utenom at særlig distriktene sliter med å rekruttere ungdom med høyere utdanning. De unge flytter til byene for å ta utdanning. Og som dere kjenner til – de blir ofte boende i byene.

Samtidig vet vi at livskvalitet knyttet til naturopplevelser, tilgang til besteforeldre når en får barn osv - og sist, men ikke minst, interessante jobbmuligheter betyr noe når unge mennesker gjør sine karrierevalg.

Vi må tenke nytt om hvordan vi får dem til å faktisk ta jobben og bosette seg der vi trenger dem.

Vi må også fortsette satsinga på forskning og innovasjon. Som fiskeri- og kystminister har jeg sagt at det ikke kommer på tale å kutte i dette området. Vi trenger ny kunnskap både innenfor teknologi, redskaper, biologi, bestandsmål. Bedre båter, bedre produksjon, bedre forvaltning.

Forskning og nytenkning gir oss de ideene og den kunnskapen vi ikke har i dag, men som vi trenger i morgen.

Vi vet at fiskeindustrien har slitt med lønnsomheten, og jeg har satt inn flere tiltak for at den skal utvikle. Og flere skal det bli.

Jeg er nemlig helt uenig med dem som sier at vi ikke skal videreforedle i Norge. Da blir det ikke mange arbeidsplasser langs kysten. Derfor vil jeg også bruke plass i meldinga på tiltak for industrien på land.

Vi skal også se på lønnsomheten i flåten i sjømatmeldingen, inklusive den minste kystflåten. Som dere sikkert er godt kjent med har flere argumentert for å innføre struktur for fartøy under 11 meter, mens andre har vært skeptiske til dette.

Dette er ikke en enkel avveining, men jeg har lyttet til mange innspill. Og jeg er her for å lytte til dere, for dette vil være et viktig tema.

Så er jeg helt enig med dem som har pekt på at vi må gjøre et arbeid for å forbedre kvaliteten på fangstene som leveres, og utvikle nye kvalitetsprodukter til markedene. Vi har verdens beste råstoff. Da må vi behandle det som det, og gi forbrukerne kvalitet. Hvis ikke taper vi.

Jeg rekker ikke innom alt jeg ville ha snakke om i innledninga. Men jeg vil avslutte med å si dette;
Vi skal tenke nøye på hvordan vi rekrutterer nye, unge folk inn i næringa. Det handler ikke bare om strukturtiltak, kvoter og sosiale ordninger, selv om det også er viktig.
Om vi greier å rekruttere til næringa, enten det er i båten, på anlegget, til markedsføring og forskning eller til de blå linjene på våre videregående skoler handler også om hvordan vi snakker om næringa.

For meg er det et mål å heve sjømatnæringas posisjon i den nasjonale samtalen. Vi må ha flere med på laget. Jeg håper at stortingsmeldinga blir et godt bidrag fra min side. Vi må uansett i fellesskap vise fram potensialet.

Få andre næringer kan vise til slike fremtidsutsikter som denne.

Få andre næringer har potensial til både å skape verdier og arbeidsplasser her hjemme, og bidra til å løse verdens matbehov.

Og få andre har like stor grunn som alle her i dag til å rette ryggen og stolt arbeide videre med å utvikle en av Norges virkelige framtidsnæringer – sjømatnæringa.

Takk for oppmerksomheten så langt.