6. juni 2006
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad
(kontrolleres mot fremførelse)
Takk for invitasjonen til å åpne
Helsebiblioteket her i dag. Det kan kanskje virke litt pussig at
jeg ”klipper snora” til et bibliotek fra en konferansesal i Oslo.
Men det kan jo illustrere at det ikke lenger bare er hyllemetre med
tjukke oppslagsverk som skal til for at helsepersonell skal kunne
holde seg oppdatert på faget sitt. Helsebiblioteket, som er en
elektronisk kunnskapstjeneste, er kommet til som et viktig
supplement til bøker og tidsskrifter i papirutgaver.
Mer enn bare festtaler
I nasjonal strategi for
kvalitetsforbedring
Og bedre skal det bli fra 2005, står det at forutsetningen
for god kvalitet i helsetjenesten, er at behandlingen er basert på
pålitelig kunnskap. Siden helsepersonellet er selve grunnsteinen i
alle helsetjenester, er det et viktig mål at de skal ha tilgang til
den kunnskapen de trenger – når de trenger den.
Helsebiblioteket har tatt mål av seg til å innfri disse kravene.
Etableringen av Helsebiblioteket er således et eksempel på at
myndighetene vil gjøre kvalitetsforbedring til noe mer enn bare
festtaler.
Dersom helsepersonell har tilgang
på PC og Internett, er det Helsebibliotekets oppgave å sørge for at
de kan øse informasjon og kunnskap fra mer enn 1 000 tidsskrifter
og en rekke databaser – helt gratis – enten man er lege på et
sjukehus, helsesøster i kommunen eller hjelpepleier i sjukehjem -
for å nevne noen eksempler. Jeg vil også si at det er et pluss at
helsepersonell kan finne retningslinjer og råd fra myndighetene på
nettstedet og dessuten sette seg inn i aktuelle lover og
forskrifter.
Idé og utvikling
Det siste tiåret har Internett
revolusjonert folks muligheter til å skaffe seg informasjon og
kunnskap på en enkel måte. Informasjonsstrømmen er enorm og den er
økende, men innholdet er ofte av ymse kvalitet. Det var med dette
for øye at ildsjelene som hadde ideen til Helsebiblioteket, så
muligheten for å utvikle et nettsted for helsepersonell, der
innholdet var faglig oppdatert og til å stole på.
Som vi vet ble Sosial- og
helsedirektoratet en viktig fødselshjelper, og etter en lang
prosess ble det i fjor inngått en avtale mellom
de fem regionale helseforetakene og
direktoratet. Fra 1. januar 2006 ble driften av
Helsebiblioteket lagt til
Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten der også
redaksjonen holder hus i dag.
Det er et sentralt mål for
regjeringa og meg som helse- og omsorgsminister at alle skal ha
likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet uansett hvor
de bor i landet. Jeg mener at Helsebiblioteket bygger opp under
dette målet, nettopp fordi det å skaffe fri tilgang til pålitelig
kunnskap for helsepersonell og beslutningstakere, kan bidra til å
utjevne forskjeller og gi bedre helsetjenester for pasientene.
Nå er det dessverre ikke lik
tilgang på kunnskap for alt helsepersonell over alt i
helsetjenesten. Man skal ikke langt utenfor de store sykehusene før
tilgangen på bibliotektjenester er kraftig redusert. Mange sykehus
har ikke bibliotek, og i kommunene må helsepersonell selv abonnere
på tidsskrifter og elektroniske oppslagsverk for å holde seg
oppdatert. Dette er ingen god situasjon, og jeg er glad for at
Helsebiblioteket har som mål å bidra til å rette på dette.
Kunnskap fra samme kilde
Vi har – og skal fortsatt ha
– et desentralisert helsevesen i dette landet. Vi
skal opprettholde og utvikle helsetjenester på alle nivåer både
innen forebygging og behandling, og jeg vil at det skal være
attraktivt å jobbe i helsevesenet. Mange sier at en av de viktigste
grunnene til at de trives i jobben som helsepersonell, er at de har
gode muligheter for å holde seg faglig oppdatert. Og jeg vil si at
faglig engasjerte medarbeidere er det viktigste grunnlaget for å
bygge opp et godt fagmiljø både i kommune- og
spesialisthelsetjenesten. Et elektronisk helsebibliotek som
gir personalet like muligheter for å søke kunnskap fra de samme
kildene er et viktig bidrag til fagutviklingen.
Inspirere brede målgrupper
Helsebiblioteket skal være en
fellesarena for alle deler av helsetjenesten. Målgruppa er først og
fremst de ansatte i helsetjenesten og i forvaltningen og dessuten
helsefagstudenter. Dagens studenter er vant til å søke kunnskap via
Internett, og de vil selvfølgelig ha behov for å kunne søke de
samme kildene når de kommer ut i klinisk praksis, slik de kan via
Helsebiblioteket. Jeg regner også med at pasienter og pårørende vil
ha utbytte av å bruke tjenestene på den åpne delen av den nye
elektroniske kunnskapstjenesten.
Vi vet at ulike yrkesgrupper har
ulik erfaring med å lete opp kunnskapen de trenger for å gjøre en
enda bedre jobb for pasientene. Jeg mener at det må være en viktig
oppgave for Helsebiblioteket å legge til rette for at ikke bare
forskningsinteresserte leger, men også de som har å gjøre med
pasienter ved sengekanten og i daglig pleie og omsorg, skal finne
noe som inspirerer dem til å bedre sin egen praksis.
Tidsskrifter og databaser
Per i dag er flere store databaser
og mer enn 1 200 vitenskapelige tidsskrifter tilgjengelig for
helsepersonell på Helsebiblioteket, takket være avtaler med forlag
og tidsskrifter som er inngått på vegne av
alle brukerne i norsk helsevesen. Jeg har også merket meg
at Helsebiblioteket har planer om å etablere emnebiblioteker som
omfatter spesifikke faggrupper og fagområder som er i tråd med
nasjonale satsinger; blant annet innen kreft, omsorg for eldre,
legemidler og samfunnsmedisin. Jeg vil si at jeg setter
særlig pris på at dere allerede har etablert et emnebibliotek for
psykisk helse, der fagfolk kan hente kunnskap på sitt felt
og der informasjon for pasienter og pårørende er samlet på ett
sted.
Fylles med innhold
Jeg vet at det allerede er lagt ned
mye arbeid i Helsebiblioteket både på struktur- og innholdssiden
for at det skal bli en fellesarena for alt helsepersonell fra
første dag. Nå er oppgaven å fylle Helsebiblioteket med
relevant innhold som kan brukes i den praktiske hverdagen når
helsepersonell skal ta beslutninger om hva de kan gjøre for
pasienter og deres pårørende.
Det blir en stor utfordring for
dere framover å gjøre Helsebiblioteket kjent for helsepersonell,
studenter og ansatte i forvaltningen. En annen utfordring er å
gjøre det attraktivt og enkelt å søke svar på spørsmål som stilles
i møte med pasientene eller ved planlegging av en helsetjeneste.
Helsepersonell befinner seg ofte i situasjoner der de spør: Hva
kunne jeg gjort mer, hva kunne jeg gjort annerledes og hvordan
løser de oppgavene andre steder? Her håper jeg at Helsebiblioteket
vil oppleves som en viktig kilde til påfyll av ny kunnskap som kan
bidra til å endre praksis og til å spre erfaringer til kolleger som
stiller liknende spørsmål.
Lykke til!
Helsebiblioteket er et
nybrottsarbeid som skal bli en nasjonal kunnskapsressurs. Å lykkes
med denne satsingen vil kreve fagkunnskap, engasjement og ikke
minst samarbeid mellom Helsebibliotekets eiere og Kunnskapssenteret
som står for den daglige driften. Jeg synes at dere har kommet
veldig godt i gang i løpet av kort tid og jeg kommer til å følge
interessert med på hvordan dere løser oppgavene framover.
Jeg ønsker dere lykke til med et
flott framtidsrettet prosjekt og lykke til med å spre nyheten og
nytten av Helsebiblioteket til landets helsepersonell og til
ansatte i administrasjon og forvaltning.
Herved erklærer jeg
Helsebiblioteket for åpnet!