Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Åpning av helsebiblioteket

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Tale ved åpning av Helsebiblioteket

6. juni 2006

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (kontrolleres mot fremførelse)

Takk for invitasjonen til å åpne Helsebiblioteket her i dag. Det kan kanskje virke litt pussig at jeg ”klipper snora” til et bibliotek fra en konferansesal i Oslo. Men det kan jo illustrere at det ikke lenger bare er hyllemetre med tjukke oppslagsverk som skal til for at helsepersonell skal kunne holde seg oppdatert på faget sitt. Helsebiblioteket, som er en elektronisk kunnskapstjeneste, er kommet til som et viktig supplement til bøker og tidsskrifter i papirutgaver.

Mer enn bare festtaler

I nasjonal strategi for kvalitetsforbedring Og bedre skal det bli fra 2005, står det at forutsetningen for god kvalitet i helsetjenesten, er at behandlingen er basert på pålitelig kunnskap. Siden helsepersonellet er selve grunnsteinen i alle helsetjenester, er det et viktig mål at de skal ha tilgang til den kunnskapen de trenger – når de trenger den. Helsebiblioteket har tatt mål av seg til å innfri disse kravene. Etableringen av Helsebiblioteket er således et eksempel på at myndighetene vil gjøre kvalitetsforbedring til noe mer enn bare festtaler.

Dersom helsepersonell har tilgang på PC og Internett, er det Helsebibliotekets oppgave å sørge for at de kan øse informasjon og kunnskap fra mer enn 1 000 tidsskrifter og en rekke databaser – helt gratis – enten man er lege på et sjukehus, helsesøster i kommunen eller hjelpepleier i sjukehjem - for å nevne noen eksempler. Jeg vil også si at det er et pluss at helsepersonell kan finne retningslinjer og råd fra myndighetene på nettstedet og dessuten sette seg inn i aktuelle lover og forskrifter.

Idé og utvikling

Det siste tiåret har Internett revolusjonert folks muligheter til å skaffe seg informasjon og kunnskap på en enkel måte. Informasjonsstrømmen er enorm og den er økende, men innholdet er ofte av ymse kvalitet. Det var med dette for øye at ildsjelene som hadde ideen til Helsebiblioteket, så muligheten for å utvikle et nettsted for helsepersonell, der innholdet var faglig oppdatert og til å stole på.

Som vi vet ble Sosial- og helsedirektoratet en viktig fødselshjelper, og etter en lang prosess ble det i fjor inngått en avtale mellom de fem regionale helseforetakene og direktoratet. Fra 1. januar 2006 ble driften av Helsebiblioteket lagt til Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten der også redaksjonen holder hus i dag.

Det er et sentralt mål for regjeringa og meg som helse- og omsorgsminister at alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet uansett hvor de bor i landet. Jeg mener at Helsebiblioteket bygger opp under dette målet, nettopp fordi det å skaffe fri tilgang til pålitelig kunnskap for helsepersonell og beslutningstakere, kan bidra til å utjevne forskjeller og gi bedre helsetjenester for pasientene.

Nå er det dessverre ikke lik tilgang på kunnskap for alt helsepersonell over alt i helsetjenesten. Man skal ikke langt utenfor de store sykehusene før tilgangen på bibliotektjenester er kraftig redusert. Mange sykehus har ikke bibliotek, og i kommunene må helsepersonell selv abonnere på tidsskrifter og elektroniske oppslagsverk for å holde seg oppdatert. Dette er ingen god situasjon, og jeg er glad for at Helsebiblioteket har som mål å bidra til å rette på dette.

Kunnskap fra samme kilde

Vi har – og skal fortsatt ha – et desentralisert helsevesen i dette landet. Vi skal opprettholde og utvikle helsetjenester på alle nivåer både innen forebygging og behandling, og jeg vil at det skal være attraktivt å jobbe i helsevesenet. Mange sier at en av de viktigste grunnene til at de trives i jobben som helsepersonell, er at de har gode muligheter for å holde seg faglig oppdatert. Og jeg vil si at faglig engasjerte medarbeidere er det viktigste grunnlaget for å bygge opp et godt fagmiljø både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Et elektronisk helsebibliotek som gir personalet like muligheter for å søke kunnskap fra de samme kildene er et viktig bidrag til fagutviklingen.

Inspirere brede målgrupper

Helsebiblioteket skal være en fellesarena for alle deler av helsetjenesten. Målgruppa er først og fremst de ansatte i helsetjenesten og i forvaltningen og dessuten helsefagstudenter. Dagens studenter er vant til å søke kunnskap via Internett, og de vil selvfølgelig ha behov for å kunne søke de samme kildene når de kommer ut i klinisk praksis, slik de kan via Helsebiblioteket. Jeg regner også med at pasienter og pårørende vil ha utbytte av å bruke tjenestene på den åpne delen av den nye elektroniske kunnskapstjenesten.

Vi vet at ulike yrkesgrupper har ulik erfaring med å lete opp kunnskapen de trenger for å gjøre en enda bedre jobb for pasientene. Jeg mener at det må være en viktig oppgave for Helsebiblioteket å legge til rette for at ikke bare forskningsinteresserte leger, men også de som har å gjøre med pasienter ved sengekanten og i daglig pleie og omsorg, skal finne noe som inspirerer dem til å bedre sin egen praksis.

Tidsskrifter og databaser

Per i dag er flere store databaser og mer enn 1 200 vitenskapelige tidsskrifter tilgjengelig for helsepersonell på Helsebiblioteket, takket være avtaler med forlag og tidsskrifter som er inngått på vegne av alle brukerne i norsk helsevesen. Jeg har også merket meg at Helsebiblioteket har planer om å etablere emnebiblioteker som omfatter spesifikke faggrupper og fagområder som er i tråd med nasjonale satsinger; blant annet innen kreft, omsorg for eldre, legemidler og samfunnsmedisin. Jeg vil si at jeg setter særlig pris på at dere allerede har etablert et emnebibliotek for psykisk helse, der fagfolk kan hente kunnskap på sitt felt og der informasjon for pasienter og pårørende er samlet på ett sted.

Fylles med innhold

Jeg vet at det allerede er lagt ned mye arbeid i Helsebiblioteket både på struktur- og innholdssiden for at det skal bli en fellesarena for alt helsepersonell fra første dag. Nå er oppgaven å fylle Helsebiblioteket med relevant innhold som kan brukes i den praktiske hverdagen når helsepersonell skal ta beslutninger om hva de kan gjøre for pasienter og deres pårørende.

Det blir en stor utfordring for dere framover å gjøre Helsebiblioteket kjent for helsepersonell, studenter og ansatte i forvaltningen. En annen utfordring er å gjøre det attraktivt og enkelt å søke svar på spørsmål som stilles i møte med pasientene eller ved planlegging av en helsetjeneste. Helsepersonell befinner seg ofte i situasjoner der de spør: Hva kunne jeg gjort mer, hva kunne jeg gjort annerledes og hvordan løser de oppgavene andre steder? Her håper jeg at Helsebiblioteket vil oppleves som en viktig kilde til påfyll av ny kunnskap som kan bidra til å endre praksis og til å spre erfaringer til kolleger som stiller liknende spørsmål.

Lykke til!

Helsebiblioteket er et nybrottsarbeid som skal bli en nasjonal kunnskapsressurs. Å lykkes med denne satsingen vil kreve fagkunnskap, engasjement og ikke minst samarbeid mellom Helsebibliotekets eiere og Kunnskapssenteret som står for den daglige driften. Jeg synes at dere har kommet veldig godt i gang i løpet av kort tid og jeg kommer til å følge interessert med på hvordan dere løser oppgavene framover.

Jeg ønsker dere lykke til med et flott framtidsrettet prosjekt og lykke til med å spre nyheten og nytten av Helsebiblioteket til landets helsepersonell og til ansatte i administrasjon og forvaltning.

Herved erklærer jeg Helsebiblioteket for åpnet!

Til toppen