Utvalget som har utredet hvordan over 200 000 hyllemeter
arkivmateriale fra sykehusene skal bevares for framtiden,
overleverte i dag sin utredning til helse- og omsorgsminister
Sylvia Brustad.
– Dette er et unikt materiale for
forskning innen medisin og samfunnsfag. Derfor er det viktig at vi
finner gode løsninger for å gjøre materialet mer tilgjengelig for
forskning enn det har vært til nå. Samtidig skal taushetsbelagte
opplysninger sikres betryggende behandling også i framtida med
ordningen som er foreslått, sier Brustad.
Helsearkivutvalget foreslår i
utredningen at det opprettes et Norsk helsearkiv. Norsk helsearkiv
er tenkt som en nasjonal depotordning som skal ta imot
helsearkivmateriale fra spesialisthelsetjenesten, etter at
helseforetakene har kassert etter regler foreslått av
Helsearkivutvalget.
Bakgrunnen for utvalgets arbeid er
at staten, som eier av spesialisthelsetjenesten fra 2002, så at det
var behov for å etablere en depotordning for helsearkivmateriale.
Mange av virksomhetene, særlig sykehusene, har akutt behov for å få
avlevert arkivmateriale som ikke lenger er i bruk. Samtidig
har det vært viktig å finne en ordning for forsvarlig oppbevaring
av helsearkivmateriale for framtida, blant annet til forskning.
Helsearkivutvalget ble opprettet i desember 2004, med
avdelingsdirektør hos Riksarkivaren Ivar Fonnes som leder.
Helsearkivutvalget har kartlagt at
det befinner seg over 200 000 hyllemeter arkivmateriale på papir i
sykehusene. Til sammenligning utgjør Riksarkivet når det er helt
fullt 120 000 hyllemeter. Pasientjournalene utgjør hoveddelen av
materialet i spesialisthelsetjenesten, og 24 000 hyllemeter er
kartlagte journaler fra pasienter som er døde, såkalte
morsjournaler. Fordi mange virksomheter ikke har skilt ut
morsjournaler utgjør morsjournalene langt mer enn de kartlagte 24
000 hyllemeter. I tillegg til helsearkivmateriale på papir,
befinner det seg også helsearkivmateriale på film, mikrofilm,
røntgen og i elektronisk form i spesialisthelsetjenesten.
Særlig pasientjournaler er
dokumentasjon som er interessant for dagens og fremtidens forskere.
Volumet er imidlertid så stort at det ikke kan forsvares å ta vare
på alt. Helsearkivutvalget har derfor i sin utredning foreslått en
ordning der en del pasientjournaler fra visse sykehus, for visse
diagnoser og av en viss alder bevares i sin helhet mens de
resterende journalene reduseres i størrelse ved å kassere etter
fastsatte kriterier. Helsearkivutvalget mener det bevarte
materialet vil ha stor verdi for framtidas forskning med de
foreslåtte kriteriene for kassasjon.
For å lese "NOU 2006:5
Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalene," klikk
her
Kontaktperson: Seniorrådgiver Ragna
Hirsch, tlf 22 24 86 74
