Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalene (NOU 2006:5)

Utvalget som har utredet hvordan over 200 000 hyllemeter arkivmateriale fra sykehusene skal bevares for framtiden, overleverte i dag sin utredning til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

– Dette er et unikt materiale for forskning innen medisin og samfunnsfag. Derfor er det viktig at vi finner gode løsninger for å gjøre materialet mer tilgjengelig for forskning enn det har vært til nå. Samtidig skal taushetsbelagte opplysninger sikres betryggende behandling også i framtida med ordningen som er foreslått, sier Brustad.

Helsearkivutvalget foreslår i utredningen at det opprettes et Norsk helsearkiv. Norsk helsearkiv er tenkt som en nasjonal depotordning som skal ta imot helsearkivmateriale fra spesialisthelsetjenesten, etter at helseforetakene har kassert etter regler foreslått av Helsearkivutvalget.

Bakgrunnen for utvalgets arbeid er at staten, som eier av spesialisthelsetjenesten fra 2002, så at det var behov for å etablere en depotordning for helsearkivmateriale. Mange av virksomhetene, særlig sykehusene, har akutt behov for å få avlevert arkivmateriale som ikke lenger er i bruk. Samtidig har det vært viktig å finne en ordning for forsvarlig oppbevaring av helsearkivmateriale for framtida, blant annet til forskning. Helsearkivutvalget ble opprettet i desember 2004, med avdelingsdirektør hos Riksarkivaren Ivar Fonnes som leder.

Helsearkivutvalget har kartlagt at det befinner seg over 200 000 hyllemeter arkivmateriale på papir i sykehusene. Til sammenligning utgjør Riksarkivet når det er helt fullt 120 000 hyllemeter. Pasientjournalene utgjør hoveddelen av materialet i spesialisthelsetjenesten, og 24 000 hyllemeter er kartlagte journaler fra pasienter som er døde, såkalte morsjournaler. Fordi mange virksomheter ikke har skilt ut morsjournaler utgjør morsjournalene langt mer enn de kartlagte 24 000 hyllemeter. I tillegg til helsearkivmateriale på papir, befinner det seg også helsearkivmateriale på film, mikrofilm, røntgen og i elektronisk form i spesialisthelsetjenesten.

Særlig pasientjournaler er dokumentasjon som er interessant for dagens og fremtidens forskere. Volumet er imidlertid så stort at det ikke kan forsvares å ta vare på alt. Helsearkivutvalget har derfor i sin utredning foreslått en ordning der en del pasientjournaler fra visse sykehus, for visse diagnoser og av en viss alder bevares i sin helhet mens de resterende journalene reduseres i størrelse ved å kassere etter fastsatte kriterier. Helsearkivutvalget mener det bevarte materialet vil ha stor verdi for framtidas forskning med de foreslåtte kriteriene for kassasjon.

For å lese "NOU 2006:5 Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalene," klikk her

Kontaktperson: Seniorrådgiver Ragna Hirsch, tlf 22 24 86 74