UNHCRs anbefalinger tillegges stor vekt

Norsk asylpraksis er i hovedsak i tråd med UNHCRs anbefalinger. Dette fremgår av en ny oversikt som justisministeren offentliggjør i dag.

Regjeringen har blitt kritisert av aktører på utlendingsfeltet for å ikke følge FNs høykommissær for flyktningers (UNHCRs) anbefalinger. Utlendingsdirektoratet (UDI) har, på oppdrag fra departementet, utarbeidet en oversikt over Norges oppfølging av UNHCRs formelle landspesifikke anbefalinger om beskyttelse. Oversikten viser at norsk praksis i hovedsak er i tråd med anbefalingene fra UNHCR.

– Utgangspunktet er at utlendingsforvaltningen legger stor vekt på UNHCRs anbefalinger, særlig når det gjelder deres anbefalinger om beskyttelse, fastslår justisminister Knut Storberget. UNHCRs anbefalinger er imidlertid ikke bindende for norske myndigheter. Det forekommer derfor tilfeller hvor norsk praksis ikke er fullt i samsvar med UNHCRs anbefalinger om beskyttelse.

Norske utlendingsmyndigheter foretar både en individuell vurdering av den konkrete asylsak og en generell vurdering av forholdene i søkernes hjemland, mens UNHCR i utgangspunktet bare uttaler seg om forholdene i de enkelte land.

Det er UDI og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør enkeltsaker. Det vil variere over tid i hvilken grad praksis samsvarer med UNHCRs anbefalinger. Både UDI og UNE bygger på en rekke andre kilder i tillegg til UNHCR når de vurderer en asylsak. Denne helhetlige vurdering av kilder innebærer at man i enkelte tilfeller kan komme til et annet resultat enn det som er UNHCRs anbefaling knyttet til beskyttelse. At utlendingsforvaltningen avslår en søknad om beskyttelse i en enkeltsak, trenger ikke bety at man er uenig i UNHCRs generelle vurderinger av retursituasjonen.