– Skal alt snakk om sosial utjevning bli noe annet enn fine
ord i festtaler må man starte med barn og ungdoms læringsvilkår,
sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.
To av tiltakene for å bedre barn og ungdoms framtid er
regjeringens nye stortingsmelding om utdanning som virkemiddel for
sosial utjevning og Utdanningsdirektoratets plan "Prosjekt
leksehjelp".
Hver femte ungdom forlater
utdanningssystemet uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller for
videre studier, og elever med lavt utdannede foreldre og
minoritetsspråklige elever står i større fare enn elever fra andre
sosiale grupper for å ikke få en utdanning som kvalifiserer for
jobb eller videre utdanning. Ulikhetene er systematisk forfordelt
og i stor grad blir de overført fra en generasjon til en annen.
– Å bryte onde sirkler har vist seg
vanskelig. Man kan til en viss grad si at skolene våre reproduserer
sosiale forskjeller. Her må det iverksettes både kortsiktige
og langsiktige tiltak for å skape endring! Fullført utdanning
bidrar til inkludering i arbeidsmarkedet, trygg inntekt, bedre
helse, større samfunnsdeltakelse og ikke minst lavere kriminalitet,
sier Djupedal.
Utdanningsdirektoratet har fått i
oppdrag å følge opp utprøving og evaluering av leksehjelp innenfor
en ramme på 10 millioner. Direktoratet skal:
- skaffe en oversikt over pågående arbeid med leksehjelp og
eventuelle evalueringer av dette
- iverksette utprøving og evaluering av leksehjelp på alle trinn
i grunnopplæringen
- bidra til erfaringsspredning av gode modeller for
leksehjelp
I Soria Moria-erklæringen sies det
eksplisitt at hensikten med leksehjelp er å bidra til sosial
utjamning, og det påpekes at det økte timetallet i grunnopplæringen
også skal gi rom til leksehjelp, understreker Øystein Djupedal.
I arbeidet med å utvikle mer
kunnskap om leksehjelp er det behov for å få oversikt over de
tilbudene som allerede eksisterer. Sentrale spørsmål det videre
arbeidet med leksehjelp vil være:
- Hva kjennetegner de tilbudene om leksehjelp som i dag
eksisterer i norsk skole med hensyn til organisering, ansatte,
innhold og målgrupper?
- I hvilke grad er det sammenheng mellom ulike
organiseringsmodeller for leksehjelp og de resultatene som
oppnås?
- Kan leksehjelp være et egnet virkemiddel i forhold til å
redusere den sosiale reproduksjonen som foregår i skolen?
- Hvilke konsekvenser kan ulike modeller for leksehjelp få for
samarbeidet mellom hjem og skole og foreldrenes involvering i
barnas skolegang?
Allerede fra høsten av starter NTNU
et pilotprosjekt, på vegne av departementet, hvor realfagstudenter
skal drive leksehjelp i realfag for elever på videregående skole.
Dette vil inngå i departementets strategiplan "Realfag,
naturligvis", som revideres i løpet av våren.
Lenke til
kunnskapsministerens tale på Røde Kors Humanitært Forum
08.03.06
