– Skal alt snakk om sosial utjevning bli noe annet enn fine ord i festtaler må man starte med barn og ungdoms læringsvilkår, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.
To av tiltakene for å bedre barn og ungdoms framtid er regjeringens nye stortingsmelding om utdanning som virkemiddel for sosial utjevning og Utdanningsdirektoratets plan "Prosjekt leksehjelp".

Hver femte ungdom forlater utdanningssystemet uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller for videre studier, og elever med lavt utdannede foreldre og minoritetsspråklige elever står i større fare enn elever fra andre sosiale grupper for å ikke få en utdanning som kvalifiserer for jobb eller videre utdanning. Ulikhetene er systematisk forfordelt og i stor grad blir de overført fra en generasjon til en annen.

– Å bryte onde sirkler har vist seg vanskelig. Man kan til en viss grad si at skolene våre reproduserer sosiale forskjeller. Her må det iverksettes både kortsiktige og langsiktige tiltak for å skape endring! Fullført utdanning bidrar til inkludering i arbeidsmarkedet, trygg inntekt, bedre helse, større samfunnsdeltakelse og ikke minst lavere kriminalitet, sier Djupedal.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å følge opp utprøving og evaluering av leksehjelp innenfor en ramme på 10 millioner. Direktoratet skal:

• skaffe en oversikt over pågående arbeid med leksehjelp og eventuelle evalueringer av dette
• iverksette utprøving og evaluering av leksehjelp på alle trinn i grunnopplæringen
• bidra til erfaringsspredning av gode modeller for leksehjelp

I Soria Moria-erklæringen sies det eksplisitt at hensikten med leksehjelp er å bidra til sosial utjamning, og det påpekes at det økte timetallet i grunnopplæringen også skal gi rom til leksehjelp, understreker Øystein Djupedal.

I arbeidet med å utvikle mer kunnskap om leksehjelp er det behov for å få oversikt over de tilbudene som allerede eksisterer. Sentrale spørsmål det videre arbeidet med leksehjelp vil være:

• Hva kjennetegner de tilbudene om leksehjelp som i dag eksisterer i norsk skole med hensyn til organisering, ansatte, innhold og målgrupper?
• I hvilke grad er det sammenheng mellom ulike organiseringsmodeller for leksehjelp og de resultatene som oppnås?
• Kan leksehjelp være et egnet virkemiddel i forhold til å redusere den sosiale reproduksjonen som foregår i skolen?
• Hvilke konsekvenser kan ulike modeller for leksehjelp få for samarbeidet mellom hjem og skole og foreldrenes involvering i barnas skolegang?

Allerede fra høsten av starter NTNU et pilotprosjekt, på vegne av departementet, hvor realfagstudenter skal drive leksehjelp i realfag for elever på videregående skole. Dette vil inngå i departementets strategiplan "Realfag, naturligvis", som revideres i løpet av våren.

Lenke til kunnskapsministerens tale på Røde Kors Humanitært Forum 08.03.06