Historisk arkiv

Yrkesretting av Kunnskapsløftet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

-Vi ser at yrkesfagene ikke ble godt nok ivaretatt i de opprinnelige rammene for Kunnskapsløftet, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

-Vi ser at yrkesfagene ikke ble godt nok ivaretatt i de opprinnelige rammene for Kunnskapsløftet. Vi foreslår lokal eksamen i engelsk og andre tiltak for å yrkesrette opplæringen bedre. Forslagene sendes nå ut på høring og endringene vil tre i kraft fra og med høsten 2012. Samtidig forsterker vi oppfølgingen av de som sliter med mestring og motivasjon slik at flere får hjelp til å fullføre utdanningen. Vi trenger mange dyktige fagfolk med fagbrev i årene framover, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.  

Video: Flere skal fullføre videregående opplæring, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun i dag presenterte tiltak for økt gjennomføring.

Nederst i artikkelen kan du se pressekonferansen som ble holdt 13/7-11 i sin helhet.

Hittil har det vært omtrent like mange elever som begynner på yrkesfaglige som på studieforberedende utdanningsprogrammer. Mens over 80 prosent av elevene som startet på studieforberedende har gjennomført med full kompetanse i løpet av fem år etter at de begynte, gjelder dette for 55 prosent av elevene som begynte på yrkesfag.

-Kunnskapsløftet var en reform som i for liten grad innrettet seg mot de som ønsket en yrkesfaglig grunnopplæring. Mens vi venter på full evaluering, som foreligger våren 2012, må vi gjøre nødvendige endringer, sier Halvorsen. Vi har øremerket 230 millioner kroner i år for tiltak som skal gi flere en ny sjanse.

Nå skjer følgende endringer:

  • Vurdere om enkelte utdanningsprogram skal deles for å gi mer yrkesspesialisering. Fellesfagene skal yrkesrettes. 10 millioner kroner bevilges til å gi lærerne mer kompetanse og til utvikling av nye læremidler for yrkesretting av fellesfag.
  • Lese- og skriveopplæringen og kompetansen i norsk skal styrkes ved å øke timetallet i dette faget for elever på yrkesfag. Det blir obligatorisk med dobbelt så mange norsktimer som i engelsk.
  • Endre engelskeksamen slik at yrkeselever vil få lokalt gitt eksamen i engelsk som skal tilpasses de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
  • Gi høyere status for yrkesfag ved å samarbeide med arbeidslivet om å motivere flere til elever til å velge yrkesfag.
  • Sikre en god utdannings- og yrkesrådgivning og motivere ungdom til å ta mer utradisjonelle valg i forhold til kjønn.
  • Legge bedre til rette for yrkesfagkonkurranser for elever og lærlinger som tillegg til yrkes-NM, EM og VM. I 2012 vil det bli gitt 1 million kroner i tilskudd til slike yrkeskonkurranser. I tillegg vil man videreutvikle Y-veien, som betyr at elever innen enkelte fagområder kan gå fra fagbrev og videre i høyere yrkesutdanning.

 -Vi startet høsten 2010 et systematisk samarbeid med fylkene for å øke gjennomføringen i videregående utdanning – Ny Giv. Det har allerede gitt gode resultater, slår kunnskapsministeren fast.

(Fotografi: Norsk Telemuseum)

  • Ny Giv/Overgangsprosjektet: Bedre overgang fra ungdomsskolen ved at utvalgte elever på 10. trinn skal følges opp tett også i videregående. Elever som skårer svakt på kartleggingsprøve i lesing og regning i vg1 skal få ekstra tilbud. I 2011 får fylkene 50 millioner kroner til dette. Oppfølgingen baseres på en avtale som inngås mellom elev/foresatte og skolen. Første året med Ny Giv har gitt 2300 ungdommer intensivopplæring på slutten av 10.trinn i lesing og regning. Dette er starten på en ny satsing på å forberede elevene bedre på overgangen fra ungdomsskolen til videregående. Dette kommer i tillegg til den sterke satsingen gjennom hele grunnskoleløpet på grunnleggende ferdigheter.  Til høsten vil 1500 nye lærer få spesiell skolering. I løpet av 2013 skal alle skoler med ungdomstrinn og alle videregående skoler inviteres inn i prosjektet.

 

  • Staten og fylkeskommunene er blitt enige om prinsipper for et felles indikatorsett slik at gjennomføring/frafall telles på samme måte i alle fylker. Dette gir et godt utgangspunkt for måltall av gjennomføringen i videregående opplæring. Målet er at 3 000 flere per årskull enn i dag skal gjennomføre etter fem år.

-I framtidas arbeidsliv trenger vi mange fler med fagbrev både i privat næringsliv og i offentlig omsorg. Samfunnet som helhet, næringslivet og den enkelte er tjent med at flest mulig gjennomfører videregående opplæring, sier Halvorsen. Derfor er det så viktig at vi lykkes!

Les mer om prosjektet Ny Giv

Kristin Halvorsen sin presentasjon på pressekonferansen.

Trykk på videovinduet under for å se hele pressekonferansen.