I fremtiden er det meningen at alle vitnemål og kompetansebevis utstedt av nasjonale myndigheter har en klar referanse til EQF-systemet. Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket EQF gjør det enklere å sammenlikne utdanningskvalifikasjoner på tvers av landegrenser. Slik kan det bli lettere å finne arbeid i andre land, og muligheten for livslang læring blir styrket.
EU fremhever tre viktige formål med etablering av EQF:
• Fremme mobilitet mellom land gjennom likelydende beskrivelse av kvalifikasjoner og definisjoner av nivåer.
• Styrke mulighetene for livslang læring i landene, blant annet ved å bidra til koordinering av de ulike delene av utdanningssystemene og etablering av gode ordninger for prøving, dokumentasjon og formell anerkjennelse av kvalifikasjoner oppnådd utenfor det formelle utdanningssystemet, jf. norske bestemmelser om realkompetansevurdering.
• Bidra til økt kvalitet i nasjonale utdanningssystemer, blant annet ved at landene stimuleres til å etablere gode systemer for kvalitetssikring.
Alle land i EØS-området er nå i ferd med å etablere nasjonale kvalifikasjonsrammeverk (NKR). I Norge vil arbeidet med EQF resultere i :
- Et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR)
- En henvisningsrapport som refererer det norske rammeverket til EQF
EQF fungerer som en felles referanse for de europeiske landene. Det beskriver yrkesrettede og allmenne kvalifikasjoner på åtte nivåer, som dekker hele spennet fra avsluttet grunnskoleopplæring til kvalifikasjoner på høyeste akademiske nivå (ph.d). De tre øverste nivåene er sammenfallende med Bologna-prosessens kvalifikasjonsrammeverk.
Læringsutbytte
Tidligere har man sammenliknet kvalifikasjoner ved å ta utgangspunkt i innsatsfaktorer, det vil si utdanningens lengde, pensum og utdanningsinstitusjon. EQF er et kvalifikasjonssystem som tar utgangspunkt i resultater. EQF tar utgangspunkt i forventet læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det er en beskrivelse av hva man kan forvente at alle personer på det aktuelle kvalifikasjonsnivå skal vite, kunne og være i stand til å gjøre.
Et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
De nasjonale kvalifikasjonsrammeverkene brukes for å fremstille en oversikt over og sammenhengen i landets utdanningssystem. Gjennom etablering av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk vil nasjonale myndigheter så kunne knytte sitt utdanningssystem til de åtte referansenivåene i EQF.
Hvert land velger selv hvor mange kvalifikasjonsnivå som best beskriver landets system. Etablering av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk vil ikke i seg selv endre innholdet i det nasjonale utdanningssystemet.
Norge har valgt en trinnvis tilnærming til EQF.
- Det vil først bli etablert en beskrivelse av det norske, formelle utdanningsystemet med vekt på læringsutbytte.
- Deretter vil de norske kvalifikasjonsnivåene bli henvist til nivåene i EQF.
Kunnskapsdepartementet tar sikte på å legge frem forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i løpet av første kvartal 2011. Arbeidet med å henvise rammeverket til EQF skal etter planen avsluttes i løpet av 2011.
Begge prosessene vil være gjenstand for ordinær høring.
Delrammeverket for høyere utdanning
Beskrivelsen av mastergrad-nivået i delrammeverket for høyere utdanning illustrerer hvordan et kvalifikasjonsnivå kan beskrives i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket:
Kunnskap
Kandidaten har ...
• avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område
• inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder
Kandidaten kan ...
• anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
• analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.
Ferdigheter
Kandidaten kan …
• analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Generell kompetanse
Kandidaten…
• analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten
• bidra med nytenkning og i innovasjonsprosesser.
Hensikten med å beskrive kvalifikasjoner gjennom læringsutbytte, er å fjerne den tette koblingen til beskrivelse av selve utdanningen, studieplaner, tid og andre innsatsfaktorer. Dette kan lette godkjennelse av realkompetanse og utdanninger fra utlandet på et bestemt kvalifikasjonsnivå. Målet er videre at læringsutbyttebeskrivelser skal lette tilknytningen mellom resultatene av et utdanningsløp og behovene i arbeidslivet.
Andre verktøy og ordninger innenfor EØS-området
Etablering av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk vil ikke endre andre etablerte særordninger for godkjenning og kvalitetssikring av utdanning og kvalifikasjoner.
Det er blant annet etablert en rekke verktøy og ordninger innenfor EØS-området:
• Europass, en ordning som har til hensikt å standardisere dokumentasjon og gjøre kvalifikasjoner og kompetanse forståelig på tvers av landegrensene (2005)
• Rammeverk for nøkkelkompetanser (”Key Competencies”) som skal prioriteres av alle EØS-landenes utdanningssystemer. Nøkkelkompetansene anses som nødvendige for å kunne fungere godt i et moderne samfunn, og legger grunnlaget for å kunne delta i livslang læring og tilpasse seg endringer i samfunns- og arbeidsliv (2006)
• ECVET, et system for studie/kredittpoeng for yrkeskvalifikasjoner (2009)
• EQARF, en referanseramme og et verktøy for landene når det gjelder systematisk kvalitetsutvikling og kvalitetssikring (2009).
• EU-direktiv om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for regulerte yrker
(EF 2005/36).
• En generell godkjenningsordning for høyere utdanning, som viser hvordan utenlandske utdanningen kan sammenliknes med norsk høyere utdanning. Forestås av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).
• Universiteter og høyskoler med akkreditering kan godskrive og godkjenne utdanning (beståtte emner, fag og eksamener) fra andre institusjoner, samt godskrive realkompetanse.
Organisering av arbeidet og videre fremdrift
EQF ble etablert av EU-Kommisjonen i 2008. I 2009 ble EUs EQF-rekommandasjon innlemmet i EØS-avtalen. Arbeidet med å knytte det norske utdanningssystemet opp mot EQF skal være ferdig innen 2011.Kunnskapsdepartementets arbeid med rammeverket er forankret i Avdeling for analyse, internasjonalt arbeid og kompetansepolitikk. Arbeidet skjer i nært samarbeid med andre avdelinger i KD. Det legges vekt på en åpen prosess, og det er lagt opp til jevnlige konsultasjoner med involverte parter.
Det er et mål å komme frem til et rammeverk som har bred aksept og forståelse blant alle berørte parter. Det er etablert en referansegruppe med deltakelse fra partene i arbeidslivet, organisasjoner og utdanningsaktører.
Departementet deltar i EQF Advisory Group under ledelse av EU-Kommisjonen og i et nordisk nettverk som skal utveksle erfaringer på området.
