Regionalnytt nr 1 2009

• Tiltakspakken styrker distrikts- og regionalpolitikken
• Jørgen Amdam oppsummerer fagseminar om forvaltningsreforma
• Ny rapport om kompetanse på stadutvikling i kommunane
• Regjeringen har lansert verdiskapingsprogram for naturarven
• Europeisk år for kreativitet og innovasjon
• Nytt elektronisk søknadssystem for regionale midler
• Hvordan lykkes med omdømmearbeid i kommuner?
• Intervju med gründer Anne Lene Buraas
• Kva skjer?

 

Tiltakspakken styrker distrikts- og regionalpolitikken

I mandagens tiltakspakke fra regjeringen fikk Innovasjon Norge mer penger til risikolån og lavrisikolån, samt garantier. Det er ett av tiltakene i pakken, som har betydning for regjeringens distrikts- og regionalpolitikk.  

Regjeringen presenterte mandag en tiltakspakke, som skal dempe de økonomiske virkningene av finanskrisen. Kommunene fikk blant annet en ekstrabevilgning tilsvarende 1000 kroner per innbygger for å ruste opp kommunal infrastruktur, blant annet bygg som svømmehaller og skoler. 

Magnhild Meltveit Kleppa er fornøyd med distriktsprofilen på tiltakspakken (foto: Linda Sjåstad Andreassen) 

Tredobler bevilgning til risikolån
Bevilgningen til innovasjonslån (risikolån) ble tredoblet. I statsbudsjettet var det avsatt 300 millioner kroner til dette formålet, nå er denne potten økt til 900 millioner kroner. Innovasjonslån er spesielt rettet mot innovasjon og internasjonalisering. Ordningen benyttes gjerne ved nyetableringer hvor det er vanskelig å finne tilstrekkelig finansiering på det private markedet.  

I tillegg økes mulighetene for at Innovasjon Norge kan stille garantier. Rammen økes fra 40 millioner kroner til 320 millioner kroner. Garantier gis først og fremst til bedrifter som har problemer med å skaffe seg driftskreditt. Behovet antas å være størst innen oppdrettsnæringen.

Mer penger til infrastruktur i distriktene
En stor del av ekstrabevilgningene i tiltakspakken går til vedlikehold av veier og jernbane. Det er også avsatt i underkant av 1,5 milliarder kroner til riksveiinvesteringer og cirka 500 millioner kroner til jernbaneinvesteringer. Regjeringen har i hovedsak valgt å tilgodese strekninger utenom de store byene med disse investeringsmidlene. Ekstrabevilgninger til rassikring går også til Distrikts-Norge. I tillegg øker bevilgningene til fiskerihavner og farleier. De ekstraordinære havnepengene er fordelt på de tre nordligste fylkene.

Strakstiltak
Tiltakene skal settes i gang umiddelbart for at de skal gi en rask effekt på den økonomiske aktiviteten. Mange små prosjekter ligger allerede klare, andre er ikke ferdigbehandlet. Bygge- og vedlikeholdsaktiviteten forventes å øke på utover våren. Dette krever i mange tilfeller kortere tidsfrister både for byråkrater og leverandører enn vanlig. Blir ikke tiltakene iverksatt i 2009, må pengene tilbakebetales. Ekstramidlene som er tilført kommuner og fylkeskommuner i tiltakspakken er underlagt samme kontrollrutinene som pengene som er bevilget over budsjettet.

• Les mer om regjeringens tiltakspakke
• Les fylkesvis fordeling av tiltakene

_______________________________________________________________________________

Oppsummering frå seminar om forvaltningsreforma er klar

Kommunal- og regionaldepartementet arrangerte i 2008 fem regionale fagseminar om  samhandling mellom departementa og fylkeskommunane i høve til forvaltningsreforma 2010. Professor Jørgen Amdam var prosessleiar og har oppsummert diskusjonane.  

Jørgen Amdam (foto: Høgskolen i Volda)

Måla med seminara var å utveksla erfaringar og synspunkt. Desse skal brukast vidare i å utvikla samhandlinga mellom fylkeskommunane og departementa for å gi meirverdi regionalt og nasjonalt.

Framlegg frå prosessleiar
Deltakarar på seminara var administrativ leiing frå fylkeskommunar og departement. Den einskilde institusjon vurderer sjølv eventuell oppfølging av oppsummeringa.  Blant dei mange forslaga til Amdam er:

- Opplæring av politikarar og tilsette i utviklingsarbeid
- Direkte kommunikasjon mellom politikarar i fylkeskommunane og nasjonale politikarar
- Utvikla betre regionale modeller for offentleg-privat samarbeid
- Kommunal- og regionaldepartementet bør ta initiativ til gode, breie og nyttige møteplasser og system for planlegging og læring.

• Last ned forslaga

 

• Last ned oppsummeringa frå gruppearbeida

 

_______________________________________________

Ny rapport om stadutviklingskompetanse i kommunane

NiBR og Universitetet for miljø- og biovitenskap har gjennomført ei kartlegging av kva kompetanse og kapasitet som finst på planarbeid og stadutvikling i kommunar og fylkeskommunar.

Kartlegginga er gjennomført av Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR) i samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Oppdreaget kjem frå frå Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Miljøverndepartementet (MD). 

 

Grunnlag for ny prinsippmelding
Kartlegginga vert no nytta som grunnlagsmateriale for den nye stortingsmeldinga om distrikts- og regionalpolitikk. Rapporten blir sett i samanheng med utgreiinga om korleis kommunane driv med samfunnsutvikling, som NORUT no er i gang med  på oppdrag frå KRD.

Potensial for kompetanseutvikling
Stadutvikling kan definerast som prosessar og tiltak for å auka opplevinga av attraktivitet på ein stad. Erfaringar frå programmet "Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene" viser at godt planarbeid er ein føresetnad for vellukka stadutviklingsprosessar. Rapporten til NIBR og UMB viser at det er mangel på kapasitet og kompetanse i kommunane og fylkeskommunane når det gjeld kompetanse og kapasitet på stadutvikling og planarbeid, særleg gjeld det i mindre kommunar. Forfattarane gjer framlegg om ulike tiltak for å betra kompetansen og kapasiteten på plan- og stadutviklingsarbeid, mellom anna auka samarbeid om interkommunale løysingar.    

• Last ned rapporten
• Sjå nettportal om stadutvikling

_______________________________________________

Regjeringen har lansert nytt verdiskapingsprogram for naturarven

I statsbudsjettet for 2009 er det satt av til sammen 10 millioner kroner til et eget verdiskapingsprogram for naturarven. Programmet er et samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Statssekretær Janne Sjelmo Nordås deltok på fire regionale møter om verdiksapingsprogrammet

Midlene fordeles ut til lokale og regionale utviklingsprosjekter som skal stimulere til verdiskaping i tilknytning til viktige verneområder rundt om i Norges land. Programmet vil støtte ideer og nyskaping for å få fram gode opplevelsesprodukter. Det skal bidra til å bedre samarbeidet om planlegging og forvaltning innenfor og utenfor verneområdene og til at naturarven blir tatt vare på.

Fire informasjonsmøter er holdt
For å informere om dette tilbudet har de to departementene i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning gjennomført fire regionale møter. Statssekretærene Janne Sjelmo Nordås (KRD) og Heidi Sørensen (MD) deltok. Det har vært stor interesse for temaet verdiskaping i tilknytning til verdifulle naturområder.

- Det er et sterkt ønske at det kommer inn mange, spennende forslag til regionale og lokale utviklingsprosjekter. Tidsfristene for å komme med skisser til utviklingsprosjekter er korte, men vi håper at det ikke stopper noen ideer som er i emning sier de to statssekretærene. De har reist rundt på møter i Oslo, Kristiansand, Bodø og Trondheim for å informere om det nye verdiskapingsprogrammet.

Frist 13. februar
Den første fristen for å komme med en foreløpig skisse til utviklingsprosjekter er 13. februar. Fra KRD sin side er det kjent at det er stor interesse blant distriktskommuner  og fylkeskommuner for å utvikle verdiskapingspotensialet i naturområder. Statssekretær Janne Sjelmo Nordås understreker at det er om å gjøre at det etableres gode regionale samarbeid, der både fylkeskommuner og kommuner er viktige bidragsytere, både faglig og økonomisk, inn i verdiskapingsprogrammet.

Både kommuner, representanter for fylkesmenn, fylkeskommuner, interesseorganisasjoner og grunneiere har møtt opp og kommet med innspill på temaet verdiskaping i naturområder. 

• Les mer om verdiskapingsprogrammet hos Direktoratet for naturforvaltning 

__________________________________________

Europeisk år for kreativitet og innovasjon

2009 er lansert som det europeiske året for kreativitet og innovasjon, med slagordet "Tenke, Skape, Fornye”.

Formålet med året er å øke bevisstheten om at det å åpne for, og fremme kreativitet og fleksibilitet, er avgjørende for innovasjonsevne og for å skape innovasjonskultur på nasjonalt, regional og lokalt nivå.

Mulighetene for den enkelte til å være innovativ, utvikle estetisk sans, kreativitet og entreprenørielle ferdigheter skal synliggjøres.

Debatt om begreper
Det er en nær sammenheng mellom kreativitet og innovasjon, men ferdighetene og begrepene er gjerne knyttet til ulike aktører og adskilte arenaer. Kreativitet kobles ofte til kunst og kultur, mens innovasjon blir forbundet med teknologi og næringsliv. Et viktig mål for dette året vil være å synliggjøre og styrke forbindelser mellom de ulike arenaene og aktørene, samtidig som det synliggjøres at det er et vidt spekter av aktiviteter som kan falle inn under begrepene kreativitet og innovasjon.

Vil skape diskusjoner
I Norge vil året markeres gjennom konferanser og andre initiativ, som vil bidra til debatt og understreke viktigheten av kreativitet og innovasjon. Kunnskapsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet samarbeider om å bidra til at flere skal blir kjent med ulike arrangementer relatert til tematikken kreativitet og innovasjon.

Departementene administrerer en internettbasert kalender der det vil være mulig å få publisert sitt arrangement, dersom temaet er relevant. Arrangøren blir bedt om å benytte logoen til EYCI på programmet. 

__________________________________________

Elektronisk søknadssystem for regionale midler

Nordland fylkeskommune har i samarbeid med programleverandøren Spine utviklet et web-basert system for søknader om støtte innenfor regional utvikling.

Rogaland fylkeskommune har allerede et slikt system, men Nordland fylkeskommune har videreutviklet dette med nyere teknologi, noe som gir bedre funksjonalitet og brukervennlighet. De som søker om støtte til forskjellige prosjekter og tiltak i Nordland innenfor det regionalpolitiske området, kan etter at en testperiode er ferdig, gjøre dette elektronisk. Dette medfører mer effektiv saksbehandling. Informasjon registreres bare en gang, og informasjonen går rett inn i rapporteringssystemet.

Telefonbistand
Bistand til å fylle ut søknadsskjemaet kan gis direkte over telefon samtidig som den fylles ut. I tillegg kan saksbehandleren i fylkeskommunen åpne den uferdige søknaden og se om det mangler noe. Dermed blir det færre feil i søknaden.

I dag bruker fylkeskommunene mye tid på både å behandle søknader og på å rapportere om prosjekter til Kommunal- og regionaldepartementet. Torbjørn Trane Jensen i Nordland fylkeskommune registrerer over 200 søknader årlig på dette området og er en av dem som har stått bak utviklingen. – Nyvinningen er et resultat av latskap, sa Jensen da han presenterte den på Erfaringskonferansen 2009 i januar i regi av Kommunal- og regionaldepartementet. Flere av landets fylkeskommuner vurderer nå å innføre systemet fra Nordland.

________________________________________

Hvordan lykkes med omdømmearbeid i norske kommuner?

Børre Berglund har studert en rekke kommuner, og funnet flere felles forutsetninger for godt omdømmearbeid i norske kommuner.

Foreleseren på KRD sin omdømmeskole oppsummerer funnene i en artikkel på www.regjeringen.no/ry, inspirasjonssiden for omdømmearbeid i kommuner og regioner. Hver måned blir det lagt ut både fagartikler og konkrete eksempler fra omdømmearbeid rundt om i landet på Ry-siden. Blant annet kan du lese om hvordan Frøya mobiliserte da selvtilliten stupte, og om en gruppe ildsjeler som på dugnad vil styrke Førde gjennom prosjektet Førde framover.
Siden byr og på smakebiter fra ulike media sine oppslag av omdømmearbeid i kommuner over hele landet. Tips oss hvis din lokalavis har oppslag om omdømmearbeid. Det er nå mulig å abonnere på automatisk e-postvarsling når nye saker blir lagt ut.

_________________________________

Intervju med gründer Anne Lena Buraas

I serien med intervju med ildsjeler og ressurspersoner i norsk distriktsutvikling gir Regionalnytt denne gangen en samtale med Anne Lena Buraas, daglig leder av NO  media på Røros, som blant annet produserer et eget livsstilsmagasin.

Navn: Anne Lena Buraas
Alder: 37 år
Bakgrunn: Utdannet førskolelærer, men har stort sett jobbet med salg de siste 10 årene.
Jobber med: Daglig leder i NO Media med hovedkontor på Røros
Aktuell: KRD, SIVA og Innovasjon Norge satser spesielt på kvinnelige gründere med vekstpotensiale gjennom prosjekter som Kvinnovasjon

1. Hva er NO Media?
No Media lager Magasinet NO, et norskprodusert, unisex livsstilsmagasin. Det handler om livsstil, trender, design, kultur, arkitektur, reise med mer.
Vi lager kundemagasinet til Steen & Strøm, Sesong, samt destinasjonsmagasinet «Opplevelse Røros». I tillegg eier vi et nystartet reklamebyrå og eventbyrå.
Siden oppstarten har NO Media flyttet fra Oslo til Røros og antall ansatte har økt fra to til åtte. Fem holder til ved hovedkontoret på Røros. Omsetningen har økt fra 800.000 kroner i 2005 til nærmere 8 millioner kroner i 2007.

2. Hvorfor startet du NO?
Jeg startet NO sammen med en fantastisk trivelig, seriøs og hardtarbeidende gründer, Sven Erik Dahl. Det norske bladmarkedet er ganske snevert og vi ønsket å komme med noe nytt. Bladene handler enten om interiør eller mote eller bil. Vi ønsket å komme med noe var interessant for folk som er opptatt av livsstil uavhengig av kjønn, alder og så videre. Ideen er basert på et lignende magasin i Danmark.
 
3. Hvordan er markedet for et slikt magasin i Norge, og hvordan undersøkte dere markedet før dere startet opp?
Opplaget vårt i 2009 er på 60.000, hvorav cirka 40.000 er abonnenter. Magasinet distribueres også via Choice-kjeden på en del av kjedens hotellrom. Resten selges via Interpress og Narvesen-systemet. Vi gjorde ingen markedsundersøkelse før vi startet opp, men det er etter vår mening og etter responsen vi har fått absolutt behov for et litt annerledes magasin som NO i Norge. 
 
4. Hva har støtten fra statens hjelpere betydd?
Vi fikk økonomisk støtte fra Innovasjon Norge i 2008 og har fått uvurderlig god hjelp og støtte i form av oppmuntring og informasjon fra Aud Herbjørg Kvalvik i Innovasjon Norge. Daglig leder i Næringshagen og næringssjef i Røros Kommune, John Stav, må også trekkes frem som en god støttespiller.
Vi  er blitt en del av SIVAs system, som har gitt oss både en samarbeidspartner på eiersiden og et nytt profesjonelt styremedlem. Det har gjort oss til en mer profesjonell bedrift.
Nå får vi også profilert oss gjennom filmsnutter som SIVA og Innovasjon Norge lager om utvalgte gründere. Vi vet ikke helt hva resultatet av dette vil bli, men det er smigrende at SIVA og Innovasjon Norge synes vi er en spennende bedrift de vil satse på!
 
5. Tror du det er behov for ekstra satsing på kvinnelige gründere for at flere kvinner skal starte for seg selv og å øke ambisjonene blant kvinnelige gründere?
Alle gründere uansett kjønn trenger å få tilbud om hjelp. Når det gjelder kvinner tror jeg det er ekstra behov fordi langt færre kvinner satser på en tilværelse som gründer. Kanskje trenger vi noe større «sikkerhetsnett» for å tørre å satse. Da tenker jeg spesielt på ordninger rundt sykdom, syke barn, svangerskap og fødsel.

6. Hva har den største utfordringen og den største seieren som gründer vært?
Stayerevne og utholdenhet, og evnen til å takle usikkerhet har for meg vært de største utfordringene. Den største seieren har vært følelsen av å kunne skape noe, påvirke et resultat og skape arbeidsplasser. Det er artig å jobbe i en litt annerledes bransje, med helt egne utfordringer.
 
7. Hvorfor tror du at nettopp du har lykkes som gründer?
Jeg har en fantastisk god kompanjong og vi har evnen til å skape begeistring og til å få med oss folk «på laget».
Vi tror det går an å flytte «små fjell», hvis vi bare ønsker det nok.
 
8. Hvor går veien videre for NO?
Vi vil skape et fullverdig kommunikasjonshus på Røros. Ellers skal vi fortsette å utvikle nye ideer, sette dem ut i livet og få med oss dyktige medarbeidere som er klar for å gi jernet. Mitt svar burde vært at vi må skape en trygg bedrift ut fra det vi har allerede har først. Jeg tror at vi kan gjøre begge deler samtidig. Vi må smi mens jernet er varmt og jeg føler nå at tiden er inne til å ta markedsandeler når store deler av bransjen vår opplever nedgangstider.
 
9. Hvis ikke du leser NO, hva leser du da?
Jeg leser aviser, andre magasiner og barnebøker for barna mine.
Bøker blir det mindre av for en travel småbarnsmor, som er trøtt når klokka runder 20.30. Så leser jeg tekst-tv, til min manns store fortvilelse.

__________________

Kva skjer?

1) Kommuneplanleggerkonferansen 2009 2.-3. februar i Haugesund
Årets kommuneplankonferanse har fått namnet OASIS, klima(skifte) for planlegging. OASIS- Organisasjon, areal, styring, innovasjon – samma de’?
I år set konferansen fokus på arealrelaterte spørsmål innan jordvern, ATP, kjøpesenter, tettstadutvikling, klimatilpassing. Sett i sammenheng med ny planlov.

• Les mer hos Forum for kommunale planleggere 

2)  Regions for economic change 16. og 17. februar i Brüssel
Konferansen dreier seg om gode ekspempler på hvordan nettverk mellom regioner i Europa brukes til å løse regionale utfordringer.

• Les mer hos EU-kommusjonen

3) DEMOSREG-seminar om planlegging og samfunnsstyring 19. februar i Oslo
DEMOSREG -programmet under Norges forskningsråd arrangerer 19. februar 2009 eit seminar med søkelys på planlegginga si rolle og funksjon i samfunnsstyring og -utvikling.

• Les meir hjå NIBR

4) Presentasjon av Nisjelandet 2009 under by:Larm 19.-21. februar i Oslo
Nisjelandet er eit prosjekt der musikkongresen by:Larm skal synleggjere kreativitet og kunst blant unge menneske utanfor dei største byane.

5) Burealistkonferansen for stadutvikling 3.-5. mars i Alta

Heilskapstenking i å bidra til å utvikla attraktive stader er tema når Høgskolen i Finnmark og Husbanken inviterer til konferanse om bulyst og stadutvikling.

• Les meir om konferansen 

6) Fagseminar i Pandagruppen,  5.-6. mars på Olavsgaard
 
Statistikk og indikatorar i regionale analysar – relevans og kvalitet er tema for seminaret. Indikatorar vert brukte blant anna til å rangere kommunane i Noreg i høve til kvar det er best å bu. Kvifor gir ulike indikatorar så ulike rangeringar? I kva retning går statistikkproduksjonen?

• Sjå utkast til program

7) Regjeringens kontaktkonferanse 31. mars og 1. april i Trondheim
Regjeringens årlege kontaktkonferanse med fylkeskommunane.

8) Småsamfunnskonferanse i 4.-6. mai i Steinkjer
Bygdeforsking, Distriktssenteret og Kommunal- og regionaldepartementet inviterer utviklingsprosjekta, fylkeskommunar og andre involverte til erfaringskonferanse.

9) INOVUS - møteplass for unge gründere  i Bodø 11.-13. mai
Invous omtalar seg sjølv som den viktigaste møteplassen for unge gründerar, næringslivet, skulesystemet, verkemiddelapparatet.

• Les meir om INVOUS
  

  NB: For nyheiter om Interreg: Sjå www.interreg.no