Regjeringen legger i dag frem forslag til en ny lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelig medieinnhold. Forslaget erstatter dagens fragmenterte system med ett felles lovverk for kino, video, TV og nett.

Lovproposisjonen

- Utviklingen i tilgjengelighet og mediebruk tilsier at behovet for et godt og effektivt system for beskyttelse av barn og unge aldri har vært større, sier kulturminister Thorhild Widvey.

-2013 markerte hundreårsjubileet til filmkontrollen i Norge. Det er nå på tide å tilpasse reguleringen til den nye medievirkeligheten og etablere et felles beskyttelsessystem for alle medier, sier statsråden.

Den teknologiske utviklingen har ført til en kraftig økning i tilbudet og tilgjengeligheten av audiovisuelt innhold. Norske barn og ungdom mellom 9 og 15 år brukte nesten 4 timer på TV, Internett, DVD og kino en gjennomsnittsdag i 2013. Når audiovisuelle medier får en stadig større plass i barns liv, øker også risikoen for å komme i kontakt med innhold som kan være skadelig.

Et hovedmål med lovforslaget er å få en mer plattformnøytral regulering på området. Forslaget innebærer derfor en samordning, oppdatering og forenkling av regler som i dag finnes i film- og videogramloven og i kringkastingsloven. I tillegg gjennomfører forslaget beskyttelsesregler i EU-direktivet om audiovisuelle bestillingstjenester (AMT-direktivet).

I lovforslaget foreslår regjeringen å lovfeste tre beskyttelsestiltak (plikter) som vil gjelde for alle de formidlingsmåtene som omfattes av loven:

  1. En plikt til å sette aldersgrense på filmer/programmer – uavhengig av om de formidles på kino, TV, video eller nett. 
  2. En plikt til å informere publikum om aldersgrensen på en tydelig og nøytral måte.
  3. En plikt til å iverksette tiltak for å sikre at den fastsatte aldersgrensen overholdes.