Samvirkeåret 2012

2012 er utpekt til FNs internasjonale samvirkeår. FN begrunner dette med at samvirke som foretaksform er avgjørende for sosial og økonomisk utvikling over hele verden, og knytter det til FNs Tusenårsmål for avskaffelse av sult og fattigdom. Ifølge FAO, FN sin mat- og jordbruksorganisasjon, finnes det om lag 925 millioner mennesker i verden som fremdeles sulter.

- FAO trenger sterke kooperativer som sentrale samarbeidspartnere i arbeidet med å utrydde sult blant om lag 925 millioner mennesker. FAO kommer til å styrke bånd til kooperativer og produsentorganisasjoner, samt løfte fram deres bidrag til en sikker matvareforsyning på et globalt nivå, sier Jose Graziano da Silva, generalsekretær i FAO.

• Les mer hos FAO
  

Statsråd Lars Peder Brekk viser til at i 2050 vil vi være flere enn 9 milliarder mennesker her på jorda. Verdens matvareorganisasjon, FAO, har slått fast at den globale matproduksjonen må opp med 70 prosent innen 2050. Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere.

- Samvirkeformen kan være et viktig virkemiddel for å øke matproduksjonen i mange land i den tredje verden. Samvirke kan gi en verdifull organisasjonsplattform for bønder i u-land som grunnlag for å gjennomføre felles løft. Dette for å oppnå økt produksjon og bedre leveforhold innenfor rammen av en bærekraftig utvikling, sier Lars Peder Brekk (Sp).

800 millioner samvirkemedlemmer
På verdensbasis finnes det over 750 000 samvirkeforetak. Disse gir arbeid til 100 millioner mennesker. I tillegg er mer enn 800 millioner mennesker i over 100 land medlemmer i ulike samvirkeforetak. Samvirkeforetak finnes innen de fleste sektorer av økonomi og samfunnsliv;
landbruk, fiskeri, handel, bolig, energi, bank og kreditt, forsikring, turisme, helse og omsorg,
småindustri, håndverk osv.

• Les mer hos ICA

Samvirke gir økonomisk vekst og utvikling
I mange deler av verden bidrar arbeider- og landbrukssamvirker til å bedre medlemmenes livssituasjon. Fordi samvirkene er eid og styrt av medlemmene blir verdiskapingen fordelt lokalt og regionalt og gir grunnlag for lokalbasert økonomisk utvikling. Landbrukssamvirkene spiller også en viktig rolle i forhold til matsikkerhet gjennom samvirkeorganisering av produksjon og distribusjon av mat. Samvirke har dermed stor samfunnsmessig betydning og bidrar til sysselsetting, matsikkerhet og fattigdomsreduksjon.

Samvirke i Norge
Samvirke som foretaksform er i fremgang også i Norge. Det finnes i dag 882 registrerte samvirkeforetak mot nærmere 300 for litt under to år siden. Eksempler på sektorer og yrker hvor man har samvirkeforetak er alt fra barnehager, pleieinstitusjoner, arkitekter, kunstnere, leger og journalister til dagligvarehandel, fiskeri, landbruk, boligbygging, bank og forsikring.

- Samvirke er en viktig foretaksform i mange deler av samfunnslivet, både i Norge og internasjonalt. Personer går sammen i samvirkeforetak for å nå felles målsettinger, og hvor de eier virksomheten i fellesskap drevet med demokratisk styring, sier Brekk som viser til at i tillegg til boligsamvirket (som OBOS), forbrukersamvirket og samvirket innen landbruks- og fiskerisektoren, har vi flere hundre foretak hvor folk har dannet veilag, familiebarnehager mv. i form av samvirkeorganisering.

Landbrukssamvirke
Landbrukssamvirkene i Norge er eid og styrt av nær 50 000 norske bønder og verdiskapingen herfra kanaliseres og fordeles tilbake til lokalsamfunn over hele landet. Blant de mest kjente samvirkebedriftene er TINE, Nortura og Felleskjøpet. Samlet driver bedriftene en omfattende forretningsvirksomhet basert på foredling og salg av råvarer fra jordbruk og skogbruk. I tillegg omfatter virksomheten forsikring, finansielle tjenester, rådgiving og innkjøp av driftsmidler. Bedriftene har en samlet omsetning på ca. 69 milliarder kroner, sysselsetter rundt 18.000 og er markedsledende innenfor sine respektive bransjeområder.

Samvirket har mottaksplikt for å sikre at alle norske bønder har avsetning for sine råvarer. Samvirket har også forsyningsplikt for å sikre forsyninger av varer i alle forbruksområder i landet. Videre er samvirket gitt adgang til å gjennomføre tiltak for å bidra til balanse mellom innenlandsk produksjon og etterspørsel - det som på stammespråket kalles markedsregulering. (Kilde: www.landbruk.no )