Historisk arkiv

Norsk Gartnerforbund 100-års jubileum

Tale: Norsk gartnernærings fremtid i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Norsk Gartnerforbund 100-års jubileum

Ærede forsamling,

Først av alt vil jeg gjerne få gratulere Norsk Gartnerforbund med 100 store år! Det er ikke ofte vi får gleden av å feire en jubilant med så lange og sterke røtter som det denne organisasjonen har. Jeg er takknemlig for invitasjonen til dagens fest, og jeg vil benytte anledningen til å dele av mine tanker om fremtiden for gartneri- og hagebruksnæringen i Norge.

Gjennom sin 100 år lange historie har Gartnerforbundet bygget opp en unik erfaring og kunnskapsbase innenfor en viktig del av det norske jordbruket. Gartneri- og hagebruksproduksjonene er av stor økonomisk betydning. Men vel så viktig er den øvrige samfunnsnytten gartneri og hagebruk har: Som leverandør av trygg og sunn mat; som trivselsskaper gjennom blomster og prydplanter; og som en viktig brikke i å ivareta en variert produksjonsstruktur og landbruk over hele landet.

Ny melding om landbruk og mat
Som mange av dere kanskje har fått med dere, jobber vi nå med en melding til Stortinget om landbruks- og matsektoren. En viktig bakgrunn for arbeidet er at for å fø en stadig voksende befolkning, må verdens matproduksjon dobles innen 2050. Her har også Norge et ansvar, og det er viktig at våre landområder som er egnet for matproduksjon forvaltes best mulig.

I forbindelse med meldingsarbeidet har jeg reist landet rundt for å lytte til synspunkter og få innspill. Vi har også mottatt en lang rekke innspill fra etater, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner, og det er både svært interessant og lærerikt å lese kommentarer og forslag fra hele landet.

Gartnerforbundet har heller ikke stått tilbake for å uttale seg om utfordringer for norsk gartneri- og hagebruksproduksjon. Organisasjonen gjør en solid innsats for å ivareta sine medlemmers interesser. Det er med andre ord en svært aktiv 100-åring vi har å gjøre med! Det arbeidet som er lagt ned i innspillet setter både jeg og mine medarbeidere stor pris på. Jeg kan ikke love at samtlige ønsker og forslag blir innfridd i den nye meldinga. Men for meg er det viktig å lytte til næringas ønsker og behov, og jeg vil arbeide for å sikre rammebetingelser som gir forutsigbarhet og vekstmuligheter for gartneri- og hagebruksproduksjon i Norge.

Gartnerisektoren – utvikling og utfordringer
Gartnerinæringa har gjennomgått store endringer gjennom tidene, ikke minst med tanke på utviklingen i veksthusnæringa. Stadig flere og nye produkter er utviklet. Dette mener jeg reflekterer næringas store evne til å tilpasse seg endrede rammebetingelser, og møte utfordringer ved stadig å fornye seg. Dere skal være stolte av hva dere har oppnådd!

Det betyr ikke at gartneri- og hagebrukssektoren ikke vil møte betydelige utfordringer i årene som kommer – for det vil den. Deninternasjonale konkurransen vil ikke bli mindre. Produsenter innenfor gartnerinæringa er, som andre produsenter av jordbruksprodukter i Norge, avhengig av et velfungerende og forutsigbart importvern. Det bærende prinsippet i administrasjonen av tollvernet er at vi skal sikre avsetning av norsk produksjon.

Samtidig ser vi en økende import av landbruksvarer inn til Norge, ikke minst innenfor grøntsektoren. Det er flere årsaker til dette, blant annet sterkere prisvekst her hjemme enn internasjonalt for noen produkter, og utvikling i internasjonale avtaler hvor det åpnes for økt handel også med landbruksprodukter. Fra norsk side er det i alle slike forhandlinger grunnleggende viktig at vi også i framtida skal ha et importvern som gjør det mulig å oppfylle målene for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. En eventuell ny WTO-avtale vil skape utfordringer for norsk landbruk, også gartnerisektoren, men Regjeringen vil samtidig vurdere kompenserende tiltak som kan styrke konkurransekraften i landbruksnæringen. Dette er nedfelt i Soria Moria II. Jeg vil i denne sammenhengen benytte anledningen til å takke Norsk Gartnerforbund for et svært godt samarbeid både i forberedelsene til internasjonale forhandlinger og ved forvaltning av det eksisterende importvernet.  

Gartneri- og hagebrukssektoren henter i stor grad inntektene sine ved å ta ut priser i markedet, og tollvernet skal i utgangspunktet sikre dette. Målprisene fastsettes som grunnlag for å administrere importvernet. Men målpriser er ikke noen garantert pris, og det er næringa selv som må sikre at de avtalte målprisene oppnås. Solidaritet og samarbeid blant produsentene blir således viktig, slik at vi ikke havner i situasjoner hvor målprisene blir krevende å ta ut i markedet.

Gjennom jordbruksavtalen mottar næringa støtte som er viktig for å opprettholde og videreutvikle produksjonen. Spesielt viktig er ordningen med distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker. Derfor tok vi grep i årets jordbruksavtale, og økte dette tilskuddet med 10 %, som tilsvarer en samlet økning i bevilgningen til ordningen på 6,3 millioner kroner. Også arealtilskuddet ble økt for poteter, grønnsaker og frukt og bær.

Gode rammevilkår alene er ikke nok. Produkter av høy kvalitet og som innfrir forbrukernes krav er avgjørende for å kunne hevde seg både i det norske markedet og internasjonalt. Jeg mener at det økte forbruket av frukt og grønt bør gjenspeiles i økt norsk produksjon og salg av norsk frukt og grønt i butikk.

Hvis norsk gartnerinæring skal klare å hevde seg i markedet, må dere satse på kvalitet. Dere må samarbeide for å tilpasse produksjonen til det forbrukerne ønsker, og her er mulighetene mange. Økende fokus på sunt kosthold, klima og kortreist mat er med på å styrke norsk produksjon av frukt og grønnsaker. Også på økologiområdet har grøntnæringa en sentral rolle, og jeg vil benytte denne anledningen til å utfordre dere i grøntbransjen til å jobbe videre for å nå målet om at 15 % av matproduksjonen og –forbruket skal være økologisk.
Eksport
Viljen til å tenke nytt gjelder også eksport, og jeg er ikke i tvil om at norske mat- og planteprodukter har muligheter også utenfor det norske markedet. Jeg er kjent med Gartnerforbundets initiativ for å styrke norsk plantenæring i eksportmarkedet, og deres møte tidligere i år med utenriksministeren. Innovasjon Norge og våre mange ambassader utgjør et stort nettverk som er til nettopp for å støtte norske næringer med å profilere seg i utlandet.

Utenriksdepartementet har sagt at de stiller sitt apparat til rådighet, og gjerne bidrar med å skaffe kontakter og etablere samarbeid mot potensielle markeder. Jeg tror norsk gartner- og hagebrukssektor har mye å vinne på å utnytte kontaktflatene og satse på en riktig eksportstrategi. Jeg kan love at landbruks- og matmyndighetene på sin side skal gjøre det vi kan for å støtte opp om en eventuell eksportsatsing.

Plantehelse og plantevern
En viktig konkurransefordel er den gode plantehelsa vi er heldige å ha i Norge. Jeg har selv sett betydningen av dette, senest da jeg besøkte en planteskole og frukttreprodusent ved Tyrifjorden for to uker siden. Det at vi er fri for mange skadegjørere er i stor grad takket være vårt kalde klima, vår avskjermende geografi, og den tradisjonelt lave internasjonale handelen på planteområdet.
Men – klimaendringer og økende handel og reisevirksomhet gjør at nye planteskadegjørere kan finne veien til Norge. Disse truslene må vi samarbeide for å takle, og her har næringa et stort ansvar for å forebygge utbrudd gjennom kunnskap og gode rutiner. På den andre siden kan økte temperaturer også gi nye muligheter for norske produsenter. Lengre vekstsesong kan bidra til økt produksjon, og muligheter for å dyrke nye vekster kan åpne opp nye markeder. Dette må vi vite å utnytte!

Norske planteprodusenter er mindre avhengige av kjemiske plantevernmidler enn i de fleste land det er naturlig å sammenligne oss med. Plantevernmidler er likevel nødvendig for å kontrollere skadegjørere i dagens jordbruk. Vi arbeider målrettet med å redusere bruken og risikoen knyttet til plantevernmidler blant annet gjennom oppfølging av Handlingsplaner og et restriktivt regelverk for godkjenning og bruk.

Plantevernområdet møter en rekke utfordringer fremover. Klimaendringer kan føre til at nye skadegjørere etablerer og sprer seg i Norge, og det kan bli behov for flere behandlinger med plantevernmidler per sesong. Økt nedbør kan føre til avrenning og utlekking av plantevernmidler og dermed øke risikoen for forurensning av vannforekomster. Rapportene om resistensutvikling mot kjemiske plantevernmidler hos ulike skadegjørere er også bekymringsverdige.

Så vil jeg trekke frem en utfordring som er godt kjent blant enkelte av deres medlemmer; nemlig at det i enkelte såkalte småkulturer er liten tilgang på plantevernmidler. Myndighetene kan ikke løse problemet med manglende søknader om godkjenning av preparater. Men for å bidra til å møte utfordringene med stadig færre tilgjengelige plantevernmidler i små kulturer, har vi blant annet bevilget midler over jordbruksavtalen til utprøving av midler i slike kulturer. Vi har også innført bestemmelser som åpner for å bruke et allerede godkjent plantevernmiddel til andre kulturer enn den ordinære godkjenningen omfatter.

For å nå målene om redusert bruk og risiko ved bruk av plantevernmidler, samtidig som vi sikrer god plantehelse og høye avlinger av god kvalitet, er vi nødt til å tenke nytt - særlig med tanke på å utvikle og ta i bruk forebyggende og alternative metoder til kjemiske plantevernmidler. Jeg mener vi må legge mer vekt på bruk av biologiske midler og mekanisk bekjemping, i tillegg til riktig bruk av vekstskifte og sortsvalg.

På dette området tror jeg næringa har mye å lære av de økologiske produsentene. Jeg vil oppfordre til god kontakt blant ulike aktører for å sikre kunnskapsutveksling.  Jeg vil også benytte anledningen til å berømme veksthusnæringen for i stor grad å ha gått over fra kjemisk plantevern til å benytte biologiske midler. Resultatene fra den første kartleggingen om bruk av plantevernmidler i veksthus viser tydelig at utviklingen er god!

Alt i alt opplever vi å ha et godt samarbeid med alle næringsorganisasjonene på plantevernområdet, og jeg vet at dere har kommet med noen innspill til ytterligere forbedringer. Dette tar jeg med meg videre.

Energi
Det hviler et ansvar på oss alle for å legge til rette for en klima- og miljøvennlig gartneri- og hagebrukssektor. Innen primærlandbruket står veksthusproduksjonen for en vesentlig del av forbruket av fyringsolje og andre fossile energibærere. Bioenergi bidrar med knappe 1,5 % av den totale energibruken (1 TWh) i veksthussektoren i dag. Det betyr at potensialet er stort for å øke bruken av fornybare energiløsninger, men også for energieffektivisering. Dette er viktig for å redusere klimagassutslippene, og for å gjøre ei grønn næring grønnere. Det norske landbruket har et stort potensial for å levere fornybar energi basert på biomasse – trevirke og jordbruksavfall – til samfunnet, inkludert til veksthusnæringa.

Økt konkurranse og kravet om å kutte kostnader er viktige grunner til at næringa er opptatt av energibruk og energieffektivisering. Næringa har selv satt et mål om å redusere det totale energiforbruket med 15 % innen 2012 i forhold til 1999 - og er på god vei mot målet. Til tross for at næringa opplever en rekke utfordringer knytta til en slik energiomlegging, mener jeg at veksthusnæringa har gode muligheter siden vannbårne varmesystemer i hovedsak finnes fra før. På sikt mener jeg det må være en målsetning å fase ut forbruket av fossilt brensel til oppvarming i veksthus helt.

Norsk Gartnerforbund har arbeidet målretta i en årrekke for å bedre næringas rammevilkår, effektivisere energibruken og redusere utslipp av klimagasser. Dette arbeidet er nå intensivert gjennom det pågående prosjektet med energirådgivning i veksthusnæringen som finansieres over jordbruksavtalen (2009-2011). Dette er bra!

Rekruttering og kunnskap
Utdanning både innenfor gartnerisektoren og landbruket som helhet har slitt med dalende popularitet over lang tid. Stabil rekruttering er helt nødvendig for å sikre en levedyktig og nyskapende næring. Derfor er det spesielt gledelig å se at gartnerutdanningen har opplevd økende interesse og søking de senere årene. Dette viser mer enn noe at gartneri- og hagebruk har en fremtid i Norge.

Jeg mener at kunnskap og forskning er svært viktig for å sikre norsk grønt- og blomsterproduksjons stilling i markedet. Det er viktig at næringa styrker innsatsen for å klare å være forut for markedet med produkter som forbrukerne vil ha. Nøkkelen til dette er kunnskap og nyskaping.

Avslutning
For å takle fremtidas utfordringer og sikre en fortsatt sterk gartneri- og hagebrukssektor må næringa og myndighetene spille på lag. Våre interesser sammenfaller på svært mange områder – sammen skal vi skape gode rammebetingelser for norske produsenter. Det er dere – næringa – som må evne å tilpasse dere et endret marked, og produsere trygg mat og planter av høy kvalitet på en miljøvennlig måte og som forbrukerne ønsker. Vi har et internasjonalt ansvar for å sikre nok og trygg mat til en voksende befolkning.

Norsk gartneri- og hagebruksproduksjon går utvilsomt en utfordrende fremtid i møte. Jeg både ønsker og tror at med styrket satsing på nye produkter og markeder, miljø og kunnskap, vil gartnerisektoren fortsatt inneha en viktig rolle i mat- og planteproduksjonen i Norge. Med disse ordene takker jeg for invitasjonen til denne storslåtte feiringen. Og jeg ønsker jubilanten lykke til på veien de neste 100 år!