RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM
UTSLIPPSTILLATELSER ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR GASSKRAFTVERK
Brev til Statens
forurensningstilsyn fra Miljøverndepartementet
Dato: 23. juni 2000
Bakgrunn
Som resultat av behandling av
innstilling fra energi- og miljøkomiteen om energipolitikken
(Innst.
S. nr. 122 (1999-2000)) fattet Stortinget 9. mars 2000 vedtak
om at behandling av eventuelle utslippssøknader for nye
gasskraftverk forutsettes å skje innenfor forurensningslovens
rammer og slik at følgende retningslinjer legges til grunn:
- "Inntil et system for omsetning av utslippskvoter er
lovregulert og satt i kraft stilles ikke strengere utslippskrav for
klimagasser enn det som i dag er vanlig for gasskraftprodusenter i
andre EØS-land."
- "Krav til utslippsreduksjoner av NO
x kan søkes imøtekommet ved at søkerne påtar seg
forpliktelser som innebærer NO
x-reduserende tiltak i andre virksomheter, herunder i
samferdselssektoren."
På denne bakgrunn gis Statens
forurensningstilsyn (SFT) retningslinjer for gjennomføringen av
Stortingets vedtak ved behandling av søknader om tillatelse etter
forurensningsloven § 11 jf. § 16 til utslipp av CO
2 og NO
x fra nye gasskraftverk. For øvrig vises det til
forurensningsloven, forskrift for saksbehandling etter
forurensningsloven og vanlig praksis for behandling av
konsesjonssaker.
Det pågår et omfattende arbeid med
utforming av tiltak og virkemidler for å redusere utslippene av CO
2 i tilknytning til oppfyllelse av Norges forpliktelser
i Kyotoprotokollen. Kvoteutvalget har utredet et nasjonalt
kvotesystem for klimagasser gjennom innstilling NOU 2000:1 som har
vært på høring. Regjeringen vil følge opp innstillingen i lys av de
signaler som ble gitt gjennom Stortingets behandling av
Energimeldingen, synspunkter uttrykt gjennom høringsprosessen, og
vil komme tilbake til Stortinget med et forslag til et nasjonalt
kvotesystem. I denne forbindelse vil forankringen av kvotesystemet
i norsk lovgivning og forholdet til eksisterende lovgivning,
herunder gjeldende EØS-regelverk, bli behandlet. Når det gjelder
utslipp av NO
x, ble det i 1999 vedtatt en ny protokoll om reduksjon
av forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon (Gøteborgprotokollen).
Protokollen innebærer blant annet at Norge innen 2010 skal redusere
sine årlige utslipp av NO
x til 156.000 tonn. Det tas sikte på å legge fram en
proposisjon for Stortinget om samtykke til ratifikasjon av
protokollen før sommeren 2000. Det vil være behov for ytterlige
tiltak og virkemidler for at Norge skal oppfylle den nye NO
x-forpliktelsen.
Nærmere om behandling etter
forurensningsloven
Gjennom forurensningslovens
konsesjonssystem er integrert forurensningskontroll gjeldende rett
i Norge, og forurensningslovens system oppfyller EUs direktiv
96/61/EF om Integrated Pollution Prevention and Control
(IPPC-direktivet). Direktivet omfatter både klimagassutslipp og
utslipp av NO
x, og stiller krav om at forurensningskilder skal
pålegges utslippskrav på grunnlag av individuelle
utslippstillatelser. Kravet til best tilgjengelige teknikker (BAT),
slik det er definert i direktivet, skal oppfylles på det enkelte
anlegg jf. Artikkel 2 (11) og listen over forhold som skal tas i
betraktning ved slike vurderinger i Vedlegg IV. Det pågår for tiden
et arbeid i EU med å kartlegge ulike teknikker for reduksjon av
utslipp (BAT) som skal gi et grunnlag for fastsettelse av
hensiktsmessige utslippsvilkår.
I henhold til IPPC-direktivet
Artikkel 3 er forurensningsmyndighetene forpliktet til å treffe de
tiltak som er nødvendig for å sikre at nye anlegg drives på en slik
måte at energien utnyttes effektivt. Krav til effektiv
energiutnyttelse må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kravet om
effektiv energiutnyttelse er også en del av energimyndighetenes
ansvarsområde, og vilkår om effektiv energiutnyttelse for
gasskraftverk i en utslippstillatelse etter forurensningsloven skal
derfor avklares med energimyndighetene. Det er et arbeid i gang med
å etablere saksbehandlingsrutiner mellom energi- og
miljøvernmyndighetene. Inntil slike rutiner er konkretisert, viser
vi til den samarbeidspraksis som er etablert mellom NVE og SFT for
gasskraftverk.
Utslipp av CO
2
Stortingets vedtak om at det ikke
skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som i
dag er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land skal legges
til grunn for konsesjonsbehandlingen.
BAT-begrepet i direktivet er
dynamisk og endres i takt med teknologiske utviklingen, men det er
foreløpig ikke utarbeidet mer konkrete retningslinjer for hva som
er BAT for CO
2 for store forbrenningsanlegg. Vurderingen av BAT for
CO
2-utslipp fra gasskraftverk i Norge baseres på det som
til en hver tid regnes som BAT for gasskraftverk i EØS-området.
Det vises til det pågående arbeidet
med å utforme virkemidler overfor klimagassutslipp i tilknytning
til oppfyllelse av Norges forpliktelser etter Kyotoprotokollen, jf
blant annet arbeidet med et nasjonalt kvotesystem for
klimagassutslipp. Det må derfor legges til grunn for
konsesjonsbehandlingen at det kan bli innført ny eller endret
virkemiddelbruk overfor klimagassutslipp.
Utslipp av NO
x
Med hensyn til NO
x-utslipp fra gasskraftverk vises det til Stortingets
vedtak om at krav til utslippsreduksjoner av NO
x kan søkes imøtekommet ved at søkerne påtar seg
forpliktelser som innebærer NO
x-reduserende tiltak i andre virksomheter, herunder
samferdselssektoren.
Miljøverndepartementet har i St.
meld. nr. 33 (1999-2000) redegjort for betingelsene for at
Stortingets vedtak om "fleksibel NO
x-løsning" kan gjennomføres innenfor forurensningsloven.
Departementet legger til grunn at miljøvernmyndighetenes vurdering
av utslippsgrenser skal skje etter en konkret vurdering i den
enkelte konsesjonssak, slik praksis er i dag. Utslippsgrensene skal
fastsettes på grunnlag av brede nytte-kostnadsvurderinger, jf.
forurensningsloven § 2, hvor det fremgår at loven skal nyttes for å
oppnå en miljøkvalitet som er tilfredsstillende ut fra en samlet
vurdering av helse, velferd, naturmiljø, kostnader forbundet med
tiltakene og økonomiske forhold. Videre fremgår det av
forurensningsloven § 11 at når forurensningsmyndigheten avgjør om
tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter
§ 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper
ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket
for øvrig vil medføre.
I henhold til IPPC-direktivet skal
det stilles krav om at BAT skal oppfylles på det enkelte anlegg.
Vurderingen av BAT for NO
x -utslippene skal baseres på det som regnes som BAT for
gasskraftverk i EØS-området på det tidspunktet utslippstillatelse
gis. Der det ut fra miljøsituasjonen lokalt/regionalt og/eller ut
fra hensynet til en kostnadseffektiv oppfyllelse av Norges
internasjonale forpliktelser, og under hensyntagen til at kravene
er mulig å oppfylle teknisk/økonomisk, kan SFT stille strengere
krav enn BAT. Dersom utslippsgrensene begrunnes ut fra hensynet til
internasjonale miljøforpliktelser, bør dette begrunnes med basis i
tiltakskostnadene. Stilles det strengere krav enn BAT, kan
differansen mellom tillatt utslippsnivå og den del som kan
oppfylles med en teknologi som anses som BAT, oppfylles ved tiltak
hos tredjemann. Konsesjonshaver må søke om en slik løsning.
Det vil være en forutsetning for en
eventuell tredjemannsløsning at konsesjonssøker bare kan godtgjøres
utslippsreduksjoner som er lovlige for tredjemann og dessuten ikke
regulert gjennom andre virkemidler. Det må legges til grunn for
konsesjonsbehandlingen at det kan bli innført endret
virkemiddelbruk for å oppfylle Gøteborg-protokollen
kostnadseffektivt. Dette kan etter noe tid innebære at
utslippskravene til gasskraftverkene og potensialet for akseptable
tredjemannsløsninger endres, og at gasskraftverkene eventuelt må
foreta større reduksjoner i egne anlegg dersom dette viser seg å
være mest kostnadseffektivt.
For å ivareta hensynet til
miljøtilstanden er det en forutsetning at utslippsreduksjonene har
virkning innenfor det området som har begrunnet utslippskravene for
det konsesjonspliktige anlegget, og at konsesjonshaver kan
dokumentere miljøeffekten av tredjemannstiltakene. SFT fastsetter
for øvrig konsesjonsvilkår om rapportering, tilsyn/kontroll,
internkontroll, sanksjoner og lignende i tråd med vanlig praksis.
Det følger av forurensningsloven at konsesjonshaver er ansvarlig
for oppfyllelsen av kravene i konsesjonen. Det forutsettes at
forpliktende avtale inngås mellom konsesjonshaver og tredjemann,
der tilsynsretten overfor tredjemanns anlegg overføres til SFT slik
at det kan føres tilsyn med de anleggene som berøres av
tredjemannstiltakene på linje med det anlegget som har
utslippstillatelse. Avtalen må godkjennes av SFT.
Med hilsen
Eldrid Nordbø e.f.
ekspedisjonssjef
Hæge Andenæs
avdelingsdirektør