Historisk arkiv

”Klimastrategien for norsk olje- og energipolitikk”

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Lavutslippskonferansen 13. oktober 2008

Innlegget var basert på følgende manus:

Takk for at jeg har fått anledningen til å snakke her i dag, på den tredje Lavutslippskonferansen i rekken.

I disse dager, er alles oppmerksomhet rettet mot utviklingen i finansmarkedene internasjonalt.
• Også her hjemme er fokuset stort.
• Regjeringen har i helgen satt inn ekstraordinære tiltak for å stabilisere norske banker.

Når verdensøkonomien blir satt på alvorlige utfordringer, og finansinstitusjonene i flere land vakler, er det ingen tvil om at mange andre problemer blir små.

Jeg er likevel ikke i tvil om at klima og miljø kommer til å stå øverst på den lokale, den nasjonale og den globale dagsorden også i framtiden.

Erkjennelsen om at utviklingen med stadig høyere CO2-utslipp ikke er bærekraftig, er grunnfestet i de aller fleste leire.
• Flere og flere vil kjenne på kroppen hva klimaendringene innebærer.
• Jeg for min del kommer aldri til å glemme synet av isbreene ved Ny Ålesund som smelter.

Men finanskrisen kan komme til å påvirke politikernes beslutninger om blant annet å støtte ulike tiltak innenfor energiomlegging, energieffektivisering og utviklingen av nye fornybare energikilder på kort sikt.

Derfor er det viktigere enn noen gang at vi som politikere evner å iverksette langsiktige reguleringer og mekanismer som fungerer uavhengig av budsjettsituasjonen.

Det er for eksempel lover, regler og miljøkrav, og det er ikke minst:
• et velfungerende klimakvotesystem
• forpliktende utslippsreduksjoner gjennom klimaavtalen som skal følge opp Kyoto-avtalen etter 2012
• og for vår del her i Norge:
o et grønt sertifikatmarked
o langsiktige avsetninger i Grunnfondet for Fornybar energi og energieffektivisering

Verden står overfor mange og store utfordringer på energisiden.

Produksjonen av energi må økes for å møte den raske veksten i etterspørselen, særlig fra utviklingslandene.
• Det skyldes både at befolkningen øker, og velferdsutviklingen.
Uten vekst i energiforbruket er det ikke mulig å oppnå økonomisk og sosial utvikling i disse landene.

Samtidig med at verdens energiproduksjon må økes, må utslippene av klimagasser ned.

Å forene disse hensynene er en formidabel oppgave!

Grunnen til det er først og fremst at verden er avhengig av fossil energi i dag.

80 % av energitilførselen i verden kommer fra fossile energikilder. Dette er ikke bærekraftig. Samtidig er det ikke mulig å kutte ut fossile energikilder ”over natten”.

IEA har anslått at dersom ikke ny politikk blir iverksatt, vil fossilt energibruk kunne øke med 40 % og CO2-utslippene med mer enn 60 % frem til 2030.

Dette viser med all tydelighet at de menneskeskapte klimaendringene er vår tids største felles utfordring. Det betyr at vi alle må bidra. Regjeringen sørger for at Norge leder an med ny teknologi som vil redusere klimagassutslippene, og vi vil gjennomføre tiltak for å kutte utslipp både i Norge og internasjonalt.

Norge har vært, og er en stor energinasjon. For 100 år siden bygde vi opp vannkraften. For snart 40 år siden startet utvinningen av olje og gass fra norsk sokkel. Vi har naturgitte forutsetninger – og kunnskap - om vann og vind og hav som få andre.

Jeg er sikker på at Norge fortsatt vil være en stor og viktig energinasjon om 40 år  - og om 100 år. Men det forutsetter framsynte og visjonære politikere i dag – som politikere før oss.

Et godt ekspempel er hjemfallsretten og fellesskapets eierskap til vannkraften. Det har vært avgjørende for å bringe Norge i den unike situasjonen at 90 prosent av våre energiforsyning kommer fra en fornybar energikilde. For 3 uker siden vedtok Stortinget at det offentlige fortsatt skal ha eierskapet til norsk vannkraft. Det er en beslutning som er viktig for lang tid framover.

Men ny kunnskap om miljø og klima, og ikke minst ny teknologi, vil føre oss videre til andre og nye energikilder.

Min visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Og jeg mener vi er på vei.

Sammenlignet med andre land har norske myndigheter stilt strenge krav til miljø og sikkerhet når det blir lagt til rette for leting og utvikling av petroleumsressurser på norsk sokkel. Mange av miljøløsningen som har blitt tatt i bruk i Norge har blitt eksportvare.

Men verken jeg eller næringen selv kan slå oss til ro med at mye bra er gjort. Jeg mener det er en forutsetning for hele næringen at norsk olje- og gass sektor tilpasser seg framtidige miljø- og klimakrav enda mer offensivt enn de har møtt kravene til nå.

Ett viktig tiltak i denne sammenheng er elektrifisering av sokkelen og på den måten redusere CO2-utslippene fra produksjonen av olje og gass.

Totalt produseres nærmere 40 prosent av norsk gass med kraft fra land. Kraft fra land erstatter i disse prosjektene gassturbiner som ville ført til utslipp av om lag 3 millioner tonn CO2.

Regjeringen satser offensivt på CO2-fangst og -lagring.
• De norske CO2-håndteringsprosjektene er blant Regjeringens viktigste enkeltprosjekter i klimapolitikken, og er et viktig skritt videre i arbeidet med å få fram teknologier som kan redusere utslipp av CO2.
• Målsettingen er at arbeidet skal få betydning både i Norge og internasjonalt.

Det er likevel viktig å huske på at teknologier for CO2-fangst fortsatt er uprøvd i større skala- også på verdensbasis. Vi trenger mer forskning, mer utvikling, mer erfaring.

Videre forskning på forbedring og utvikling av teknologier er nødvendig for å få ned kostnader av CO2-fangst.
• Gjennomføring av prosjekter i storskala vil gi erfaringer som reduserer teknologisk og økonomisk risiko.
Dette er en betingelse for at CO2-fangst og lagring blir utbredt på større skala i verden.

Vi har foreslått bevilget i statsbudsjettet for 2009 over 1,9 milliarder kroner til
• arbeidet med prosjektene,
• forskning og teknologiutvikling og
• internasjonalt arbeid med CO2-håndtering.
Dette er en økning på rundt 70 prosent i forhold til fjoråret.

Gasskraftverket på Kårstø har vært ferdigstilt i mindre enn ett år. I løpet av den tiden har den bare vært i full drift i en kort periode. Regjeringen skal fatte en investeringsbeslutning for fangstanlegget neste høst. I den sammenheng vil også driftsmønstret fra gasskraftverket tillegges vekt.

Fram til investeringsgrunnlaget er ferdigstilt, vil planleggingen av fangstanlegget gå for fullt. Jeg var seinest forrige uke hos Gassnova for å bli orientert om arbeidet.
• Det er ingen tvil om at prosjekteringsarbeidet i seg selv bidrar til å skaffe ny kunnskap og nyttige erfaringer som uansett vil ha stor overføringsverdi for andre fullskala-anlegg.

Testsenteret på Mongstad vil fange CO2 fra to utslippskilder:
• varmekraftverket og
• crackeren ved oljeraffineriet på Mongstad.
To forskjellige teknologier vil bli brukt til å fange CO2 fra disse utslippene. Dette gjør at erfaringene fra testsenteret kan brukes videst mulig, og dermed er relevant både for utslipp fra gasskraftverk, kullkraftverk, og andre typer CO2-utslipp.

Byggingen av fullskala fangstanlegg på Mongstad vil få full nytte av erfaringer og kunnskap fra testsenteret. Disse erfaringene sikrer at vi velger de riktige teknologier og fremgangsmåter slik at fullskala fangstanlegg kan være i drift i mange år.

Jeg er opptatt av hvordan vi i større grad kan legge til rette for å øke utbyggingen av vind- og vannkraft i Norge.

Når det gjelder vindkraft, skjer det mye om dagen. 7 prosjekter har fått konsesjon hittil i år. I månedsskiftet november/desember vil Enova avgjøre hvilke vindkraftprosjekter som får støtte derfra. Til neste år skal vi bruke om lag 1 milliard kroner til å støtte utviklingen av vindkraft i Norge.

Det blåser mye og stabilt utenfor norskekysten og langt til havs, og energipotensialet er enormt. Derfor er det store muligheter som ligger i utbygging av offshore vindkraft i Norge.
• Jeg tror at strøm fra havvindmøller vil bli en av Norges viktigste eksportvarer i framtiden.

Norge har fortrinn teknologisk til en slik satsing:
• Vi kan dra nytte av den kompetansen og de erfaringene vi har fra petroleumsvirksomheten offshore og vår maritime virksomhet.
• Vi har også solid kompetanse på fornybar energi¬produksjon, særlig produksjon og overføring av elektrisitet fra vannkraft.

Utbyggingen av flytende vindkraftanlegg langt til havs vil imidlertid ta tid:
• Teknologien er ikke ferdig utviklet og det vil være nødvendig med omfattende demonstrasjoner og utprøvinger.
• Det må på plass et regelverk, og vi må se nærmere på arealdisponeringer.
• Dessuten må det til en omfattende utbygging av nett for kraftoverføring offshore, før de store havmølleparkene kan være aktuelle.
Jeg kan forsikre om at vi har satt i gang et betydelig arbeid både for å lage regelverk og strategien for havkraft, og jeg vil følge dette arbeidet tett framover.

Men det at vi som politikere gjør en jobb for å berede grunnen, er ikke nok. I tillegg trenger vi langsiktige investorer, modige bedriftsledere og ikke minst - mange kloke hoder som er villige til å satse tid og ressurser på teknologi og prosjekter som ennå er i svært tidlig fase.

Jeg mener vi skal utnytte eksisterende vannkraftstruktur i bedre grad. 
• Derfor prioriteres opprusting og utvidelse av vannkraftverk i konsesjons¬behandlingen.

At mye av vannkraften vi har i Norge er regulerbar - slik at man kan ta ut kraften når den trengs – gjør den spesielt verdifull.
• Det meste av fornybar energi som bygges ut i Europa og Norge i dag er uregulerbar, derfor er fleksibiliteten den regulerbare vannkraften gir oss svært viktig for kraftsystemet.
• Pumpekraftverk vil jo være ytterligere mer effektiv i denne sammenheng.

I tillegg skjer det mye når det gjelder nye prosjekter på mikro, mini- og småkraftverk rundt omkring i norske bygder. Dette er prosjekter som kan synes små, men som til sammen betyr mye både for kraftforsyningen lokalt, og for verdiskapingen i mange bygdesamfunn.

Regjeringen har satt et mål om at årsproduksjonen av fornybar energi, samt energieffektivisering, skal økes med 30 TWh fra 2001 til 2016.

Regjeringen skal nå dette målet ved hjelp av en betydelig finansiell satsing gjennom Enova. I år disponerer Enova nærmere 2 milliarder kroner. Dette er over fem ganger så mye som de disponerte i 2002.

En viktig begrunnelse ved å sette et kombinert produksjons- og effektivitetsmål, er å likestille økt fornybar energiproduksjon med energieffektivisering.
• Den TWh’en som ikke brukes er den aller mest klimavennlige TWh’en!

Det er et stort potensial for energieffektivisering i industri og annet næringsliv, bygg og husholdninger.
• Ofte er tiltak og investeringer for å spare energi svært lønnsomme. Her er det penger å spare både for bedriftene, det offentlige og hjemme hos folk flest.
• Det er derfor et mysterium at ikke flere benytter seg av mulighetene.
• Enova vil bruke mer ressurser framover på støtte til og rådgivning om energieffektivisering.

Regjeringen satser på å øke produksjonen av bioenergi betydelig i årene som kommer. I bioenergistrategien som Regjeringen la fram i vår, satt vi et mål på 14 TWh økt produksjon innen 2020. Dette er en ambisiøs målsetning og innebærer mer enn en dobling av dagens nivå.

Som skogminister i 3 år, har jeg vært svært opptatt av de mulighetene som finnes innenfor bioenergien i Norge. Vi har skogen:
• Den er fornybar og den binder CO2
• Den bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i bygde-Norge

I Norge har vi hatt mindreverdighetskomplekser i forhold til svenskene når det gjelder å bruke bio til oppvarming. Det skyldes at vi ligger langt bak når det gjelder å bygge infrastruktur. Jeg mener denne epoken snart er historie. Det graves og legges rør i en rekke byer og tettsteder i disse dager.

• For å øke bruken av bioenergi satser vi nå gjennom Enova på systematisk oppbygging av infrastruktur for fjernvarme og etablering av lokale varmesentraler.

Som sagt skjer det mye spennende rundt vind- og vannkraftprosjekter om dagen.
• Antall ferdigbehandlede konsesjonssaker på vind- og vannkraft per år har økt. I 2007 ga departementet og NVE til sammen klarsignal til vannkraftprosjekter med en samlet årlig produksjon på om lag 1,2 TWh/år. Dette er mye.

Men samtidig vet vi at mange gode prosjekter har blitt forsinket eller stoppet opp på grunn av lang saksbehandlingstid med konsesjonssøknaden. Det vil jeg gjøre noe med!
• I statsbudsjettet for 2009 styrker vi derfor konsesjons-behandlingen med ytterligere 35 millioner kroner ut over den økningen som kom i inneværende år og i RNB. Klagebehandlingen i OED styrkes og.

Jeg er opptatt av å fjerne flaskehalser slik at våre høye ambisjoner om utbygging av fornybar kraft, kan bli realisert.
• Parallelt jobbes det også med andre tiltak for å sikre at gode prosjekt blir raskt og effektivt behandlet.
 
Jeg mener at vi som et rikt land og en betydelig energinasjon har et stort ansvar for å utvikle renest mulig energiproduksjon samt å stimulere til teknologisk utviking som kan bidra til reduksjon av globale klimagassutslipp.

For meg handler det om å redusere utslippene knyttet til fossile energikilder i dag – og samtidig gjøre maksimalt for å skape et alternativ som består av fornybar energi for alle.

Jeg håper denne konferansen kommer opp med nye forslag og bringer diskusjonene på ny videre og jeg ser fram til godt samarbeid i fortsettelsen.

 
Takk for oppmerksomheten!