Innkalling til møte om bekjempelse av
uønsket e-post
Uønsket e-post har blitt et stort og voksende
problem
Uønsket masseutsendt e-post er i
dag et stort problem som bare ser ut å tilta i omfang. Tall fra
tilstandsrapporten for eNorge som ble lagt frem av regjeringen i
juni i år viser at over halvparten av e-postbrukerne mottar fra 1
til 9 uønskede e-postmeldinger hver dag. Beregninger som er gjort
internasjonalt viser at andelen uønsket epost i dag utgjør rundt 48
prosent av all global e-posttrafikk, og at dette trolig snart vil
øke til over 50 prosent.
Uønsket e-post er for de fleste
e-postbrukere til stor irritasjon. Det er forstyrrende, tar tid å
sortere fra viktig e-post, og legger ikke minst beslag på stadig
større ressurser i den enkelte bedrift eller organisasjon som
rammes av problemene. Uønsket e-post er trolig også med på å
redusere brukernes tillit til internett som et sikkert medium for
e-handel. For internettilbydere legger uønsket e-post beslag på mer
og mer båndbredde, med de ekstra kostnader dette igjen får for
brukerne av tjenestene.
Samferdselsministeren ønsker med
dette å invitere til et møte som setter fokus på problemet.
Representanter for myndighetene, forbrukerorganisasjonene,
IKT-næringen og øvrig næring vil her være velkommen til å uttrykke
sine synspunkter om, og komme med forslag til konkrete tiltak som
kan settes i verk mot uønsket e-post. Møtet vil finne sted i
Samferdselsdepartementets lokaler, Statsrådens møterom, 21.august
2003 kl. 09.30.
Hvordan kan uønsket e-post
bekjempes?
Hvordan problemet skal bekjempes
har skapt hodebry i mange land. Erfaringene så langt viser at
kampen må kjempes på flere fronter. Viktige tiltak etter
departementets syn er:
- lovgivning
- tekniske løsninger
- informasjonarbeid
- internasjonalt samarbeid
Nedenfor gis en kort oversikt over
de nevnte tiltak som kan danne utgangspunkt for diskusjon.
Lovgivning
I Norge er det i følge
markedsføringsloven forbudt i næringsvirksomhet å sende ut e-post
med markedsføringshenvendelser til forbrukere uten at disse på
forhånd har gitt sitt samtykke. Et nytt EU-direktiv som trolig vil
bli gjennomført i norsk rett vil komme til å gjøre regleverket enda
strengere. Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvar for
at norsk lov blir endret i samsvar med dette direktivet.
Lovgivningen er et viktig
virkemiddel, men det viser seg etter hvert at den neppe alene er
tilstrekkelig til å stoppe problemet. Et eksempel på hvor norsk
lovgivning kommer til kort er hvor uønsket e-post sendes fra
utlandet, og da især fra land som mangler lovgivning på området.
Det ligger i internett-teknologiens natur at prisen for utsendelse
er den samme uansett hvor e-posten sendes fra, og dermed flytter
utsenderne til stater med lite eller ingen regulering. Et annet
problem er at det kan være vanskelig å finne ut av hvem som er
avsender av e-posten.
Tekniske løsninger
I tillegg til en streng lovgivning
har tekniske løsninger vist seg å ha effekt. Det siktes her særlig
til programvare som filtrerer bort uønsket e-post. Det finnes flere
løsninger på markedet og mange bedrifter, organisasjoner og
forbrukere har tatt i bruk slik programvare med god virkning.
Likevel har filter-løsningene sine
begrensninger ved at viktig e-post i noen tilfeller blir filtrert
bort sammen med den uønskede e-posten. Utviklere av programvare og
internettilbydere må spille en viktig rolle i den videre utvikling
og utbredelse av tekniske løsninger.
Informasjonsarbeid
Ved siden av de tiltak som allerede
er nevnt, anser departementet informasjon overfor brukere av
e-posttjenester som viktig.
For det første er de viktig at
brukerne er informert om de rettigheter lovverket gir til å nekte å
gi samtykke til å motta markedsføringshenvendelser.
For det andre er det viktig at
brukerne blir oppmerksomme på at ved å opptre forsiktig med hensyn
til utlevering av e-postadresse, kan risikoen for uønsket e-post
reduseres.
For det tredje er det viktig at
brukerne oppnår tilgang på informasjon om programvareløsninger som
filtrerer bort ønsket e-post.
Sist men ikke minst er det viktig
at brukerne blir informert om hvor de kan henvende seg for å klage
på firmaer som bryter regelverket.
På dette området kan både
myndighetene, forbrukerorganisasjoner og internettbransjen arbeide
sammen for at informasjon når ut til flest mulig.
Informasjonstiltak bør også
iverksettes overfor de deler av næringslivet som bruker e-post i
markedsføringen. Det er viktig at disse er klar over hvilke
markedsføringsmetoder som er akseptable og hvilke som ikke er det.
Et initiativ som på dette punkt har vært tatt i EU, er at
næringslivet selv etablerer retningslinjer som bidrar til en form
for selvregulering av bransjen.
Internasjonalt samarbeid
Uønsket masseutsendt e-post er et
globalt problem som krever internasjonalt samarbeid for å løse.
Norge er her i dialog med andre land om hvilke erfaringer de har
høstet fra tiltak som er blitt satt i verk. Videre OECD er i ferd
med å planlegge tiltak mot problemet på internasjonalt nivå. Temaet
kommer trolig også på dagsordenen under FNs verdenstoppmøte om
Informasjonssamfunnet i Geneve i desember i år. Norge vil være
representert på dette møtet.
Oppsummering
Uønsket masseutsendt e-post er et
stort problem som bare ser ut til å vokse i omfang. I tillegg til
myndighetenes innsats er det behov for økt innsats fra næringsliv
og organisasjoner. Samferdselsdepartementet ønsker med denne
innkallelsen å sette fokus på problemet, og diskutere egnede tiltak
for bekjempelsen.
Påmelding på møtet kan skje til
Hilde Bakke,
innen 20.august.
Med hilsen
Torild Skogsholm
