Innkalling til møte om bekjempelse av uønsket e-post

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Samferdselsdepartementet

Likelydende brev fra Samferdselsdepartementet til:

Barne- og familiedepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Abelia
Datatilsynet
EuNett
El-IT Forbundet
Forbrukerrådet
IKT-Norge
Microsoft
Nettnemda Norman ASA
Norsk Regnesentral
Telenor Internett
Tiscali
UIO


Dato: 04.08.03

Innkalling til møte om bekjempelse av uønsket e-post

Uønsket e-post har blitt et stort og voksende problem

Uønsket masseutsendt e-post er i dag et stort problem som bare ser ut å tilta i omfang. Tall fra tilstandsrapporten for eNorge som ble lagt frem av regjeringen i juni i år viser at over halvparten av e-postbrukerne mottar fra 1 til 9 uønskede e-postmeldinger hver dag. Beregninger som er gjort internasjonalt viser at andelen uønsket epost i dag utgjør rundt 48 prosent av all global e-posttrafikk, og at dette trolig snart vil øke til over 50 prosent.

Uønsket e-post er for de fleste e-postbrukere til stor irritasjon. Det er forstyrrende, tar tid å sortere fra viktig e-post, og legger ikke minst beslag på stadig større ressurser i den enkelte bedrift eller organisasjon som rammes av problemene. Uønsket e-post er trolig også med på å redusere brukernes tillit til internett som et sikkert medium for e-handel. For internettilbydere legger uønsket e-post beslag på mer og mer båndbredde, med de ekstra kostnader dette igjen får for brukerne av tjenestene.

Samferdselsministeren ønsker med dette å invitere til et møte som setter fokus på problemet. Representanter for myndighetene, forbrukerorganisasjonene, IKT-næringen og øvrig næring vil her være velkommen til å uttrykke sine synspunkter om, og komme med forslag til konkrete tiltak som kan settes i verk mot uønsket e-post. Møtet vil finne sted i Samferdselsdepartementets lokaler, Statsrådens møterom, 21.august 2003 kl. 09.30.

Hvordan kan uønsket e-post bekjempes?

Hvordan problemet skal bekjempes har skapt hodebry i mange land. Erfaringene så langt viser at kampen må kjempes på flere fronter. Viktige tiltak etter departementets syn er:

  • lovgivning
  • tekniske løsninger
  • informasjonarbeid
  • internasjonalt samarbeid

Nedenfor gis en kort oversikt over de nevnte tiltak som kan danne utgangspunkt for diskusjon.

Lovgivning

I Norge er det i følge markedsføringsloven forbudt i næringsvirksomhet å sende ut e-post med markedsføringshenvendelser til forbrukere uten at disse på forhånd har gitt sitt samtykke. Et nytt EU-direktiv som trolig vil bli gjennomført i norsk rett vil komme til å gjøre regleverket enda strengere. Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvar for at norsk lov blir endret i samsvar med dette direktivet.

Lovgivningen er et viktig virkemiddel, men det viser seg etter hvert at den neppe alene er tilstrekkelig til å stoppe problemet. Et eksempel på hvor norsk lovgivning kommer til kort er hvor uønsket e-post sendes fra utlandet, og da især fra land som mangler lovgivning på området. Det ligger i internett-teknologiens natur at prisen for utsendelse er den samme uansett hvor e-posten sendes fra, og dermed flytter utsenderne til stater med lite eller ingen regulering. Et annet problem er at det kan være vanskelig å finne ut av hvem som er avsender av e-posten.

Tekniske løsninger

I tillegg til en streng lovgivning har tekniske løsninger vist seg å ha effekt. Det siktes her særlig til programvare som filtrerer bort uønsket e-post. Det finnes flere løsninger på markedet og mange bedrifter, organisasjoner og forbrukere har tatt i bruk slik programvare med god virkning.

Likevel har filter-løsningene sine begrensninger ved at viktig e-post i noen tilfeller blir filtrert bort sammen med den uønskede e-posten. Utviklere av programvare og internettilbydere må spille en viktig rolle i den videre utvikling og utbredelse av tekniske løsninger.

Informasjonsarbeid

Ved siden av de tiltak som allerede er nevnt, anser departementet informasjon overfor brukere av e-posttjenester som viktig.

For det første er de viktig at brukerne er informert om de rettigheter lovverket gir til å nekte å gi samtykke til å motta markedsføringshenvendelser.

For det andre er det viktig at brukerne blir oppmerksomme på at ved å opptre forsiktig med hensyn til utlevering av e-postadresse, kan risikoen for uønsket e-post reduseres.

For det tredje er det viktig at brukerne oppnår tilgang på informasjon om programvareløsninger som filtrerer bort ønsket e-post.

Sist men ikke minst er det viktig at brukerne blir informert om hvor de kan henvende seg for å klage på firmaer som bryter regelverket.

På dette området kan både myndighetene, forbrukerorganisasjoner og internettbransjen arbeide sammen for at informasjon når ut til flest mulig.

Informasjonstiltak bør også iverksettes overfor de deler av næringslivet som bruker e-post i markedsføringen. Det er viktig at disse er klar over hvilke markedsføringsmetoder som er akseptable og hvilke som ikke er det. Et initiativ som på dette punkt har vært tatt i EU, er at næringslivet selv etablerer retningslinjer som bidrar til en form for selvregulering av bransjen.

Internasjonalt samarbeid

Uønsket masseutsendt e-post er et globalt problem som krever internasjonalt samarbeid for å løse. Norge er her i dialog med andre land om hvilke erfaringer de har høstet fra tiltak som er blitt satt i verk. Videre OECD er i ferd med å planlegge tiltak mot problemet på internasjonalt nivå. Temaet kommer trolig også på dagsordenen under FNs verdenstoppmøte om Informasjonssamfunnet i Geneve i desember i år. Norge vil være representert på dette møtet.

Oppsummering

Uønsket masseutsendt e-post er et stort problem som bare ser ut til å vokse i omfang. I tillegg til myndighetenes innsats er det behov for økt innsats fra næringsliv og organisasjoner. Samferdselsdepartementet ønsker med denne innkallelsen å sette fokus på problemet, og diskutere egnede tiltak for bekjempelsen.



Påmelding på møtet kan skje til Hilde Bakke, hilde.bakke@sd.dep.no innen 20.august.


Med hilsen

Torild Skogsholm