Norge bidrar til å styrke EUs kvotesystem

- Regjeringen legger opp til at når Norge slutter seg til kvotesystemet, skal den totale kvotemengden i systemet økes langt mindre enn det norske utslippsnivået fra de kvotepliktige bedriftene. Dette orienterer vi i dag EU om, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Regjeringens forslag vil være at kvotemengden i EU bare skal økes med om lag 15 mill. tonn når Norge slutter seg til kvotesystemet. Det er om lag 4 mill. tonn mindre enn utslippsnivået fra kvotepliktig norsk industri i 2005, og det er om lag 7 mill. tonn lavere enn de forventede utslippene i 2010.

I tråd med EUs regelverk og praksis settes det også tak for omfanget av kvoter bedriftene kan bruke fra prosjekter i industri- og utviklingsland. Slike kvoter må være godkjent under Kyotoprotokollen. For Norges vedkommende settes dette taket til 20 prosent av den totale kvotemengden. Norske bedrifter vil dermed være blant de bedriftene i Europa som har størst adgang til å bruke slike kvoter.

Beslutningen er et ledd i regjeringens arbeid med å etablere et norsk kvotesystem som er i samsvar med EUs kvotedirektiv. Regjeringen mener EUs kvotehandelssystem er et effektivt virkemiddel i arbeidet for å redusere utslipp av klimagasser. Det gir også forutsigbare rammer for bedriftene.

EØS/EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge forhandler med EU om vilkårene for å ta kvotedirektivet inn i EØS-avtalen. Regjeringen forventer formell enighet om beslutningen om kort tid.

Deltakelse i det europeiske kvotesystem styrer ikke hvordan vi for øvrig gjennomfører våre nasjonale Kyoto-forpliktelser.

- Vi regner med at blir tatt en formell beslutning i EØS om saken om kort tid. Det har tatt lang tid å få på plass løsninger som passer inn under EØS-avtalen. Jeg er glad for dette nå ser ut til å være på plass, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Detaljene i tildelingen av kvoter til norske bedrifter vil bli fastsatt gjennom en nasjonal allokeringsplan.  Planen skal godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).