Fred og forsoning – Sri Lanka
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 08.01.2008
Siden 2000 har Norge bistått som tilrettelegger for fredsprosessen på Sri Lanka. I februar 2002 inngikk partene en gjensidig våpenhvileavtale. Direkte fredsforhandlinger ble avholdt i 2002-2003. I april 2003 trakk de tamilske tigrene seg fra forhandlingene. I januar 2008 sa regjeringen opp avtalen.
Siden 2000 har Norge bistått som tilrettelegger for fredsprosessen mellom myndighetene og de tamilske tigrene (LTTE). I februar 2002 inngikk partene en gjensidig våpenhvileavtale med norsk medvirkning. På grunnlag av avtalen avholdt partene direkte fredsforhandlinger i 2002-2003. I april 2003 trakk LTTE seg fra de formelle fredsforhandlingene.
Partene har til tross for en stans i forhandlingene formelt opprettholdt våpenhvileavtalen fram til januar 2008. Bruddene på avtalen økte imidlertid kraftig i omfang fra 2006. Til tross for gjentatte forsøk både på å styrke gjennomføringen av våpenhvileavtalen og å gjenopplive forhandlingene, befinner Sri Lanka seg i dag i en krigslignende tilstand. Den 2. januar 2008 besluttet regjeringen på Sri Lanka å si opp våpenhvileavtalen med virkning fra 16. januar 2008. Oppsigelsen av avtalen medfører at den nordiske obervatørstyrken Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM) avslutter sitt arbeid i landet.
Bakgrunn om fredsprosessen på Sri Lanka
Regjeringen på Sri Lanka har meddelt Norge at de sier opp avtalen om våpenhvile som ble inngått i 2002 med Tamiltigrene (LTTE). Norge har på oppfordring fra Sri Lankas myndigheter og LTTE bistått som upartisk tilrettelegger for fredsprosessen siden 2000.
Norge var tilrettelegger for forhandlingene som førte frem til avtalen. Våpenhvileavtalen har vært grunnlaget for den politiske prosessen for å finne en forhandlet løsning på landets konflikt. Oppsigelsen innebærer at de nordiske landene avslutter sitt arbeid i observatørstyrken som har overvåket våpenhvilen.
Bakgrunn for fredsprosessen
Norges engasjement for fred og forsoning på Sri Lanka ble innledet ved at Sri Lankas daværende president Kumaratunga og LTTE formelt inviterte Norge i år 2000 til å ta rollen som tilrettelegger for fredsprosessen. Oppdraget for å bidra til dialog mellom partene ble senest i januar 2006 fornyet av nåværende president Rajapakse, og gjentatt i september 2007. Norges engasjement på Sri Lanka skjer i samarbeid med andre land og med FN.
I februar 2002 inngikk partene en gjensidig våpenhvileavtale med norsk medvirkning. Våpenhvilen førte til at antall drepte i konflikten falt dramatisk. Så mange som 10 000 liv kan ha blitt spart i de tre påfølgende årene. Menneskerettighetssituasjonen ble forbedret. Folket fikk bevegelsesfrihet, og våpenhvilen førte til økonomisk vekst og utvikling etter hvert som samfunnslivet fant tilbake til mer normale tilstander. Avtalen åpnet også for en massiv internasjonal støtte til fredsbygging på Sri Lanka. Under giverkonferansen i Tokyo i 2003 lovet det internasjonale samfunnet store bidrag i bistand.
På grunnlag av avtalen avholdt partene seks runder med direkte fredsforhandlinger i 2002-2003 i Oslo. I disse forhandlingene ble det oppnådd enighet på viktige punkter innenfor økonomisk utvikling, sikkerhetssituasjonen og menneskerettigheter. I desember 2002 ble partene enige om å utforske en føderal løsning innenfor et enhetlig Sri Lanka. I april 2003 trakk LTTE seg fra de formelle fredsforhandlingene, men begge parter gjentok sine forpliktelser etter våpenhvileavtalen.
Partene har til tross for en stans i forhandlingene formelt opprettholdt våpenhvileavtalen inntil nå. Bruddene på avtalen økte imidlertid kraftig i omfang fra 2006, og førte til nye regulære militære bakkekamper i september samme år. Gjentatte forsøk ble gjort både på å styrke gjennomføringen av våpenhvileavtalen og å gjenopplive forhandlingene dette året, men partene viste ikke politisk vilje. I dag befinner Sri Lanka seg i en krigslignende tilstand. Dagens situasjon har også medført en vanskelig menneskerettighetssituasjon, og store lidelser for sivilbefolkningen. Til tider har hundretusener av sivile vært fordrevne fra sine hjem som følge av konflikten.
Den 2. januar 2008 besluttet regjeringen på Sri Lanka å si opp våpenhvileavtalen, med begrunnelsen at den ikke lenger fungerer. Avtalen krever at en part som vil si opp avtalen gir 14 dagers varsel til Norge, og den er sagt opp med virkning fra 16. januar.
Våpenhvileavtalen og Sri Lanka Monitoring Mission
Våpenhvileavtalen er en omfattende avtale med regler for våpenstillstand, prosess for å normalisere samfunnslivet, samt opprettelse av en sivil observatørstyrke (Sri Lanka Monitoring Mission, SLMM). De fem nordiske landene ble bedt av partene om å danne observatørstyrken, som har vært på over 60 personer. Etter at LTTE ikke lenger godtok EU-borgere som observatører etter EUs terrorlisting av LTTE i mai 2006 har imidlertid styrken bare bestått av 30 observatører fra Norge (20) og Island (10). I tillegg har styrken flere lokalt ansatte.
SLMM har hatt som oppgave å hjelpe partene ved å overvåke at avtalen implementeres og at våpenhvilen ikke brytes. SLMM har ikke hatt myndighet til å gripe inn (i konflikten) eller bruke tvangsmidler.
SLMM henter sitt mandat fra våpenhvileavtalen. Sri Lankas regjering har derfor etter oppsigelsen av våpenhvileavtalen meddelt at SLMM skal avslutte sin virksomhet innen avtalen trer ut av kraft. Norge og Island har derfor kalt observatørene hjem.
Norges rolle på Sri Lanka
Norge står ved sine forpliktelser på Sri Lanka og vi har et et langsiktig perspektiv på vårt engasjement.
Norges posisjon er at det er partene selv og folket på Sri Lanka som må definere den politiske løsningen. Norge vil støtte forsøk på å finne en politisk løsning på konflikten som aksepteres av alle etniske grupper, og som setter dem i stand til å leve i fredelig fellesskap innenfor grensene av én suveren stat. Ansvaret for prosessen og løsningene har partene selv.
Tross opptrappingen av krigshandlingene holder Norge tett kontakt med begge parter, med sikte på å holde kanalene for dialog åpne. Norge vil bistå når partene er rede til forhandlinger igjen, og så lenge partene ønsker vår bistand.
Norge samarbeider tett med India, USA, EU og Japan i engasjementet på Sri Lanka. Japan, EU, USA og Norge (såkalte Tokyo Co-Chairs) var vertskap for en donorkonferanse i 2003, og ble anmodet av deltakerne om å ta føringen internasjonalt i å følge opp givernes finansiering og bruken av den lovede bistanden. Sammen arbeider de nå for å oppnå en koordinert internasjonal innsats for å beskytte sivile, begrense skadene av krigen, og støtte en politisk prosess som kan skape fred på Sri Lanka.
Norge har beklaget at regjeringen på Sri Lanka har sagt opp våpenhvileavtalen, og mener at oppsigelsen vil gjøre det vanskeligere å gjenoppta forhandlinger mellom partene. Norge frykter at tilbaketrekkingen av overvåkingsstyrken kan svekke beskyttelsen av sivile, noe som er dypt beklagelig i den nåværende situasjonen.
Sentrale representanter for det internasjonale samfunn har også beklaget at regjeringen på Sri Lanka trekker seg fra våpenhvileavtalen.