Islamsk Råd og Mellomkirkelig Råd viste mot da de satte seg
ned og snakket sammen om karikatursaken. Deres dialog fikk stor
betydning for sakens forløp i Norge og for Norges situasjon
internasjonalt.
*****
Karikaturstriden har rørt ved så viktige forhold
at vi ikke bør la den ligge. Vår tid roper etter inkludering og
dialog basert på fasthet og respekt, innenriks som utenriks. For
meg er dette kjernen i sosialdemokratisk politikk for det 21.
århundre.
Et kjennetegn ved striden de siste
ukene har vært fristelsen til konfrontasjon. Karikaturene opprørte
muslimer som opplevde at de krenket det aller helligste for dem.
Andre opplevde reaksjonene mot karikaturene som et angrep på
ytringsfriheten.
Internasjonalt avdekket saken hvor
stort konfliktpotensialet er. I dagens internasjonale situasjon er
det helt avgjørende at moderate krefter får overtaket og det
nødvendige handlingsrom. Men dialog betyr på ingen måte at vi gir
avkall på universelle verdier.
Islamsk Råd og Mellomkirkelig Råd viste mot da de
satte seg ned og snakket sammen om karikatursaken. Målet for
dialogen var ikke å bli enige om tro, det er meningsløst, men å bli
enige om hvordan vi kan leve med og mestre forskjeller. Deres
dialog fikk stor betydning for sakens forløp i Norge og for Norges
situasjon internasjonalt.
Løsning av de vanskeligste
spørsmålene i dag krever også fornyelse av måten vi tenker på. Når
konfrontasjonen overtar, finnes det ingen broer å bygge. Alle ser
at det ikke finnes rom for forsoning mellom posisjonene til Hamas
og Israel. Likevel svarer israelere og palestinere forbausende likt
når de blir spurt om deres visjon for fred. De politiske
posisjonene konfronterer og radikaliserer, men de grunnleggende
interessene er ikke så ulike. Da er det er bare dialog som kan gi
fred. Vi arbeider aktivt for at denne dialogen kan komme i
stand.
Noen mener at dialog er tegn på
svakhet. Jeg mener dialog er den modiges vei. Nelson Mandela kunne
kanskje blitt en enda større helt om han hadde manet til vold da
han kom ut av fangenskapet. Men det hadde tatt Sør-Afrika til
avgrunnen. Mandela valgte forsoning, den krevende veien. Det var
ikke bygget på svakhet. Han reddet Sør-Afrika og mer til.
Norge arbeider aktivt for fred og forsoning på Sri
Lanka, i Sudan, på Haiti, i Colombia og i Midtøsten og en rekke
andre steder. De fleste konflikter i verden er av politisk karakter
og skyldes urettferdighet og undertrykkelse av ulike minoriteter.
Ofte bidrar mistro og uvitenhet til å forsterke konfliktene.
Løsninger må finnes, basert på rettferdighet og solidaritet og økt
forståelse om de ulike partenes behov og interesser. Det er helt
avgjørende at vi lykkes med dette, både for de mange som er hardt
rammet i konflikter, men også for vår egen sikkerhet.
Vår innsats i Afghanistan er viktig
for å hjelpe Afghanistan, men også for å bidra til å hindre at
heroinen flommer på gatene i Oslo.
Jeg er bekymret for ytringsfrihetens kår
internasjonalt. Ytringsfriheten er en menneskerettighet. Norge
arbeider for menneskerettighetene gjennom FN og overfor de enkelte
land. Dersom vi stiller oss slik at konfrontasjonen og konflikten
dominerer i våre internasjonale forbindelser, blir dette arbeidet
vanskeligere. Det rammer oss om våre ambassader brenner opp, men
det rammer også enkeltmennesker som er utsatt for overgrep, hvis vi
ikke kan være til stede for å ta opp enkeltsaker med regimer som
bryter menneskerettighetene.
Norge er flerkulturelt. Sammen har
vi et valg i forhold til hvordan vi vil utvikle et godt samfunn for
alle. I karikaturstriden var jeg ikke urolig for ytringsfriheten i
Norge. Den er rotfestet i vår kultur, fra Grunnloven til folks egen
bevissthet. Jeg er mer urolig for de stemmene som ikke blir hørt,
de som ikke identifiserer seg med storsamfunnet, og som føler at
begrepet norsk kultur ikke favner dem.
Vi må unngå at autoriteter innen
minoritetene hindrer særlig unge mennesker og kvinner i å bli
inkludert i storsamfunnet. Og vi må motvirke krefter som
stigmatiserer minoriteter ved å sette dem i bås. Vi må konsekvent
avvise vold og brudd på norsk lov og loven gjelder for alle. Men
det er uholdbart å kreve at ”norske muslimer skal ta avstand fra
bruk av vold”. Alle mennesker må ta avstand fra vold. Et stort
flertall av muslimer verden over gjør det. Det å målrette dette
kravet bare til muslimer, faller inn i kategorien ”vi og de
andre”.
Som sosialdemokrat mener jeg at dialog er
prosjektet for vår tid. Her hjemme brøt våre ledere ut av den
revolusjonære bevegelsen som endte i vold og autoritære regimer. De
var pådrivere for dialog under den kalde krigen. Sosialdemokrati
var å forbedre folks kår gjennom reformer og deltakelse. Dialog og
forhandlinger ble en norsk modell for demokrati. Vi må ta denne
metoden videre tilpasset vår tids utfordringer, trygge på våre
verdier, men klare på at respekt for annerledeshet også er en
bunnblanke i vår kultur. Bare slik kan vi skape et godt
flerkulturelt samfunn der alle føler seg hjemme.
