Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Dialog som prosjekt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

I dagens internasjonale situasjon er det helt avgjørende at moderate krefter får overtaket og det nødvendige handlingsrom. Men dialog betyr på ingen måte at vi gir avkall på universelle verdier, skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre. (10.03.06)

Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dialog som prosjekt

Debattinnlegg i Dagsavisen, 10. mars 2006

Islamsk Råd og Mellomkirkelig Råd viste mot da de satte seg ned og snakket sammen om karikatursaken. Deres dialog fikk stor betydning for sakens forløp i Norge og for Norges situasjon internasjonalt.

*****

Karikaturstriden har rørt ved så viktige forhold at vi ikke bør la den ligge. Vår tid roper etter inkludering og dialog basert på fasthet og respekt, innenriks som utenriks. For meg er dette kjernen i sosialdemokratisk politikk for det 21. århundre.

Et kjennetegn ved striden de siste ukene har vært fristelsen til konfrontasjon. Karikaturene opprørte muslimer som opplevde at de krenket det aller helligste for dem. Andre opplevde reaksjonene mot karikaturene som et angrep på ytringsfriheten.

Internasjonalt avdekket saken hvor stort konfliktpotensialet er. I dagens internasjonale situasjon er det helt avgjørende at moderate krefter får overtaket og det nødvendige handlingsrom. Men dialog betyr på ingen måte at vi gir avkall på universelle verdier.

Islamsk Råd og Mellomkirkelig Råd viste mot da de satte seg ned og snakket sammen om karikatursaken. Målet for dialogen var ikke å bli enige om tro, det er meningsløst, men å bli enige om hvordan vi kan leve med og mestre forskjeller. Deres dialog fikk stor betydning for sakens forløp i Norge og for Norges situasjon internasjonalt.

Løsning av de vanskeligste spørsmålene i dag krever også fornyelse av måten vi tenker på. Når konfrontasjonen overtar, finnes det ingen broer å bygge. Alle ser at det ikke finnes rom for forsoning mellom posisjonene til Hamas og Israel. Likevel svarer israelere og palestinere forbausende likt når de blir spurt om deres visjon for fred. De politiske posisjonene konfronterer og radikaliserer, men de grunnleggende interessene er ikke så ulike. Da er det er bare dialog som kan gi fred. Vi arbeider aktivt for at denne dialogen kan komme i stand.

Noen mener at dialog er tegn på svakhet. Jeg mener dialog er den modiges vei. Nelson Mandela kunne kanskje blitt en enda større helt om han hadde manet til vold da han kom ut av fangenskapet. Men det hadde tatt Sør-Afrika til avgrunnen. Mandela valgte forsoning, den krevende veien. Det var ikke bygget på svakhet. Han reddet Sør-Afrika og mer til.

Norge arbeider aktivt for fred og forsoning på Sri Lanka, i Sudan, på Haiti, i Colombia og i Midtøsten og en rekke andre steder. De fleste konflikter i verden er av politisk karakter og skyldes urettferdighet og undertrykkelse av ulike minoriteter. Ofte bidrar mistro og uvitenhet til å forsterke konfliktene. Løsninger må finnes, basert på rettferdighet og solidaritet og økt forståelse om de ulike partenes behov og interesser. Det er helt avgjørende at vi lykkes med dette, både for de mange som er hardt rammet i konflikter, men også for vår egen sikkerhet.

Vår innsats i Afghanistan er viktig for å hjelpe Afghanistan, men også for å bidra til å hindre at heroinen flommer på gatene i Oslo.

Jeg er bekymret for ytringsfrihetens kår internasjonalt. Ytringsfriheten er en menneskerettighet. Norge arbeider for menneskerettighetene gjennom FN og overfor de enkelte land. Dersom vi stiller oss slik at konfrontasjonen og konflikten dominerer i våre internasjonale forbindelser, blir dette arbeidet vanskeligere. Det rammer oss om våre ambassader brenner opp, men det rammer også enkeltmennesker som er utsatt for overgrep, hvis vi ikke kan være til stede for å ta opp enkeltsaker med regimer som bryter menneskerettighetene.

Norge er flerkulturelt. Sammen har vi et valg i forhold til hvordan vi vil utvikle et godt samfunn for alle. I karikaturstriden var jeg ikke urolig for ytringsfriheten i Norge. Den er rotfestet i vår kultur, fra Grunnloven til folks egen bevissthet. Jeg er mer urolig for de stemmene som ikke blir hørt, de som ikke identifiserer seg med storsamfunnet, og som føler at begrepet norsk kultur ikke favner dem.

Vi må unngå at autoriteter innen minoritetene hindrer særlig unge mennesker og kvinner i å bli inkludert i storsamfunnet. Og vi må motvirke krefter som stigmatiserer minoriteter ved å sette dem i bås. Vi må konsekvent avvise vold og brudd på norsk lov og loven gjelder for alle. Men det er uholdbart å kreve at ”norske muslimer skal ta avstand fra bruk av vold”. Alle mennesker må ta avstand fra vold. Et stort flertall av muslimer verden over gjør det. Det å målrette dette kravet bare til muslimer, faller inn i kategorien ”vi og de andre”.

Som sosialdemokrat mener jeg at dialog er prosjektet for vår tid. Her hjemme brøt våre ledere ut av den revolusjonære bevegelsen som endte i vold og autoritære regimer. De var pådrivere for dialog under den kalde krigen. Sosialdemokrati var å forbedre folks kår gjennom reformer og deltakelse. Dialog og forhandlinger ble en norsk modell for demokrati. Vi må ta denne metoden videre tilpasset vår tids utfordringer, trygge på våre verdier, men klare på at respekt for annerledeshet også er en bunnblanke i vår kultur. Bare slik kan vi skape et godt flerkulturelt samfunn der alle føler seg hjemme.

Til toppen