Norge innfører nasjonalt kvotesystem for
klimagassutslipp
Regjeringen arbeider med et lovforslag om kvotehandel med
klimagasser i Norge, og vil legge dette frem for Stortinget i
inneværende sesjon. – Lovforslaget vil være en oppfølging av
Tilleggsmeldingen om klima fra 2002 og Stortingets vedtak ved
behandlingen av denne. Men forslaget vil samtidig være tilpasset
endringene som har skjedd på dette feltet siden 2002, ikke minst i
EU, sier miljøvernminister Børge Brende.
- Vi kommer til å foreslå at det
innføres et nasjonalt kvotesystem i Norge fra 1. januar neste år.
Norge kommer dermed tidlig i gang med kvotehandel med klimagasser,
som ventes å bli det viktigste virkemiddelet for å overholde
klimaforpliktelsene under Kyotoperioden 2008-2012. På denne måten
skaffer vi oss verdifull praktisk erfaring med kvotehandel som
virkemiddel, sier Børge Brende.
- Ved å begynne i 2005 starter vi
opp samtidig med EU, og de norske bedriftene som får kvoteplikt,
vil få samme type klimaforpliktelse som sine konkurrenter i Europa.
Det norske kvotesystemet vil bli utformet slik at en unngår unødige
negative virkninger for industriens konkurranseevne, samtidig som
systemet vil innebære at de aktuelle bedriftene får sterkere
klimavirkemidler enn de har i dag, sier Brende.
Regjeringens forslag til nasjonalt
kvotesystem for 2005-2007 vil omfatte utslipp av CO
2 fra industri som i dag ikke har CO
2-avgift og som fyller kriteriene for å være med i EUs
kvotesystem for klimagasser. Dette vil si en del energianlegg med
kapasitet over 20 megaWatt (bl.a. innen bransjene ilandføring,
gassraffinering og petrokjemi), samt bedrifter i bransjene
oljeraffinering, jern- og stålproduksjon og produksjon av sement,
kalk og glass. CO
2-utslipp fra disse kildene sto i år 2000 for vel 10
prosent av Norges totale klimagassutslipp.
Det norske kvotesystemet for
2005-2007 blir dermed noe mindre omfattende enn hva det ble lagt
opp til i Tilleggsmeldingen om klima fra 2002. Dette har sammenheng
med at EUs kvotedirektiv, som ble vedtatt i 2003, legger opp til et
smalere system enn hva som hadde vært ideelt sett med norske øyne.
I denne situasjonen har Regjeringen valgt ikke å innføre særnorsk
kvoteplikt for bedrifter og bransjer hvor konkurrentene i EU ikke
får kvoteplikt. – Vi legger opp til å gjøre det norske
kvotesystemet mest mulig i samsvar med EUs system, og til at de
norske bedriftene som får kvoteplikt skal kunne handle kvoter med
aktørene i EUs kvotemarked. På denne måten får industrien oppfylt
sitt ønske om tilsvarende rammevilkår som konkurrentene i Europa.
Dette vil gjelde uavhengig av om EUs kvotedirektiv blir tatt inn i
EØS-avtalen, sier Børge Brende.
De delene av prosessindustrien som
ikke får kvoteplikt i denne omgang vil
likevel være forpliktet til utslippsreduksjoner innen 2007
gjennom enigheten som miljøvernministeren og Prosessindustriens
Landsforening (PIL) har kommet fram til. Denne enigheten omfatter
også gasser og utslippskilder som ikke omfattes av det tidlige
kvotesystemet.
- Vårt forslag til kvotesystem og
enigheten med PIL utgjør til sammen et opplegg som gjør oss i stand
til å oppnå utslippsreduksjoner innen 2007 på linje med målene vi
satte oss i Tilleggsmeldingen, samtidig som vi unngår unødige
negative virkninger for prosessindustriens konkurranseevne. Dermed
oppfyller vi Stortingets vedtak fra juni 2002, som legger vekt på
disse to elementene, sier Brende.
Kontaktperson: Avdelingsdirektør Anne Beate
Tangen, tlf. 22 24 60 33
