Sosialministerens åpningstale på
konferansen Russ og rusfri, arrangert av Forbundet mot rusgift,
29.04.03.
Jeg vil først takke for
invitasjonen til å være her i dag og si noen ord om det viktige
temaet som Forbundet Mot Rusgift ønsker å belyse med dette
seminaret.
Det
har vært mye negativ fokus på russefeiringen de senere
årene, og det
har, som kjent
, vært både alvorlige ulykker og andre negative
konsekvenser av russefeiringen.
Noe av problemene ved
russefeiringen synes å være at de erfaringene årets russ gjør seg
med tanke på å forebygge ulykker og skade, blir borte med
tredjeklassingene. Neste års russ starter på nytt og gjør ofte de
samme ulykkelige feilene. Jeg tror det er mulig å sikre en bedre
erfaringsoverføring fra ett år til ett annet. Dette kommer jeg
tilbake til.
De fleste av oss synes nok
russefeiringen har mistet alle fornuftige proporsjoner når vi hører
at enkelte av russebussene i år har et budsjett på opp mot en
millioner kroner - selv om ølet da visstnok er inkludert. Og det
opprører oss når vi får høre om knuteregler som skaper både
drikkepress og sexpress. Dette har ingen ting med moro å gjøre – og
det tror jeg egentlig ikke at russen selv synes heller. I hvert
fall ikke når skoleåret er over og russedressen henges bort for
godt.
”Våre ungdommer elsker ingenting
annet enn luksus og dovenskap. Unge menn og kvinner oppfører seg
dårligere enn noen gang tidligere. De forakter alle autoriteter og
viser ingen respekt for alder. Vår tids barn har blitt våre
tyranner. De reiser seg ikke engang om en eldre person kommer inn i
et rom, de er uforskammet mot sine foreldre og andre, de forstyrrer
alle dannede samtaler mellom fornuftige mennesker, de har dårlige
matvaner og er blitt til alle læreres skrekk.”
Lyder kjent?
Flere i salen kjenner sikkert igjen
dette sitat fra Sokrates for over 2000 år siden. Kanskje vi
mennesker endrer oss mindre enn vi tror? Er det egentlig
vanskeligere å være ungdom i dag enn da jeg var ung? Ja, kanskje
var det like vanskelig å være ung på Sokrates tid som det er å være
ungdom i dag.
Det jeg vet er at det er
annerledes å være ung i dag enn tidligere. Kodene er
annerledes, musikken er annerledes, presset og ikke minst
drikkepresset er annerledes.
Jeg ønsker ikke at et seminar som
dette skal få en slagside med fokus kun på de negative sidene av
ungdomskulturen og på russetiden; fyll, dop, sexpress,
galmannskjøring, overkommersialisering og annen elendighet.
Akkurat som det er annerledes å
være ung, er det annerledes å være forelder. Men er det
vanskeligere å være forelder i dag enn tidligere? Jeg tror at det
er likeså enkelt å glemme foreldrenes slit som det er å glemme at
den voksne generasjonen, akkurat som Sokrates, alltid ser ut til å
ha klaget på ungdommen.
De fleste av dere deler
sannsynligvis mitt syn på at
flesteparten av dagens ungdommer er vanlige og hyggelige
ungdommer med reflekterte, kloke tanker om livet og framtiden. Så
får vi kanskje leve med at russetiden blir en slags ”time-out”.
Nå kjenner jeg ikke detaljene i
undersøkelsen som blir offentliggjort her i dag, men jeg så fra
medieomtalen før Påske at for ni av ti ungdommer var eksamen tross
alt viktigere enn russefeiringen.
For øvrig noterte jeg med stor
interesse at det var flest ungdommer fra Østfold som kunne tenke
seg en alkoholfri russetid. Så er det kanskje ikke sant, det som
sies, at i Østfold har vi tre trær, halitrææær, pjoltrææær, åsså
sånn derrre wonderbaum.
Det får meg også til å tenke på en
kjent pedagog som en gang sa at våre barn og unge er blomster på
livets tre. Et slikt tre må stelles med, vises omsorg, elskes, men
også støttes opp når det er i ferd med å vokse galt.
Jeg er derfor glad for at fokuset
på seminaret er hvordan vi kan arbeide
sammen for en tryggere og innholdsrik russetid. For dette
handler om å la ungdom være ungdom og å la de feire avslutningen av
tretten års skolegang. Det skulle bare mangle! Så får vi sammen med
ungdommene finne frem til måter å hindre at denne feiringen går
over alle støvleskaft til stor fare for både ungdommene selv og for
deres omgivelser.
For å lykkes må vi være der
ungdommen er og møte dem på deres premisser. Vi må benytte oss av
den kompetansen som finnes. Ungdommene selv er kanskje den
viktigste ressursen. Utfordringen blir å utvikle en dialog mellom
likeverdige parter, med ulike roller – gi hverandre språk for at
informasjonen skal kunne gå begge veier. Ungdoms egne erfaringsrom
der utprøving av ulik risikoatferd finner sted, må kunne gjøres mer
synlig og gjøres til gjenstand for refleksjon.
Hvordan kan vi sikre
erfaringsoverføring fra ett år til ett annet på en bedre måte? Et
av problemene er jo at tredjeklassingene forsvinner fra skolen og
derfor ikke kan være med på å belyse de negative sidene ved
russefeiringen. Kanskje bør vi involvere neste års russ mye mer enn
det som blir gjort til nå. Kanskje kan årets russepoliti eller
"natteravner" ta med seg 2. klassinger, gjerne fra elevrådene (og
kanskje deres foreldre dersom foreldrene ”får lov”), slik at de kan
se hva som foregår. Dermed kan neste års russ ta med seg denne
erfaringen i forberedelsene til sin egen russefeiring.
Kanskje kan neste års 2. klassinger involveres i russestyrets
arbeid, slik at de kan ta med seg tidligere kulls erfaringer.
Kanskje også skolen – og foreldrene - burde ta en kikk på
knutereglene og sette ned noen grensestener i forhold til hva som
aksepteres?
FMRs undersøkelse og dette
seminaret kan være et godt utgangspunkt for et slikt arbeid. Jeg
vil derfor ønske dere alle lykke til videre med seminaret her i dag
og så får vi arbeide
sammen for å sikre at russefeiringen blir en trygg og god
opplevelse som de unge med glede kan se tilbake på.
Takk for oppmerksomheten!
