Sosialministerens åpningstale på konferansen Russ og rusfri, arrangert av Forbundet mot rusgift, 29.04.03.

Jeg vil først takke for invitasjonen til å være her i dag og si noen ord om det viktige temaet som Forbundet Mot Rusgift ønsker å belyse med dette seminaret.

Det har vært mye negativ fokus på russefeiringen de senere årene, og det har, som kjent , vært både alvorlige ulykker og andre negative konsekvenser av russefeiringen.

Noe av problemene ved russefeiringen synes å være at de erfaringene årets russ gjør seg med tanke på å forebygge ulykker og skade, blir borte med tredjeklassingene. Neste års russ starter på nytt og gjør ofte de samme ulykkelige feilene. Jeg tror det er mulig å sikre en bedre erfaringsoverføring fra ett år til ett annet. Dette kommer jeg tilbake til.

De fleste av oss synes nok russefeiringen har mistet alle fornuftige proporsjoner når vi hører at enkelte av russebussene i år har et budsjett på opp mot en millioner kroner - selv om ølet da visstnok er inkludert. Og det opprører oss når vi får høre om knuteregler som skaper både drikkepress og sexpress. Dette har ingen ting med moro å gjøre – og det tror jeg egentlig ikke at russen selv synes heller. I hvert fall ikke når skoleåret er over og russedressen henges bort for godt.

”Våre ungdommer elsker ingenting annet enn luksus og dovenskap. Unge menn og kvinner oppfører seg dårligere enn noen gang tidligere. De forakter alle autoriteter og viser ingen respekt for alder. Vår tids barn har blitt våre tyranner. De reiser seg ikke engang om en eldre person kommer inn i et rom, de er uforskammet mot sine foreldre og andre, de forstyrrer alle dannede samtaler mellom fornuftige mennesker, de har dårlige matvaner og er blitt til alle læreres skrekk.”

Lyder kjent?

Flere i salen kjenner sikkert igjen dette sitat fra Sokrates for over 2000 år siden. Kanskje vi mennesker endrer oss mindre enn vi tror? Er det egentlig vanskeligere å være ungdom i dag enn da jeg var ung? Ja, kanskje var det like vanskelig å være ung på Sokrates tid som det er å være ungdom i dag.

Det jeg vet er at det er annerledes å være ung i dag enn tidligere. Kodene er annerledes, musikken er annerledes, presset og ikke minst drikkepresset er annerledes.

Jeg ønsker ikke at et seminar som dette skal få en slagside med fokus kun på de negative sidene av ungdomskulturen og på russetiden; fyll, dop, sexpress, galmannskjøring, overkommersialisering og annen elendighet.

Akkurat som det er annerledes å være ung, er det annerledes å være forelder. Men er det vanskeligere å være forelder i dag enn tidligere? Jeg tror at det er likeså enkelt å glemme foreldrenes slit som det er å glemme at den voksne generasjonen, akkurat som Sokrates, alltid ser ut til å ha klaget på ungdommen.

De fleste av dere deler sannsynligvis mitt syn på at flesteparten av dagens ungdommer er vanlige og hyggelige ungdommer med reflekterte, kloke tanker om livet og framtiden. Så får vi kanskje leve med at russetiden blir en slags ”time-out”.

Nå kjenner jeg ikke detaljene i undersøkelsen som blir offentliggjort her i dag, men jeg så fra medieomtalen før Påske at for ni av ti ungdommer var eksamen tross alt viktigere enn russefeiringen.

For øvrig noterte jeg med stor interesse at det var flest ungdommer fra Østfold som kunne tenke seg en alkoholfri russetid. Så er det kanskje ikke sant, det som sies, at i Østfold har vi tre trær, halitrææær, pjoltrææær, åsså sånn derrre wonderbaum.

Det får meg også til å tenke på en kjent pedagog som en gang sa at våre barn og unge er blomster på livets tre. Et slikt tre må stelles med, vises omsorg, elskes, men også støttes opp når det er i ferd med å vokse galt.

Jeg er derfor glad for at fokuset på seminaret er hvordan vi kan arbeide sammen for en tryggere og innholdsrik russetid. For dette handler om å la ungdom være ungdom og å la de feire avslutningen av tretten års skolegang. Det skulle bare mangle! Så får vi sammen med ungdommene finne frem til måter å hindre at denne feiringen går over alle støvleskaft til stor fare for både ungdommene selv og for deres omgivelser.

For å lykkes må vi være der ungdommen er og møte dem på deres premisser. Vi må benytte oss av den kompetansen som finnes. Ungdommene selv er kanskje den viktigste ressursen. Utfordringen blir å utvikle en dialog mellom likeverdige parter, med ulike roller – gi hverandre språk for at informasjonen skal kunne gå begge veier. Ungdoms egne erfaringsrom der utprøving av ulik risikoatferd finner sted, må kunne gjøres mer synlig og gjøres til gjenstand for refleksjon.

Hvordan kan vi sikre erfaringsoverføring fra ett år til ett annet på en bedre måte? Et av problemene er jo at tredjeklassingene forsvinner fra skolen og derfor ikke kan være med på å belyse de negative sidene ved russefeiringen. Kanskje bør vi involvere neste års russ mye mer enn det som blir gjort til nå. Kanskje kan årets russepoliti eller "natteravner" ta med seg 2. klassinger, gjerne fra elevrådene (og kanskje deres foreldre dersom foreldrene ”får lov”), slik at de kan se hva som foregår. Dermed kan neste års russ ta med seg denne erfaringen i forberedelsene til sin egen russefeiring. Kanskje kan neste års 2. klassinger involveres i russestyrets arbeid, slik at de kan ta med seg tidligere kulls erfaringer. Kanskje også skolen – og foreldrene - burde ta en kikk på knutereglene og sette ned noen grensestener i forhold til hva som aksepteres?

FMRs undersøkelse og dette seminaret kan være et godt utgangspunkt for et slikt arbeid. Jeg vil derfor ønske dere alle lykke til videre med seminaret her i dag og så får vi arbeide sammen for å sikre at russefeiringen blir en trygg og god opplevelse som de unge med glede kan se tilbake på.

Takk for oppmerksomheten!