1 Innledning

1.1 Generelt

Dette rundskrivet gir opplysninger om målsettinger, tildelingskriterier, saksbehandlingsprosedyrer, tidsfrister, klageadgang osv. i tilknytning til de statlige tilskuddene til drift av barnehager i 2000. Rundskrivet er utformet med tanke på at nåværende barnehageeiere, både private og offentlige, skal få informasjon om sine rettigheter og plikter som tilskuddsmottakere. Rundskrivet gir også viktig informasjon til de eiere som har planer om å starte opp barnehagedrift. Kommunenes og fylkesmannens oppgaver og ansvar vedrørende forvaltning og tilsyn (kontroll) med barnehagetilskuddene blir også beskrevet.

1.1.1 Tilskuddsordninger

Rundskrivet gir retningslinjer til følgende tilskuddsordninger for 2000:
det ordinære driftstilskuddet til barnehager, herunder familiebarnehager og åpne barnehager, jf. kap. 2.

• tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming, jf. kap. 3.
• tilskudd til samiske barnehager, jf. kap. 4.
• tilskudd til tospråklig assistanse, jf. kap. 5.
• tilskudd til barnehager for nyankomne flyktningers barn, jf. kap. 6

Departementet gir ut et eget rundskriv (Q-11) om tilskudd til lønnstillegg til førskolelærere ansatt som styrere eller pedagogiske ledere i barnehage, og førskolelærere ansatt i kommunenes barnehageadministrasjon i Finnmark og Nord-Troms (kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord).

Det vil i 2000 bli gitt stimuleringstilskudd for nye barnehageplasser.

Departementet vil utarbeide et eget rundskriv om ordningen.

På siste side i rundskrivet finnes det en oversikt over aktuelle blanketter og rundskriv.

1.1.2 Endringer i forhold til fjorårets rundskriv

Det er gjort noen endringer og presiseringer i rundskrivet i forhold til fjorårets rundskriv. De fleste endringene og presiseringene er av redaksjonell art. Disse er kun ment å gjøre arbeidet med beregning og formidling av tilskuddene enklere.

Den viktigste materielle endringen i forhold til fjorårets rundskriv, er at tilskuddet til åpne barnehager heretter tildeles etter andre satser enn tilskudd til ordinære barnehager og familiebarnehager jf. kap. 2.2.3. Det er utarbeidet et eget åpningsmeldingsskjema for åpne barnehager (Q-0290).

De viktigste presiseringer i årets rundskriv er foretatt i kap. 2.4. som omhandler driftsendringer. Her er det forsøkt klargjort hvilke driftsendringer som skal meldes og som vil medføre trekk i driftstilskudd. Tilsvarende er det gjort rede for hvilke endringer som vil medføre økning i driftstilskudd dersom de meldes.

Utfyllende kommentarer vedrørende kommunale barnehagers adgang til å klage på vedtak om tildeling av midler til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage, er gitt i kap. 3.3.

1.1.3 Forsøk med rammefinansiering

Fra år 2000 skal Kommunal- og regionaldepartementet sette i gang et fireårig forsøk med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner. Et viktig formål med forsøket er å finne ut om tilførsel av inntekter som rammetilskudd bidrar til mer effektiv oppgaveløsning i kommunene. Det er ønskelig å se både om kommunene kan produsere billigere tjenester og om tjenesteytingen i større grad blir målrettet i forhold til innbyggernes behov. Forsøket vil også kunne si noe om betydningen av større handlefrihet for lokaldemokratiet.

De 20 kommunene som skal delta i forsøket er: Alta, Etne, Flakstad, Frogn, Hurdal, Lillehammer, Meldal, Namdalseid, Nesset, Nore og Uvdal, Nord-Aurdal, Norddal, Nord-Odal, Nordreisa, Orkdal, Randaberg, Råde, Stavanger, Søgne og Tønsberg.

På barnehageområdet vil forsøket omfatte den statlige bevilgningen til ordinært driftstilskudd, tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming og tilskudd til tospråklig assistanse. For barnehageeiere i ovenstående kommuner innebærer forsøket at de ikke kan søke om disse statstilskuddene. Barnehageeiere i forsøkskommunene må henvende seg til sine respektive kommuner for å søke om kommunale tilskudd for disse formål. Forsøket med rammefinansiering innebærer at forsøkskommunene står fritt til å bestemme hvordan de ønsker å benytte sine midler. Kommunene er derfor ikke bundet til å beregne tilskudd etter de samme regler som i dette rundskrivet.

1.2 Eiers plikt til å gi korrekte opplysninger og melde fra om endringer

Tilskuddene som omfattes av dette rundskrivet utmåles av fylkesmannen på bakgrunn av opplysninger gitt av barnehageeier eller ansvarlig representant for barnehagens eier. Barnehageeier plikter i denne sammenheng å gi korrekte opplysninger. Barnehageeier plikter videre å gi melding om driftsendringer som skjer i løpet av året og som har betydning for utmålingen av tilskuddene. Det gjøres oppmerksom på at barnehageeiere som i løpet av året mottar høyere tilskudd enn tilskuddsgrunnlaget for barnehagen tilsier, enten må tilbakebetale et tilsvarende beløp dersom barnehagen legges ned eller stenges, eller vil få trukket fra beløpet ved senere eller neste års utbetaling av statstilskudd.

1.3 Barn som har fått vedtatt utsatt skolestart

Etter opplæringslovens §2-1 inntrer opplæringsplikten vanligvis det kalenderåret barnet fyller seks år. Skolestarten kan etter søknad eller samtykke utsettes ett år. Tilbud til barn som utsetter skolestarten i ett år og har plass i barnehage, er å betrakte som et barnehagetilbud. Oppholdet utløser tilskudd på lik linje med tilbud til yngre barn. Det kan kreves foreldrebetaling på vanlig måte.

1.4 Adresselister

For å sikre at departementets og Statistisk sentralbyrås adresselister er mest mulig korrekte, skal fylkesmannen hvert kvartal gi melding om nyåpnede barnehager, varige nedleggelser og adresseendringer på blankett Q-0132 Fylkesmannens melding om nyåpninger, nedleggelser og navne-/adresseendringer. Slike meldinger skal sendes både departementet og Statistisk sentralbyrå. Fylkesmannens rapportering utarbeides på grunnlag av kommunenes meldinger til fylkesmannen på blankett Q-0130 Kommunens melding om nyåpninger, nedleggelser og navne-/adresseendringer.

2 Ordinært driftstilskudd til barnehager

2.1 Målsetting

Intensjonen med det ordinære driftstilskuddet til barnehager er å bidra til driften av barnehager og skape grunnlag for nyetablering av barnehageplasser.

2.2 Tildelingskriterier

Alle som driver barnehager godkjent etter barnehageloven har ihht. Stortingsvedtak av 13.12.1999 rett til statlig driftstilskudd. For 2000 gjelder dette ikke for barnehageeiere i de 20 kommunene som deltar i forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd, jf. kap. 1.1.3. Den som mottar tilskudd til drift av barnehager, plikter å følge de krav som stilles til slik virksomhet i barnehageloven. Det tas forbehold overfor barnehageeier om at forvaltningen (fylkesmann og departement) og Riksrevisjonen kan kontrollere at tilskuddsmidlene blir nyttet etter forutsetningene (jf. Bevilgningsreglementet §17). Hele eller deler av tilskuddet kan kreves tilbakebetalt dersom tilskuddet misbrukes eller dersom barnehageeier har fått utbetalt for mye tilskudd.

Departementet stiller også krav om at alle som driver ikke-kommunale barnehager fyller ut en revisor-attestert regnskapsblankett. Departementet sender, via kommunen, årlig ut blanketten Q-0257 Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager til alle aktuelle barnehager. Retningslinjer for revisorattestasjon er gitt i skriv Q-0964. Barnehagene får tilsendt blanketten i første kvartal og skal innen gitt frist returnere den i utfylt stand til kommunen, som videresender den til fylkesmannen. Regnskapsdata fra de kommunale barnehagene hentes fra kommuneregnskapene.

Barnehageloven regulerer også virksomhet på nattid, men det ytes ikke driftstilskudd for oppholdstid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00.

Driftstilskuddet beregnes på grunnlag av det faktiske antallet barn i barnehagen, deres alder og tildelte oppholdstid. Driftsendringer som skjer i løpet av året og som har betydning for allerede utmålt tilskudd, skal av barnehageeier meldes til kommunen, jf. kap. 2.4. For barnehager som starter i løpet av 2000, beregnes tilskuddet i forhold til når på året barnehagen starter driften, jf. kap. 2.3.2.

Tilskudd til drift av åpne barnehager har i 2000 fått særskilte oppholdstidskategorier og tilskuddssatser, jf. kap. 2.2.3.

Fremgangsmåte og saksbehandling for tildeling av driftstilskudd er nærmere beskrevet i kap. 2.3.

2.2.1 Driftstilskudd for ordinære barnehager

Tilskuddssatsene er gjort avhengige av barnas alder og ukentlige oppholdstid. Ukentlig oppholdstid er den tiden barnet får tildelt ved opptak og som danner grunnlaget for foreldrebetalingen.

Tilskuddssatser for 2000 - vanlige barnehager og familiebarnehager (kr per år):

2.2.2 Driftstilskudd for familiebarnehager

Tilskuddssatsene for familiebarnehager er de samme som for ordinære barnehager. Tilskudd gis også for hjemmets egne barn som er under opplæringspliktig alder. Etter forskrift om familiebarnehager er det en forutsetning at minst halvparten av barna i en familiebarnehagegruppe må være andre enn hjemmets egne. Det gis ikke tilskudd for hjemmets egne barn utover den oppholdstiden de øvrige barna har.

2.2.3 Driftstilskudd for åpen barnehage

Det gis driftstilskudd for åpen barnehage, dvs. barnehager hvor det ikke går en fast gruppe barn, men hvor barn og foreldre/omsorgsperson kan komme sammen en viss tid per dag. Tilskuddet beregnes ut fra et gjennomsnittlig ukentlig frammøte regnet i antall barn, alder på barna og deres ukentlige oppholdstid. Driftstilskuddet for denne typen barnehager gis ikke for mer enn 20 timers oppholdstid per barn per uke.

Tilskuddssatser 2000 - åpne barnehager (kr per år):

2.3 Saksbehandling ved søknad om driftstilskudd

Vedtak om tildeling av tilskudd for den enkelte barnehage fattes av fylkesmannen. Barnehageeier kan påklage vedtaket dersom vedkommende mener fylkesmannens vedtak om tilskuddets størrelse ikke er basert på korrekte opplysninger om barnehagens drift, slik som det fremgår av års- eller åpningsmelding. Klage på tildeling av driftstilskudd skal sendes via fylkesmannen til departementet, jf. forvaltningsloven §32.

2.3.1 Driftstilskudd for eksisterende barnehager per 15.12.99

Nedenfor beskrives barnehageeiers, kommunens og fylkesmannens oppgaver og plikter i forbindelsen med saksbehandling av søknad om driftstilskudd for barnehager som er i drift per 15.12.99.

2.3.1.1 Årsmelding fra barnehageeier

Driftstilskudd for 2000 for barnehager som var i drift per 15.12.99, tildeles på grunnlag av opplysninger fra eier eller ansvarlig representant for eier, gitt på blankett Q-0008 Årsmelding for barnehager. En blankett for hver barnehage fylles ut og sendes kommunen innen den fristen kommunen har satt. Dette gjelder for alle barnehager, uavhengig av hvem som eier barnehagen.

På årsmeldingen skal barnehageeier rapportere om den faktiske situasjonen i barnehagen per 15.12. Barnehageeier plikter å gi korrekte opplysninger. Som barnehagemyndighet skal kommunen kontrollere at opplysninger gitt av eier om antall barn, barnas alder og oppholdstider er i overensstemmelse med de faktiske forhold, jf. barnehageloven §§8, 10 og 11.

Årsmeldingens opplysninger om det faktiske antallet barn i barnehagen, barnas alder og barnas oppholdstid danner grunnlaget for beregningen av driftstilskuddet for den enkelte barnehage. Oppholdstiden defineres som den tiden barnet får tildelt ved opptak og som danner grunnlaget for foreldrebetalingen. Årsmeldingens øvrige opplysninger benyttes som ledd i kommunens og fylkesmannens tilsyn med barnehagen, og som statistikkgrunnlag.

Kommunen søker fylkesmannen om statlig driftstilskudd på vegne av alle barnehageeiere, og betaler også ut tilskuddet til alle ikke-kommunale eiere. Kommunen skal informere den enkelte barnehageeier om tidspunkt og rutiner for utbetaling, jf. kap. 2.3.1.2.

Eier som har mottatt tilskudd på grunnlag av opplysninger på blankett Q-0008 Årsmelding for barnehager, har plikt til å melde fra om driftsendringer som vil føre til redusert driftstilskudd, jf. kap. 2.4.1.

2.3.1.2 Saksbehandling i kommunen (søknad om og utbetaling av tilskudd)

Søknad om driftstilskudd for alle barnehagene fylles ut av kommunen på blankett Q-0104 Kommunens søknad om statstilskudd til barnehager for 2000. Opplysningene på årsmeldingsblankettene (Q-0008) fra barnehageeierne danner grunnlag for utfyllingen. Søknaden skal omfatte alle barnehagene i kommunen; kommunale barnehager, private barnehager og barnehager som er drevet og/eller eid av fylkeskommunale eller statlige etater. Som barnehagemyndighet skal kommunen kontrollere at opplysninger gitt av eier om antall barn, barnas alder og oppholdstider, er i overensstemmelse med de faktiske forhold, jf. barnehageloven §§8, 10 og 11.

Kommunens søknad om statstilskudd for 2000 på blankett Q-0104 sendes fylkesmannen innen 15. januar 2000. Årsmeldinger (Q-0008) fra samtlige barnehager i kommunen skal følge søknaden.

Kommunen skal informere den enkelte barnehageeier om tidspunkt og rutiner for utbetaling. Utbetaling fra kommunen til ikke-kommunale barnehageeiere skal skje uten ugrunnet opphold i forhold til fylkesmannens utbetaling til kommunen (jf. kap. 2.3.1.3). Kommunens plikt til å utføre arbeidet med de statlige tilskuddene overfor de private barnehagene, er hjemlet i barnehageloven §8 fjerde ledd.

2.3.1.3 Saksbehandling hos fylkesmannen (vedtak om og utbetaling av tilskudd)

Vedtak om tildeling av driftstilskudd for den enkelte barnehage fattes av fylkesmannen og er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven §2 første ledd bokstav b). Reglene om saksforberedelse, vedtak, klage og omgjøring som gjelder for enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven kap. IV-VI, kommer derfor til anvendelse ved behandlingen hos fylkesmannen, jf. forvaltningsloven §3 første ledd.

Det gjøres spesielt oppmerksom på regelen i forvaltningsloven §17, om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt. Dersom fylkesmannen legger andre opplysninger til grunn for vedtaket enn de som fremkommer av årsmeldingen fra barnehagen og søknaden fra kommunen, skal disse opplysningene forelegges kommune og barnehageeier til uttalelse, med mindre vilkårene for unnlatelse fra informasjonsplikten i bestemmelsens andre ledd bokstav a) til c), foreligger.

Barnehageeier er part i saken og skal på denne bakgrunn ha underretning om vedtaket med opplysninger om klageadgang og klagefrist, jf. forvaltningsloven §§27, 28 og 29. Fylkesmannens underretning om vedtaket til barnehageeier kan enten skje ved brev direkte til den enkelte barnehageeier eller via den enkelte kommune. Barne- og familiedepartementet er klageinstans for fylkesmannens vedtak om driftstilskudd.

Fylkesmannens utbetaling fordeles på ti terminer, der første utbetaling er i mars og består av tilskuddene for januar, februar og mars. Det resterende tilskuddet utbetales Ñn gang per måned. Det første terminbeløpet i mars er derfor høyere enn de andre.

Fylkesmannen skal sende gjenpart av alle årsmeldingsblankettene (Q-0008) og samlesøknaden (Q-0104) til Statistisk sentralbyrå innen 20. februar 2000. For at statistikken skal bli klar så tidlig som mulig, oppfordres fylkesmannen til å fordele gjenpartene på flere forsendelser, slik at Statistisk sentralbyrå kan starte registreringsarbeidet før 20. februar.

2.3.1.4 Skjemaflyt og tidsfrister for behandling av årsmelding for barnehager

2.3.2 Driftstilskudd for barnehager som åpner i 2000

Driftstilskudd for nye barnehager beregnes fra den første i åpningsmåneden. Et tilbud som f. eks. begynner i august, vil få tilskudd for de fem siste månedene av året. Barnehager av midlertidig karakter må holde åpent i minst fire uker for å kunne søke om driftstilskudd.

Søknad om driftstilskudd for nye barnehager fremmes av barnehageeier på blankett Q-0105 Melding om åpning av nye barnehageplasser (evt. Q-0290 Melding om åpning av åpen barnehage). Blanketten sendes kommunen, som kontrollerer opplysningene fra barnehageeier. Kommunen skal videresende til fylkesmannen innen utgangen av første driftsmåned.

Eier som har mottatt tilskudd på grunnlag av opplysninger på blankett Q-0105 Melding om åpning av nye barnehageplasser (evt. Q-0290), har plikt til å melde fra om driftsendringer som vil føre til redusert driftstilskudd, jf. kap. 2.4.1.

2.4 Melding om driftsendringer

2.4.1 Generelt

Barnehageeier plikter å gi kommunen melding om nedleggelse eller annen driftsendring som har betydning for utmåling av driftstilskuddet. Kommunen plikter skriftlig å formidle meldingen videre til fylkesmannen. Kommunen har også som tilsynsmyndighet et selvstendig ansvar for å avdekke og melde fra om endringer i barnehagedriften.

Det er fylkesmannen som fatter vedtak i forhold til den enkelte barnehage, og de generelle saksbehandlingsreglene som gjelder for fylkesmannens behandling, jf. kap. 2.3.1.3, kommer også til anvendelse her. Kommunen utbetaler tilskuddet til ikke-kommunale barnehageeiere i tråd med de til enhver tid gjeldende vedtak fra fylkesmannen.

Endringer som vil føre til redusert driftstilskudd skal meldes. Dette gjelder følgende driftsendringer:

• Nedleggelse eller stenging (kap. 2.4.2)
• Midlertidig stenging i mer enn en kalendermåned (kap. 2.4.3)
• Reduksjon i antall barn i barnehagen (kap. 2.4.3)

Endringer som vil føre til økt driftstilskudd kan meldes. Dette gjelder følgende driftsendringer:

• Økning i antall barn (kap. 2.4.4)
• Åpning etter ny godkjenning (kap. 2.4.5)

Endringer i alderssammensetningen på barna i en barnehage er ikke et selvstendig grunnlag for å endre driftstilskuddet. Fordelingen av barn over og under tre år vil i de fleste tilfelle endres jevnlig i takt med at barna blir eldre. I løpet av et kalenderår vil slike endringer imidlertid oppveie hverandre, f. eks fordi de eldste barna går over i skolen og yngre barn tas inn i barnehagen. Tilskudd som beregnes på grunnlag av årsmeldingen vil således i de fleste tilfelle avspeile den gjennomsnittlige fordelingen av barn over og under tre år i løpet av ett kalenderår.

2.4.2 Nedleggelse/stengning

Dersom en barnehageeier velger å avvikle driften i barnehagen (nedleggelse), eller dersom barnehagen blir stengt med hjemmel i barnehageloven §10, er ikke barnehageeier lenger berettiget til å motta statstilskudd. For barnehager som legger ned eller blir stengt, gis det driftstilskudd for den delen av året barnehagen har vært i drift. Tilskudd gis ut den siste driftsmåneden.

Barnehageeier plikter å gi melding om nedleggelse. Kommunen gir melding til fylkesmannen om nedleggelse eller stenging på blankett Q-0130 Kommunens melding om nyåpninger, nedleggelser og navne/adresseendringer eller Q-0279 Melding om nedleggelse av familiebarnehage/hjem i familiebarnehage.

Dersom driften gjenopptas etter ny godkjenning, gis driftstilskudd som ved ordinær nyåpning (jf. kap. 2.3.2).

Nedleggelser i løpet av året som kommunen ikke var kjent med på søknadstidspunktet, blir - dersom barnehagen åpner igjen - motregnet på neste års utbetaling av tilskudd fra fylkesmannen til kommunen. Er nedleggelsen varig, kan barnehageeier ha fått utbetalt mer driftstilskudd enn vedkommende har krav på. Kommunen skal sørge for at tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd igangsettes.

2.4.3 Midlertidig stengning /reduksjon av antall barn

Barnehageeier skal umiddelbart melde fra til kommunen dersom hele eller deler av en barnehage holdes midlertidig stengt sammenhengende i mer enn en kalendermåned utover vanlig ferieavvikling i 2000. Som hovedregel skal det ikke foretas trekk i tilskuddet for barnehager som følger skolens ferier.

Eier er også pliktig til på melde fra dersom antallet barn i barnehagen reduseres i forhold til tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddsgrunnlaget framgår av det oppgitte antall barn på seneste års- eller åpningsmelding (Q-0008 eller Q-0105).

I ordinære barnehager skal det foretas trekk i driftstilskuddet dersom antall barn er redusert med to eller flere barn i forhold til tilskuddsgrunnlaget. Reduksjonen med minst to barn må vare sammenhengende i mer enn en kalendermåned for å utløse trekk i tilskuddet. Reduksjon i antall barn som er mindre enn eller mer kortvarig enn dette, regnes som "tilfeldige svingninger" i antall barn og skal ikke meldes til kommunen.

Det samme gjelder ikke for familiebarnehager som i utgangspunktet drives med svært få barn sammenlignet med ordinære barnehager. For familiebarnehager skal det derfor sendes melding dersom antall barn blir redusert med kun ett barn sammenhengende i mer enn en kalendermåned.

Ved reduksjon i antall barn trekkes tilskudd fra og med kalendermåneden etter at reduksjonen har skjedd. Dersom det skjer reduksjoner i barnetallet flere ganger i løpet av året, vil reglene gitt vedr. økning i antall barn, jf. kap. 2.4.4, gjelde tilsvarende.

På blankett Q-0148 Melding om midlertidig stengning av barnehage, skal kommunen gi fylkesmannen melding dersom hele barnehager eller deler av barnehager holdes midlertidig stengt sammenhengende i mer enn en kalendermåned. Fylkesmannen fatter nytt vedtak om driftstilskudd på bakgrunn av det nye antallet barn. Dersom endringen skjer sent på året, skal blanketten sendes fra kommunen til fylkesmannen sammen med søknad om ordinært driftstilskudd for 2000. Motregning i driftstilskuddet blir da gjort samtidig med årsoppgjøret.

2.4.4 Økning i antall barn i 2000

Det kan i enkelte tilfeller være aktuelt å øke antallet barn i en allerede godkjent barnehage. Dette er særlig aktuelt for barnehager som er i en etableringsfase og ikke har utnyttet kapasiteten fullt ut fra oppstart, for barnehager som endrer normen for arealutnytting, eller for barnehager som av andre grunner får en økning i antallet barn sett i forhold til seneste års- eller åpningsmelding og eventuell melding om midlertidig stenging (Q-0008, Q-0105, Q-0148).

For å utløse driftstilskudd må økningen i antall barn være en økning på to barn eller flere. Økningen må være varig, dvs. sammenhengende i mer enn en kalendermåned. Seneste års- eller åpningsmelding og eventuell melding om midlertidig stenging (Q-0008, Q-0105, Q-0148) danner grunnlag for vurderingen av om antallet barn har økt. En økning på bare ett barn anses som en "tilfeldig svingning" i antall barn og utløser ikke driftstilskudd. (De "tilfeldige svingningene" kan således gå begge veier, jf. kap. 2.4.3. Ulempen barnehageeier evt. påføres ved å ikke få tilskudd for en økning på ett barn, oppveies av at en reduksjon med kun ett barn heller ikke gir konsekvenser for tilskuddet.)

For familiebarnehager som tidligere ikke har utnyttet kapasiteten fullt ut (jf. barnehagelovens forskrifter om familiebarnehager), vil inntak av ett ekstra barn i et familiebarnehagehjem regnes som en økning av antallet barn, og utløser således driftstilskudd.

Ved økning i antall barn beregnes tilskuddet fra og med den kalendermåneden økningen skjer. Dersom antall barn økes flere ganger i løpet av året, vil tilskudd bli beregnet for to barn fra og med den måneden det andre barnet tas inn, og ved videre økninger fra og med den måneden det tas inn ytterligere barn. (Eksempel: Dersom det begynner ett barn i februar og ett barn i mars, vil barnehagen motta tilskudd for to barn mer f.o.m mars måned. Begynner det ytterligere ett barn til i f.eks mai, vil barnehagen motta tilskudd for dette barnet fra mai måned.) Økningen i antall barn må i alle tilfelle beregnes på grunnlag av seneste års- og åpningsmelding og eventuell melding om midlertidig stenging(Q-0008, Q-0105, Q-0148).

Eiers plikt til å melde fra om driftsendringer jf. kap. 2.4.1, gjelder også for tilskudd tildelt på grunnlag av en økning i antall barn.

2.4.5 Endring av driftstilskudd ved ny godkjenning i 2000

Ny godkjenning av allerede godkjent barnehage, for eksempel ved bortfall av begrensninger i barnas alder og/eller oppholdstid, gjør det mulig for barnehageeier å søke om driftstilskudd på nytt på blankett Q-0105 Melding om åpning av nye barnehageplasser. Kopi av ny godkjenning (Q-0218) vedlegges. Søknaden sendes kommunen, som videresender til fylkesmannen. Mottatt driftstilskudd på bakgrunn av årsmelding per 15.12.99 motregnes.

Eiers plikt til å melde fra om driftsendringer jf. kap. 2.4.1 gjelder også for tilskudd tildelt på grunnlag av ny godkjenning.

3 Tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage

3.1 Målsetting

Ifølge barnehageloven §9 skal barn med funksjonshemming ha prioritet ved opptak til barnehage dersom barnet kan ha nytte av oppholdet. Det er kommunens ansvar å sørge for at fortrinnsretten til barnehageplass for barn med funksjonshemming blir etterfulgt i kommunale og private barnehager, jf. barnehageloven §9. En nærmere fortolkning av bestemmelsen er gitt i rundskriv Q-0902 Lov om barnehager s. 33 flg. Videre legger rundskriv Q-0903 Rammeplan for barnehagen føringer for hva barna skal erfare og få kunnskaper om i barnehagen.

Barn med funksjonshemming kan trenge særskilt tilrettelegging for at de skal kunne ha nytte av opphold i barnehage. Det gis derfor et ekstra tilskudd fra staten som kommer i tillegg til det ordinære driftstilskuddet.

Det er kommunen som på bakgrunn av søknader fra den enkelte barnehageeier, skal fordele tilskuddet. Kommunen skal gjøre private barnehageeiere oppmerksom på at de kan søke om å få tildelt denne typen midler dersom det i barnehagen er tatt inn funksjonshemmede barn.

3.2 Tildelingskriterier

Alle som driver godkjente barnehager, kan søke kommunen om tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming. For 2000 gjelder dette ikke for barnehageeiere i de 20 kommunene som deltar i forsøket med rammefinansiering av øremerkede tilskudd jf. kap. 1.1.3.

Det må til en viss grad være barnehageeier og sakkyndig instans, f.eks. PP-tjenesten, som anslår barnehagenes behov for ekstra ressurser. Kommunene kan kreve god dokumentasjon for de midlene det søkes om.

3.2.1 Øremerket tilskudd til kommunen fra staten

Det statlige tilskuddet til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage er på 10 prosent av det ordinære driftstilskuddet og overføres til kommunene sammen med dette.

Tilskuddet er øremerket for tiltak for barn med funksjonshemming i barnehagene. Tilskuddet kan bl.a. nyttes til å styrke barnehagens bemanning, redusere barnegruppens størrelse, gi tilskudd til eller dekke særlige skyssordninger, gi hel eller delvis dekning av friplass og benyttes til innkjøp av særskilt materiell eller finansiere utbedringer av barnehagens lokaler og uteområde som er påkrevet for å kunne gi det eller de funksjonshemmede barna et godt tilbud. Midlene kan også nyttes til kortvarig opplæring i tegnspråk for faste personale i barnehager der en har døve eller sterkt hørselshemmede barn.

Midlene skal ikke nyttes til å finansiere tilbud eller rettigheter barna har etter annet regelverk. De skal for eksempel ikke brukes til å dekke spesialpedagogiske tiltak etter opplæringsloven §5-7. Kommunen får midler til dette gjennom rammeoverføringene.

3.2.2 Kommunale midler

Fordi kommunen har det overordnede ansvaret for å gi barn med funksjonshemming plass i barnehage, påligger det også kommunen å yte det som er nødvendig av egne midler, i tillegg til tilskuddet fra staten, for å gi disse barna et tilbud i private eller kommunale barnehager. Kommunen kan tilby barnehageplass i kommunal barnehage i stedet for å dekke ekstrautgiftene i en privat barnehage, dersom utgiftene til den private barnehagen vil bli uforholdsmessig høye og kommunen allerede har et tilbud som er egnet.

Kommunen er ikke forpliktet til å yte mer enn de ekstra ressursene som kan anses påkrevet. Ordinær foreldrebetaling, skyss o.l., det vi si utgifter som alle familier med barn i barnehage har, må foreldrene betale selv, dersom ikke kommunen påtar seg å dekke disse utgiftene.

3.2.3 Tilsyn (kontroll) med bruk av midlene

Kommunen har som barnehagemyndighet ansvar for å kontrollere at midlene nyttes etter forutsetningene. Barnehageeiere som mottar midler til tiltak for barn med funksjonshemming, skal via kommunen sende inn regnskap til fylkesmannen over bruken av tilskuddet. Departementet anbefaler derfor at kommunen inntekts- og utgiftsfører tilskuddet på egne konti i kommuneregnskapet, og at private barnehageeiere fører særskilt regnskap for disse midlene.

3.3 Saksbehandling ved søknad om tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming

Ved søknad om tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming, må barnehagen sende en egen begrunnet søknad og gjøre rede for hvilke behov barnehagen har for ekstra ressurser på grunn av at en har ett eller flere barn med funksjonshemming i barnehagen. Kommunen vurderer søknaden og fatter vedtak om tildeling. Midlene skal fordeles etter en konkret vurdering av behovet i den enkelte barnehagen og hos det enkelte barnet.

Forvaltningslovens regler for enkeltvedtak gjelder for vedtak om alle typer statlig tilskudd, jf. kap. 2.3.1.3. Vedtak om tildeling av midler til tiltak for barn med funksjonshemming avviker imidlertid fra vedtak i forbindelse med de andre tilskuddene ved at vedtaket er fattet i kommunen. For disse vedtakene er det derfor klageadgang internt i kommunen, jf. forvaltningsloven §28 andre ledd. En kommunal barnehage vil, dersom den ikke er gjort til et eget rettssubjekt (som f.eks. en stiftelse), ikke ha et rettslig krav på å kunne påklage et vedtak om tildeling av midler til tiltak for barn med funksjonshemming. Det er likevel ikke noe i veien for at kommunen kan velge å behandle vedtak om tildeling av midler til kommunale barnehager på samme måte som vedtak om tildeling til private barnehager.

3.4 Barnehageplass i en annen kommune enn hjemkommunen

Med begrepet kommunen menes i tilskuddssammenheng den kommunen der barnet bor. Det kan likevel tenkes at barnet går i barnehage i en annen kommune enn hjemkommunen. Dette kan f. eks. skyldes at en annen kommune har ledige barnehageplasser, at en barnehage i nabokommunen ligger nærmere hjemmet enn barnehagene i egen kommune, eller at det i en barnehage i en annen kommune gis et spesielt tilbud som foreldrene ønsker for sitt barn. Det siste kan særlig være tilfelle der det gis barnehagetilbud i tilknytning til foreldrenes arbeidsplass.

Driftstilskuddet blir tildelt den kommunen der barnet går i barnehage. Tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming følger automatisk som et tillegg til det ordinære driftstilskuddet. Kommunen som barnehageeier eller den private barnehageeier kan i tillegg søke hjemkommunen om å få dekket ekstrautgifter som er nødvendige for å gi barnet et tilfredsstillende tilbud. Dersom avtale om utgiftsdekning ikke kommer i stand mellom barnehageeier og hjemkommunen, kan foreldrene henvises til å søke plass i hjemkommunen, som er forpliktet til å gi barnet plass i en av barnehagene i kommunen.

4 Tilskudd til samiske barnehager

4.1 Målsetting

Intensjonen med tilskuddet er å legge forholdene til rette slik at kommuner og private barnehageeiere skal kunne gi et samisk barnehagetilbud. Barnehageloven §7 tredje ledd, hjemler kommunens ansvar for at barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur. Slik barnehagedrift kan enten i sin helhet drives som samisk barnehage eller være et tilbud organisert som egen samiskspråklig barnegruppe i norskspråklig barnehage.

For barnehager som har samiske barn, men som ikke fyller vilkårene for å få særskilt tilskudd til samiske barnehager, kan det søkes om tilskudd til tospråklig assistent, jf. kap. 5. Barnehageeiere som mottar tilskudd til samisk barnehage, kan ikke søke om tilskudd til tospråklig assistent.

4.2 Tildelingskriterier

For å kunne motta tilskudd til samiske barnehager må det fremgå av barnehagens vedtekter at barnehagen bygger på samisk språk og kultur. Det forutsettes at noen i personalgruppen, fortrinnsvis førskolelærer(e), skal være samisktalende. Rammeplanens kapittel seks gir retningslinjer for arbeidet i de samiske barnehagene.

Tilskudd til drift av samiske barnehager gis som et særskilt tilskudd i tillegg til det ordinære driftstilskuddet. Tilskuddet er således ikke et generelt driftstilskudd, men skal dekke de ekstrautgiftene et samisktalende tilbud medfører. Dette kan gjelde f. eks. styrking og/eller opplæring av personalet, innkjøp av utstyr og leker, eller utgifter i forbindelse med språk-treningsopplegg.

Tilskuddssatsene er avhengig av hvilken type barnehage det gis tilskudd for. Tilskudd beregnes fra den 1. i åpningsmåneden. Et tilbud som for eksempel starter 20. august, vil få beregnet tilskudd for de fem siste månedene av året.

4.2.1 Tilskudd for ordinære samiske barnehager

For ordinære barnehager gis tilskuddet per barnegruppe. Har barna i barnegruppen ulik oppholdstid, beregnes tilskuddet etter den oppholdstiden hovedtyngden av barna har. I en barnegruppe skal det i denne sammenheng som hovedregel være minimum 7 eller minimum 14 barn, avhengig av om barna er under eller over tre år. Beløpene differensieres ikke etter alder. Satsene er følgende:

4.2.2 Tilskudd for ambulerende samiske barnehager

Tilskuddet gis etter de samme satsene som under kap. 4.2.1. I tillegg gis et tilskudd på kr 15000 per barnehage.

4.2.3 Tilskudd for samiske familiebarnehager

Tilskuddet gis for familiebarnehagehjem som har vedtektsfestet at ordningen bygger på samisk språk og kultur. Assistenten og barna skal ha samisk bakgrunn.

4.2.4 Kontroll med bruk av midlene (Rapport)

Kommuner og private barnehageeiere som har mottatt tilskudd til samiske barnehager i 1999, skal sammen med søknaden for 2000 vedlegge et eget regnskap og en kortfattet rapport.

Rapporten skal gi en beskrivelse av aktivitetene det siste året, med særlig vekt på de områdene hvor det samiske tilskuddet er benyttet. Følgende bør fremgå: Mål og tiltak for utvikling av samisk språk og kultur, antall personer i personalgruppen som er samisktalende, oversikt over eventuelle innkjøp av materiell/utstyr, beskrivelse av eventuelt samisk språkopplegg og opplysninger om andre forhold som synliggjør aktivitetene i den samiske barnehagen. Rapporten utarbeides av barnehagen selv og knyttes til årsplanen og evalueringen av denne. Barnehagens samarbeidsutvalg og foreldreråd skal uttale seg om rapporten. Det er også en forutsetning at det er samsvar mellom regnskapet og rapporten, dvs. at rapporten gir en god beskrivelse av den samiske virksomheten i barnehagen og at regnskapet synliggjør hvordan tilskuddet er nyttet.

4.3 Saksbehandling ved søknad om tilskudd

Søknad om tilskudd til samiske barnehager/familiebarnehager skal inneholde opplysninger om barnehagedriftens omfang og organisering. For ordinære barnehager skal antall barn og barnas ukentlige oppholdstid oppgis for hver barnegruppe det søkes om tilskudd for. For familiebarnehager skal antallet hjem som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur, oppgis.

4.3.1 Vedtak om og utbetaling av tilskudd

Søknad om tilskudd sendes fra kommunen til fylkesmannen. Private barnehageeiere må sende søknaden via kommunen. Det er kommunens ansvar som tilsynsmyndighet å bekrefte at den aktuelle barnehagen har vedtektsfestet at den bygger på samisk språk og kultur, og at barnehagen har samisktalende personale. Etter påtegning med bekreftelse på at vilkårene er oppfylt, sender kommunen søknaden til fylkesmannen. Kopi av årsmeldingen skal vedlegges søknaden.

Dersom kommunen ikke finner at vilkårene for å få det særskilte tilskuddet er til stede, må kommunen ta kontakt med barnehageeier for nærmere oppklaring. Oppnås det ikke felles forståelse, må kommunen sende søknaden til fylkesmannen med sine anmerkninger til saken.

Fylkesmannen fatter vedtak om tildeling av tilskuddet og utbetaler tilskuddet til kommunen i tråd med saksbehandlingsreglene som redegjort for under kap. 2.3. Kommunen skal uten ugrunnet opphold formidle tilskuddet til ikke-kommunale eiere.

Eier har, via kommunen, ansvar for å underrette fylkesmannen dersom det skjer endringer i tilskuddsgrunnlaget. Fylkesmannen vurderer da saken på nytt og fatter eventuelt nytt vedtak.

Søknadsfrist: 15. februar 2000. (Gjelder ikke nyetablerte barnehagetilbud.)

4.3.2 Ubenyttede midler ved inngangen til nytt år

Dersom regnskapet og rapporten viser at tildelte midler ikke er nyttet fullt ut, kan ubenyttede midler betraktes som en ‡ konto utbetaling av tilskudd for neste år. Alternativt må de kreves tilbakebetalt, jf. økonomiregelverket, funksjonelle krav, jf. kap. 12-3, 7.

4.4 Overføring til Sametinget

Det er en målsetting at tilskuddet til samiske barnehager skal overføres fra departementet til Sametinget fra og med 1.1.2001.

5 Tilskudd til tospråklig assistanse i barnehager

5.1 Målsetting

Intensjonen med tilskuddsordningen er å legge forholdene til rette slik at kommuner og private barnehageeiere kan gi barn fra språklige og kulturelle minoriteter et godt og utviklende barnehagetilbud. En av de viktigste oppgavene for en tospråklig assistent er å bidra til at alle barna i barnegruppen integreres i et fellesskap. Dette innebærer blant annet å medvirke til at barna kan forstå og gjøre seg forstått i barnehagen og å bidra til brobygging og kulturformidling mellom minoritetsspråklige og norskspråklige barn. Den tospråklige assistenten har også en viktig oppgave når det gjelder å skape kontakt mellom barnehagen og foreldrene.

Tilskuddsordningen omfatter også tospråklige assistenter som behersker tegnspråket, når det er døve eller sterkt hørselshemmede barn i barnehagen.

5.2 Tildelingskriterier

Alle som driver godkjente barnehager kan søke kommunen om tilskudd til tospråklig assistanse. For 2000 gjelder dette ikke for barnehageeiere i de 20 kommunene som deltar i forsøket med rammefinansiering av øremerkede tilskudd, jf. kap. 1.1.3.

Det er en forutsetning for å få tilskudd til tospråklig assistanse at det i barnehagen er ansatt en tospråklig assistent som snakker barnets morsmål. Det er et vilkår at den tospråklige assistenten kommer i tillegg til den ordinære bemanningen i barnehagen. Det vil si at det må være en ansatt i barnehagen som har tospråklig assistanse som en spesiell oppgave. Det forutsettes at den tospråklige assistenten, så langt det er praktisk mulig, deltar i planlegging, gjennomføring og oppfølging av virksomheten i barnehagen, og deltar i personalgruppen på lik linje med de øvrige ansatte.

Barn som har svensk, dansk eller engelsk som morsmål, kan i de fleste tilfeller kommunisere med andre barn og foreldre. Vilkårene for å få tilskudd til tospråklig assistanse er derfor ikke til stede.

For barnehager som har samiske barn, men som ikke fyller vilkårene for å få særskilt tilskudd til samiske barnehager, jf. kap. 4, kan det søkes om tilskudd til tospråklig assistanse. Barnehageeiere som mottar tilskudd til samisk barnehage, kan ikke søke om tilskudd til tospråklig assistanse.

Barn som tilhører nasjonale minoriteter kan gis tilbud om tospråklig assistanse.

For 2000 gis tilskuddet som et fast beløp per barn som får tospråklig assistanse. Tilskuddet kommer i tillegg til det ordinære driftstilskuddet.

Tilskuddssatsene per år er:

• kr 15 000 per barn som får tospråklig assistanse 6-25 timer per uke
• kr 20 000 per barn som får tospråklig assistanse 26 timer eller mer per uke

5.3 Saksbehandling ved søknad om tilskudd

5.3.1 Eksisterende tilbud

Eiers opplysninger vedr. punkt 13 a i årsmeldingen (Q-0008), antall barn som får tospråklig assistanse per 15.12.99, utgjør grunnlaget for tilskudd i 2000. Det skal også gå fram av årsmeldingen at barnehagen har ansatt tospråklig assistent.

Antall barn som får tospråklig assistanse, overføres til kommunens samlesøknad om tilskudd til barnehage (Q-0104), jf. kap. 2.3.1.2. Vedtak om tildeling av tilskudd til tospråklig assistanse fattes av fylkesmannen, og forvaltningslovens bestemmelser gjelder. Tilskuddet utbetales av fylkesmannen sammen med det ordinære driftstilskuddet, jf. 2.3.1.3.

Dersom barnehagen ikke lenger gir tilbud om tospråklige assistanse, eller dersom antall barn som omfattes av ordningen endres i løpet av året, skal barnehageeier gi kommunen melding om dette. Kommunen skal melde endringene videre til fylkesmannen, som da fatter vedtak om endring av tilskuddet. I slike tilfeller foretar fylkesmannen en avregning mot eventuelt nytt tilbud eller et trekk ved neste års utbetaling av tilskudd til kommunen.

5.3.2 Nye tilbud med oppstart i 2000

For tilbud om tospråklig assistanse som starter i løpet av 2000, vil det bli gitt tilskudd etter de samme satser som ovenfor. Tilskuddet beregnes i forhold til tidspunktet for oppstart. Et tilbud som for eksempel begynner i august, gir tilskudd for de fem siste månedene i året. Det forutsettes som nevnt innledningsvis, at det kan dokumenteres at tospråklig assistent er ansatt før barnehageeier er søknadsberettiget til tilskuddet.

Søknad om tilskudd til tospråklig assistanse fremmes på blankett Q-0142 Søknad om statstilskudd til nystartet tilbud om tospråklig assistanse i 2000. Skjemaet skal ha eiers underskrift. Kopi av årsmeldingen (Q-0008) legges ved og sendes fylkesmannen via kommunen. Det skal sendes ett skjema for hver barnehage. På bakgrunn av opplysningene på årsmeldingsskjemaet, kontrollerer kommunen at søknaden gjelder et nystartet tilbud og at det ikke allerede er innvilget tilskudd til tospråklig assistanse i den aktuelle barnehagen.

Barnehageeiers plikt til å melde endringer fremgår av kap. 5.3.1.

6 Tilskudd til barnehager for nyankomne flyktningers barn

6.1 Målsetting

Målsettingen med tilskuddet er at kommuner og private barnehageeiere skal kunne gi barn av nyankomne flyktninger et barnehagetilbud når familien skal etablere seg i et nytt land.

6.2 Tildelingskriterier

Tilskudd for barnehager for nyankomne flyktningebarn omfatter et 15 timers ukentlig barnehagetilbud i 8 måneder. Barn av nyankomne flyktninger er bare å anse som nyankomne i den første bosettingskommunen etter mottaksperioden. Begrepet "nyankomne" må også ses i sammenheng med formålet med tilskuddsordningen, jf. kap. 6.1.

Tilskuddsordningen omfatter også barn av personer som har fått opphold på humanitært grunnlag.

Tilskuddsordningen omfatter ikke barn av asylsøkere.

Tilskuddet gis for barnehagetilbud som opprettes for flyktningebarn enten i bosettingskommunen eller i en annen kommune.

Tospråklig assistent må være tilsatt for at tilskuddet kan innvilges.

Fylkesmannen kan forlenge tilskuddsperioden ut nærmeste barnehage- eller kalenderår dersom flyktningebarnehagen f.eks. drives på permanent basis ved at det tas opp nye flyktningebarn i løpet av tilskuddsperioden eller ved barnehageårets start.

Det er et vilkår for å utløse tilskuddet at antallet nyankomne flyktningebarn er minst fire. Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra denne regelen dersom det av praktiske årsaker ikke er mulig å samle mer enn tre flyktningebarn i samme barnehage. Det gis ikke særskilt tilskudd for barnehager med barn av nyankomne flyktninger dersom tilbudet omfatter færre barn enn tre. I disse tilfellene gjelder reglene for ordinært driftstilskudd og tilskudd til tospråklig assistanse, jf. kap. 2 og kap. 5.

Tilskuddet gis fra den første i oppstartingsmåneden. Et tilbud som f. eks. starter 20. august, vil få tilskudd fra og med august måned og ut året.

Barnehagetilbudet kan organiseres enten som et eget barnehagetilbud for flyktningebarn eller som et tilbud der flyktningebarna går i barnehage sammen med norske barn. Departementet anbefaler at flyktningebarna får et tilbud i barnehager med norskspråklige barn.

6.2.1 Eget barnehagetilbud for flyktningebarn

For barnehager som tilbyr et eget barnehagetilbud til flyktningebarn av 15 timers varighet eller mer per uke, dekkes følgende utgifter av departementet:

• lønn til tospråklig assistent med inntil 17 timer per uke
• lønn til førskolelærer med inntil 17 timer per uke
• arbeidsgiveravgift, feriepenger, evt. arbeidsgivers andel av pensjonsinnskudd
• materiell, leker m.v. med kr 500 per barn per mnd.

I tillegg kan departementet vurdere å dekke en andel av styrers lønn. Forutsetningen er at antall flyktningebarn er åtte eller flere. Størrelsen på tilskuddet til dekning av lønn for styrer vurderes på bakgrunn av bemanningen i barnehagen/-gruppa, antall flyktningebarn, barnas alder og andre særlige forhold.

Som det går frem av oversikten, dekkes det lønn til to timers ekstra arbeid til tospråklig assistent og førskolelærer utover 15 timer. Dette er tid som skal gå til forberedende arbeid.

Det særskilte tilskuddet for flyktningebarnehager skal gå til dekning av utgifter til et korttidstilbud. Det gis derfor ikke tilskudd til lønn til tospråklig assistent utover 17 timer per uke.

Dersom det søkes om tilskudd for en barnehage som tidligere har gitt tilbud til nyankomne flyktningebarn, og som har fått særskilt tilskudd, må kommunen redegjøre for at det er nye flyktningebarn det søkes om tilskudd for. Når flyktningebarna ikke lenger omfattes av særskilt tilskudd til flyktningebarnehage, kan kommunen eller en privat barnehageeier søke om tilskudd til tospråklig assistanse etter de reglene som er omtalt i kap. 5.

6.2.2 Tilbud med både norske barn og flyktningebarn

For barnehager hvor flyktningebarna går sammen med norske barn, må søkeren anslå hvor stor andel av lønnsutgiftene til førskolelærer og eventuell styrer som knytter seg til flyktningebarna. Denne andelen av utgiftene beregnes forholdsmessig ut fra hvor mange barn som er flyktninger. For øvrig gjelder de samme satser som nevnt under punkt 6.2.1. Grunnlaget for beregning av søknadsbeløpet må komme tydelig frem av søknaden.

6.2.3 Tilbud til flyktningebarn i familiebarnehager

Dersom det blir gitt tilbud til nyankomne flyktningebarn i familiebarnehage, dekkes lønn til tospråklig assistent og førskolelærerressurs med inntil 17 timer per uke, inkludert sosiale utgifter. Lønn til den ordinært ansatte assistenten dekkes ikke. I tillegg dekkes utgifter med kr 500 per barn, jf. punkt 6.2.1. Forøvrig gjelder vilkårene etter punkt 6.2, 6.2.1 og 6.2.2.

6.3 Fradrag for ordinært driftstilskudd

Etter at det på grunnlag av reglene i punkt 6.2.1, 6.2.2 eller 6.2.3 er beregnet hvor stort tilskudd barnehageeier er berettiget til, kommer deler av det ordinære driftstilskuddet til fradrag. Det trekkes for et 0-8 timers ukentlig tilbud - med kr 7850 per år for barn født 1997 og senere, og med kr 3920 per år for barn født 1996 og tidligere - etter antallet flyktningebarn og antallet måneder det søkes om særskilt tilskudd for.

Beregning av ordinært driftstilskudd og overføring av dette skjer etter reglene i rundskrivets kap. 2.2. og 2.3. Det vil si at de barna som utløser særlig tilskudd til barnehager for nyankomne flyktningers barn, også skal inngå i opplysningene som danner grunnlaget for driftstilskuddet både på års- og åpningsmeldinger (Q-0008 og Q-0105).

Barn som omfattes av ordningen med tilskudd til barnehagetilbud for nyankomne flyktninger skal ikke inngå i grunnlaget for kommunens samlesøknad (Q-0104) når det gjelder tilskudd til tospråklig assistanse for 2000.

6.4 Saksbehandling ved søknad om tilskudd

Barnehageeier søker om tilskudd med grunnlag i eget budsjett satt opp etter de postene som er beskrevet under kap. 6.2.1. I tillegg skal søknaden inneholde opplysninger om antall barn, barnas alder, språk, evt. antall språkgrupper, periode det søkes om tilskudd for, og eventuelt andre forhold det er nødvendig å redegjøre for. Kommunen kontrollerer opplysningene og sender søknad om tilskudd til fylkesmannen som fatter vedtak. Dersom barnehagen ikke er nyetablert, skal kopi av årsmeldingen legges ved søknaden. Se for øvrig kap. 2.3.

Kommunen skal underrette fylkesmannen dersom det skjer endringer i tilskuddsgrunnlaget, slik at fylkesmannen kan vurdere saken på nytt og eventuelt fatte nytt vedtak.

7 Oversikt over aktuelle blanketter og rundskriv

7.1 Blanketter

Q-0008
Årsmelding for barnehager per 15.12.1999

Q-0104
Kommunens søknad om statstilskudd til barnehager for 2000

Q-0105
Melding om åpning av nye barnehageplasser

Q-0290
Melding om åpning av åpen barnehage

Q-0142
Søknad om statstilskudd til nystartet tilbud om tospråklig assistanse

Q-0148
Melding om midlertidig stengning av barnehage

Q-0257
Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager

Q-0964
Retningslinjer for revisorattestasjon av årsregnskap for ikke-kommunale barnehager (vedlegg til Q-0257)

Q-0132
Fylkesmannens melding om nyåpninger, nedleggelser og navne/adresseendringer

Q-0130
Kommunens melding om nyåpninger, nedleggelser og navne/adresseendringer

Q-0144
Søknad om lønnstillegg for førskolelærere

Q-0218
Godkjenning av barnehage

Q-0278
Melding om godkjent familiebarnehageordning

Q-0279
Melding om nedleggelse av familiebarnehage/ hjem i familiebarnehage

7.2 Rundskriv

Q-0902
Lov om barnehager m.v.

Q-0903
Rammeplan for barnehagen

Q-11
Tiltak 2000 for å bedre tilgangen på førskolelærere i barnehagene i Finnmark og Nord-Troms