Tale: Melk og skog

Takk for invitasjonen!

Innledningsvis vil jeg gi ros til ordføreren for at han tar initiativ til slike tilstelninger. Dette vitner om en kommuneledelse som ser landbruket og hvilken betydning denne næringa har for kommunen.

Bygdene trenger et sterkt landbruk. For meg er det viktig å understreke at Landbruksområdet bør ha en god politisk forankring i kommunene, det er mer og mer viktig.

Norsk landbruk skal vise at bønder er mer enn bønder: Dere er engasjerte, kreative og dyktige samfunnsborgere som ser dere selv og gårdens plass og muligheter i en større sammenheng. På den måten blir dere enda viktigere støttespillere og medspillere i lokalsamfunnet!

En oppegående kommunal landbruksforvaltning er en viktig forutsetning for opprettholdelse av landbruksnæringen i kommunen. Det må ikke reises tvil om at kommunen har plikt til å stille de nødvendige ressurser og kompetanse til disposisjon til forvalting, miljø og næringsutvikling på landbruksområdet. Finansiering av dette gis gjennom rammetilskuddet til kommunene. (Høylandet har fått en økning i landbruksdelen for 2009.)

For å oppfylle våre intensjoner for gjennomføring av landbrukspolitikken er vi helt avhengige av engasjerte folkevalgte, en god forvaltning og en aktiv næring.

På dagsorden er det flere temaer. Jeg vil komme tilbake til reindrift og rovvilt seinere i dag, og vil i det videre gå innpå de store linjene, klima og matsikkerhet og produksjon.

De tre krisene

Klima, finansmarkedene og matvaremarkedene har hver for seg nok sprengkraft til fundamentalt å påvirke virkeligheten for verdens befolkning. De tre elementene avhenger av hverandre, og når alle tre er i ubalanse, slik de er i dag, opererer vi i nytt og ukjent terreng, hvor feilnavigering kan få store konsekvenser.

Verdens befolkning vokser raskt. Innen 2050 kan vi være ni milliarder. Da må den globale matproduksjonen fordobles. 

Allerede i 2030 kan vi være en million flere nordmenn. Forutsatt samme gjennomsnittsforbruk som i dag, krever dette 20 prosent mer mat.

Vi må ikke produsere denne maten selv. I en tenkt auksjon om verdens matressurser vil nordmenn fortsatt kunne by høyest. Det er derfor nok av dem som mener at vi kan overlate matproduksjon til andre. Men jeg tror at de som står for slike holdinger blir færre etter hvert som folk tar innover seg den usikre, ustabile tida vi lever i. For Norges befolknings- og forbruksvekst blir liten i forhold til det globale bildet.

Produksjons- og fordelingsutfordringene i et scenario med en slik befolkningsvekst er enorme, og de blir forsterket av klimaendringene. Vår matforsyning kan ikke sikres på bekostning av de mindre kjøpekraftige deler av verdens befolkning. Derfor er det vår moralske plikt å være en del av løsningen, ikke forsterke problemene.

Norge har altså både en plikt og en rett til å produsere mat til egen befolkning.

Samtidig er en global klimaløsning avhengig av at vi klarer å løse utfordringene knyttet til behovet økt for matproduksjon. Hvis vi ikke klarer å løse den ene saken, vil vi heller ikke lykkes med den andre. Klimadebatten, fram til i dag, har i altfor liten grad fokusert på de utfordringer og muligheter som finnes i landbruket. Det har vi ikke råd til å fortsette med.

Produksjon

Det er som sagt viktig, både for egen matsikkerhet, men også for å unngå å bidra til det verdensomspennende problemet knyttet til å fø verdens befolkning, at vi øker norsk produksjon av mat. Og samtidig jobber for å øke produksjonen av klimavennlig energi.

Nå har Gunnar Aunsmo fra Tine holdt sitt innlegg om melkeproduksjon og samdrift, og Andreas Aavatsmark har hold sitt innlegg om skogpolitikk. Gode innlegg begge to. Jeg vil følge opp temaene og snakke videre om politikken og virkemidlene knyttet til melke¬produksjon og samdrifter, og til skogressurser og bioenergi.

Melkeproduksjon og samdrifter
Jeg er glad for den gode markedsbalansen vi har for kumelk og at salget av melk og melkeprodukter øker. Vi har valgt å videreføre gjeldende regelverk ved at det også for kvoteåret 2009/2010 blir gitt anledning til å produsere 2 % utover kvote.

Det er ikke lenger overproduksjon eller uro i melkemarkedet som skaper debatt. Nå er det problemstillinger knyttet til driftsform som opptar produsentene. Vi har løst noen av problemene i melkesektoren, og andre tema har fått mer plass i debatten.
Som landbruks- og matminister ønsker jeg samdrifter velkomne. De er en viktig del av norsk landbruk, og det er mange fordeler for bøndene som satser på en slik organisering. Driftsformen åpner for en mer regulert arbeidstid, hvor muligheten for uttak av ferie og fridtid blir lettere. Dette bidrar også til bedre sikkerhet ved sykdom, og ellers den generelle nytten av å ha et arbeidsfellesskap. Videre gjør samdriftsformen det mulig å redusere investeringskostnader og risiko for den enkelte produsent. Den frigjorte arbeidstiden samdriftsformen genererer kan nyttes til annet inntektsgivende arbeid på eget bruk eller i arbeid utenfor bruket. Dette er fordeler som vil være viktig også for nye generasjoner som skal overta produksjonen i fremtiden.

Samdrifter i Nord Trøndelag

Nord-Trøndelag har hatt en jevn utvikling i antall samdrifter. Fra 1999 til 2008 har det vært en økning fra 62 til 258 samdrifter i fylket. Dette er over en firedobling på 10 år. Bare Oppland og Rogaland har flere samdrifter enn Nord-Trøndelag per i dag.

Det er flere måter bonden kan velge å organisere drifta si på. Samdriftsforetak, to-familiebruk eller enkeltpersonforetak er alle varianter av ulike driftsformer. Jeg mener at utgangspunktet for tilskuddsordningene må være basert på prinsippet om at for likt produksjonsomfang, så skal utmålingen av tilskudd være lik. Dette er et standpunkt jeg og regjeringa deler med Norges Bondelag. Det skal ikke være mulig å være stor i virkeligheten og liten på søknadsskjemaet. Dette må gjelde uavhengig av hvordan man velger å organisere drifta.

Vedrørende valg av alternative foretaksformer i melkeproduksjonen, vil jeg også peke på at vi ved fjorårets jordbruksoppgjør åpnet for kvoteleie for enkeltbruk opp til kvote¬takene. Kvoteleie er et alternativ til samdrift, slik at melkeprodusentene nå har flere valgmuligheter. Kvoteleie innebærer at fleksibiliteten i kvoteordningen øker, både ved at produksjonen bedre kan tilpasses kapasiteten på bruket og ved at kvoter fra ulike bruk kan leveres felles uten at dette må organiseres som en samdrift.

Jeg vil at det skal være opp til bonden selv å velge om hun vil selge, kjøpe, leie, eller inngå i samdrift ut fra hva hun ser som mest hensiktmessig i forhold til ressursene på gården.

Kjøp og salg i Nord-Trøndelag

Det har som sagt vært stor aktivitet på samdriftsida i Nord-Trøndelag. Det har det også vært på kjøp av kvote. Siden 1999 har det vært godt over 10 ganger så mange kjøpere som selgere av kumelkkvote i Nord-Trøndelag, i noen år neste 20 ganger så mange kjøpere. Dette vitner om en vilje til å satse på melkeproduksjonen! Og dette til tross for et for? lavt inntektsnivå i denne sektoren. Det er først da denne regjeringa fikk ansvar for jordbruksforhandlingene at melkeproduksjonen fikk ett inntektsløft.

Inntektsutvikling

Jeg legger vekt på å utforme generelle rammevilkår for norsk melkeproduksjon som gjør at vi kan nå målet om et aktivt og variert landbruk over hele landet. I løpet av de tre siste jordbruksoppgjørene har den rød-grønne regjeringen styrket de økonomiske rammevilkårene for foretak i melkeproduksjon ved spesielt å bedre økonomien i det grovfôrbaserte husdyrholdet. Økningene i målprisene for melk og storfekjøtt samt vesentlige økninger i tilskuddsatsene for storfeholdet, har gitt betydelige økninger i inntektsmulighetene for foretak med melkeproduksjon.

Referansebruksberegningene viser en prognosert gjennomsnittlig inntektsøkning i melkeproduksjonen på 54 200 kroner i denne regjeringsperioden fra 2006 til 2009.

Det viktigste virkemiddelet for å motivere til satsing på melkeproduksjon, er gode økonomiske rammevilkår for næringa uavhengig av valg av driftsform. Dette er noe regjeringen har prioritert høyt i jordbruksoppgjørene. Samtidig vil jeg være tydelig på at det alltid vil være slik at melkeprodusenter, enten det gjelder samdrifter eller enkeltbruk, er avhengige av en realistisk tilnærming til de investeringene og lønnsutgiftene de påtar seg. Det lave rentenivået vi hadde for noen år tilbake kunne vi ikke forvente skulle vare. Men renta er nå på vei ned igjen, noe som vil hjelpe for de som har tatt de største investeringene. Regjeringen vil aldri kunne garantere lønnsomhet for alle melkeprodusenter, men jeg har som en klar målsetting å legge på plass forutsetninger som gjør det mulig å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet.

Jeg ønsker å legge til rette for et levende landbruk over hele landet. For å nå dette målet er det viktig å sikre en variert bruksstruktur og gode produksjonsmiljøer i alle deler av landet, der både enkeltbruk og samdrifter spiller en viktig rolle. Jeg vil videreføre en politikk som tar sikte på å legge forholdene til rette, slik at det er opp til den enkelte bonde å velge foretaksform.

Så over til skogressurser og bioenergi.

Skogressurser, klima og bioenergi
Det er bra å komme til Høylandet og treffe skogbrukere med tro på framtida. Jeg er så heldig å ha skogpolitiske oppgaver både i Europa, fordi Norge for tida leder det europeiske skogsamarbeidet, og i Norge, der jeg som statsråd får sjansen til å treffe skogbrukere og bønder over hele landet.

Men det er noe eget å komme hjem - diskutere framtidsutfordringene og framtidsskogen med dyktige og pågående skogbrukere her i Nord-Trøndelag.

Det er bra at dere har forventninger til framtida! Regjeringa vil noe med skogpolitikken og arbeider aktivt for å styrke bioenergisatsinga og få til mer bruk av tre. Vi har allerede gjort betydelige forbedringer i virkemidlene- tilskudd, skogfond og programmene for trebruk og bioenergi gjennom Innovasjon Norge. I budsjettet for 2009 øker bevilgningene til skog- og energiformål med 14 millioner kroner, til totalt 246 millioner kroner. Pengene skal blant annet stimulere til økt produksjon av skogsflis til energiformål, og til skogkultur.

Regjeringen vil styrke lønnsomheten i hele verdikjeden. I tiltakspakka som ble lagt fram i januar, satser vi ytterligere - jeg kommer tilbake til dette. Jeg håper at dette, sammen med skogeiernes kampanje ”Tid for skog”, vil bidra til å øke innsatsen for å bruke skogressursene og å bygge opp ny skog.

Skogbruksnæringen har gitt enorme bidrag til den lokale velferdsutviklingen. Det er avvirket mer enn én milliard kubikkmeter tømmer fra norske skoger fra 1900 og fram til i dag. I samme periode har de norske skogene utviklet seg fra rundt 350 millioner m3 til over 700 millioner m3 i dag. Dette er et resultat av en aktiv innsats for å utnytte og bygge opp skogressursene. Den samlede verdien dette har tilført norske bygder ligger nok mellom 500 og 1000 milliarder kroner i dagens kroneverdi - verdier som har vært avgjørende for utviklingen av vårt velferdssamfunn.

Klimamelding og klimaforliket
Skogen har også utviklet seg til å bli vår mest virksomme oppsamler av karbondioksid. Skogene i Norge tar nå opp over 40 millioner tonn CO2, og hvert år binder skogene rundt 30 millioner tonn CO2 når vi trekker fra hogst og trær som dør. Det årlige netto opptaket tilsvarer mer enn halvparten av de totale norske utslippene av klimagasser slik dette framgår av SFTs klimagassregnskap.

Det er ingen hemmelighet at skog i 2009 står i klima- og næringspolitikkens tegn. Vi skal virkeliggjøre ambisjonene fra Klimameldingen fra 2007 og klimaforliket - der det blant annet slås fast at det er en målsetting å opprettholde og utvikle skogressursene for å øke opptaket av karbon i skog.

Det skal tilrettelegges for økt skogplanting og aktiv skogkultur for økt skogproduksjon. Trebruken og bioenergibruken skal økes.

Økt trebruk er viktig for verdiskapinga, men også for positiv utvikling på andre områder. Som leverandør av trevirke bidrar sektoren svært positivt i klimasammenheng, dels ved at bruk av varige treprodukter forlenger karbonbindingen som skjer i skogen, og dels ved at treprodukter erstatter andre produkter som har større klimagassutslipp i produksjon eller bruk.

Økt skogproduksjon vil gi mulighet for større CO2-binding og større energi- og miljøgevinster. Landbruks- og matdepartementet vil styrke sin rolle innen klima- og energipolitikken og legger frem en stortingsmelding om landbruk, mat og klima i løpet av vårsesjonen. Bioenergi vil selvsagt få en sentral plass i meldinga.

Tiltak for å øke produksjonen på eksisterende skogarealer - etablering av tettere og mer vekstkraftig skogbestand og valg av treslag - har altså ført til en betydelig økning i opptak av CO2 og lagring av karbon i norsk skog.

Det har også vært en bevisst satsing på å etablere skog på nye arealer i deler av landet - det er også synlig her i Trøndelag. Denne skogen må ses på som en betydelig rikdom og ressurs i forhold til om den ikke hadde eksistert.

Denne skogen har bidratt til betydelig økt opptak og lagring av karbon og den gir nå etter hvert et vesentlig forsterket grunnlag for lokal bioenergiproduksjon og lokal produksjon av trevirke til bygninger, konstruksjoner og annet. Jeg oppfordrer dere til å ta disse ressursene i bruk og utvikle dem videre!

Jeg er kjent med at dere ikke trenger denne utfordringa, dere har tatt tak sjøl. Prosjekt kystskogbruket er et initiativ jeg ser positivt på - en felles innsats for økt aktivitet og verdiskaping er bra og nødvendig. Prosjektet har også bidratt til at fylkeskommunene tar ansvar for klimautviklingen gjennom blant annet å forplikte seg til å støtte ny skogreising. Dette er veldig bra. Dere har også fått til et godt samarbeid omkring skogplanteforsyninga i Midt-Norge, noe som er viktig i ei tid der vi skal øke planteinnsatsen.

I Kystskogmeldinga er det foreslått mange og omfattende tiltak, og det er en frisk satsing og ambisjoner som det står respekt av. Forslagene i Kystskogmeldinga leses av mange, og jeg tror det er viktig å minne om at får vi ikke aksept for våre tiltak i brede grupper av befolkningen vil heller ikke tiltakene våre få verdi.

Det er viktig å minne om at forslagene om økt hogst og vegbygging og annen aktivitet i skogbruket vil stille strenge krav til årvåkenhet omkring miljøspørsmål - foryngelsesplikt etter hogst, bærekraftforskriften, miljøregistreringer i skog og Levende skogs standard. Kystskogmeldinga foreslår også en ny skogreising der det skal skogreises dobbelt så mye som gjennom skogreisinga etter krigen. I stortingsmeldinga om landbruk og klima som vi arbeider med peker vi også på skogreising som et effektivt klimatiltak samtidig som vi er tydelige på at skogen må skjøttes og drives aktivt for å gi best effekt i klimasammenheng.

Jeg er redd for at forslaget om å plante 5 millioner dekar åpen mark i løpet av en 50 års periode kan oppfattes som så omfattende at dette forslaget i seg selv kan hindre gjennomføring av skogreising der det er fornuftig. Skogreising som klimatiltak kan bli viktig, men må utformes slik at vi ikke bruker jordbruksarealer til dette formålet og at vi ikke ødelegger viktige miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, kulturminner og friluftslivskvaliteter. 

Bioenergi
Bioenergi utgjør 6 % av energibruken i Norge i dag. Regjeringens mål er å øke utbyggingen av bioenergi med 14 TWh innen 2020 - en dobling i forhold til dagens nivå. Dette tilsvarer omkring det årlige forbruket av strøm i Oslo og Akershus.

Bioenergi kan komme fra mange ulike råstoffkilder som skog, biologisk avfall og halm og husdyrgjødsel fra jordbruket. Det største råstoffpotensialet for økt produksjon av bioenergi ligger i skogen, og herfra kan vi høste mye mer enn vi gjør i dag.

Det er et stort gap mellom tilveksten i skogen og hvor mye som hogges. Årlig tilvekst ligger rundt 25 mill. m3, mens avvirkningen er på rundt 10 mill. m3. Det ligger store mengder avfall igjen etter dagens hogst, som er utmerket råstoff for bioenergi. Mer lavkvalitets rundtømmer og tynningsvirke kan også gå til bioenergi. Det er også mulig å øke produksjonen av biomasse gjennom økt skogplanting, mer skogkulturaktivitet og planteforedling.

Til nå har situasjonen vært preget av svak lønnsomhet for bioenergi. En viktig årsak til dette har vært lave priser på konkurrerende energikilder som elektrisitet og olje. Mange ulike faktorer tilsier at dette bildet vil endre seg framover. Den økende etterspørselen etter energi i verden, et mer åpent energimarked og etableringen av et kvotesystem for klimagasser, som forventes å gi en økende CO2-pris, vil gi et energimarked med stigende energipriser. Dette sammen med at Regjeringen har doblet grunnavgiften på olje, vil forbedre konkurransesituasjonen for bioenergi betydelig.

Markedet alene kan imidlertid ikke sikre en storstilt utbygging av bioenergi. Derfor setter vi inn tunge virkemidler i tillegg:

• Styrking av Enova - investeringer på nesten åtte milliarder kroner. 
• Fjernvarme - støtte til etablering av fjernvarme på omkring 120 steder i landet.
• Styrket tilskuddsordning til pelletskaminer - til sammen 100 millioner kroner. 
• Vi bidrar med 110 millioner kroner til etablering regionale forskningssentre for miljøvennlig energi i 2009.
• Til forskning på biodrivstoff, biovarme og biogass ble det bevilget 16 millioner kroner i 2008
• Den tekniske byggforskriften stiller krav om fornybare oppvarmingsløsninger.
• Avgifter på avfall og forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall bidrar til et tilbud av biobrensel til lav pris.
• Forskrift om krav om å tilby spesialtariff til forbrukere med oljefyrt reserve - forslaget er nå på høring. 
• Vi vil utvikle en offentlig statistikk for bioenergi. 
• Vi vil se på muligheten for å stille vilkår om fornybar energi i fjernvarme.

Hele verdikjeden, fra forsking via råstoffproduksjon til bruk av bioenergi, er dekket av støtteordninger. Byggforskriftene stiller også strenge krav til fornybare oppvarmingsløsninger i nye bygg og ved større rehabiliteringer. Regjeringen har med dette etablert en langsiktig satsing på fornybar oppvarming. Dette danner et godt grunnlag for økt utbygging av bioenergi i Norge.

Tiltakspakken
Gjennom tiltakspakken vil Regjeringen vil styrke satsingen på bioenergi med ytterligere 50 millioner kroner. Det gjør det mulig å stimulere til økt bærekraftig uttak, oppsamling og produksjon av skogsflis til energiformål. Økt bruk av bioenergi bidrar til reduserte utslipp av fossilt CO2. Samtidig har det god sysselsettingseffekt over hele landet. Råstoff fra skogen er en hovedkilde til bioenergi og har en nøkkelrolle for å nå regjeringens mål om økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen 2020. Dette må også ses i sammenheng med tiltak over Olje- og energidepartementets budsjett.

For Trebasert innovasjonsprogram foreslår regjeringen å utvide rammene med 20 millioner kroner i 2009. Hovedmålet for Trebasert innovasjonsprogram er økt bruk av tre og økt lønnsomhet i hele verdikjeden.

En økt satsing på bruk og foredling av trevirke som et fornybart og CO2-nøytralt råstoff vil bidra til å nå overordnede målsettinger om bærekraftig produksjon og forbruk.

Avslutning

Matsikkerhet blir stadig altså stadig mer aktualisert internasjonalt. Et hvert land har en rett og en plikt til å produsere mat til egen befolkning. Klimaendringene og matvarekrisen vi har opplevd de siste årene forsterker dette.

Regjeringa tar ansvar i denne situasjonen og legger til rette virkemidler som vil bidra til å øke produksjonen av mat og klimavennlig energi i Norge. Dette vil vi fortsette med også i fremtiden.

Takk for meg, så langt.