Tale: Åpent møte i Lierne

Jeg går rett på sak!

Selvsagt er det en framtid for landbruk i Lierne! Verden trenger mer mat enn noen gang før. Mat blir mer og mer verdifullt. Norge har et ansvar for å produsere mat til hele befolkningen, også av rettferdighetshensyn overfor uland (som trenger maten sin selv).

Vi har som mål å ha landbruksproduksjon over hele landet, også i Lierne. Dere har noen fantastiske forhold for landbruk her, spesielt for grasbaserte produksjoner, men jeg har forståelse for at dere også har fått mer enn deres del av utfordringene. Spesielt med hensyn på rovdyrproblematikken.

Rovdyr

Hovedtrekkene i stortingsforliket i 2004 ligger til grunn for Regjeringens rovviltpolitikk. Men konflikten er uforsvarlig høy målt i tap av beitedyr – 30-40.000 sau og 10-20.000 rein pr år de siste 10 år. Vi har til nå ikke lykkes i målsettingen om mulighet for næringsdrift basert på utmarksbeite.

Regjeringen har levert tiltak. Kan blant annet nevne vi har økt avsetningen til forebyggende tiltak fra 37 mill. i 2006 til 75 mill. i 2010. Siden 2005 har regjeringen økt bevilgningen til bestandsovervåking (DNA-analyser, økt lokal deltakelse i registreringen, økt presisjon)med 10-11 mill. Allmenn tillit til offisielle bestandsestimat er viktig for å redusere konflikten i forhold til beitedyr og lokalbefolkning. Med økt satsing på forskning, bruk av DNA-analyser, lokal deltakelse og nye beregningsmåter for bestandsestimat har ofte resultert i at offisielle tall nærmer seg lokalbefolkningens opplevelse av situasjonen, f.eks. oppjustering til 6 ynglinger av bjørn i 2009.

Økt bruk av SNO til fellingsoppdrag og opplæring av lokale jegere gir resultater ved at flere skadefellinger lykkes. Behandlingstiden for skadefellingssøknader er redusert til et minimum. Videre gis det nå godtgjøring fra dag èn til deltakere i kommunale fellingslag. Vi har liberalisert nødvergeparagrafen i Naturmangfoldloven og arbeider videre med nødverge for hund.

Fortsatt gjenstår noen utfordringer. Bestandene av jerv og gaupe må reduseres til omkring bestandsmålet. Forskerne konkluderer (selvsagt) med at det er bestandsstørrelsen som i hovedsak bestemmer tapsomfang av beitedyr (Nationen 22.09.10). Ny vurdering av bestandsmål for bjørn og ulv skal legges fram for Stortinget i år.

Differensiert forvaltning skal være lagt til grunn i de regionale rovviltregionene.

Dette er en tung utfordring i områder hvor rovvilt blir gitt strengt vern. Dette vet dere i Lierne. Rammen som settes av til forebyggende tiltak gir i dag en langt større mulighet til å endre driftsform, f.eks. bruk av gjerder, eller som siste utvei – legge om til annen produksjon. Dette må balanseres med forutsigbarhet for beitedrift i prioriterte beiteområder, med å holde bestanden rundt bestandsmål og effektivt skadedyrfelling.

Rovviltproblematikken er en viktig utfordring, men jeg vil likevel hevde at det er Frp som er den store stygge ulven. Selv om noen kanskje mener at Frp er på næringens side når det gjelder rovdyr er det viktig å minne om at det er bare to ting Frp er tydelige på; rovviltpolitikken og at de vil halvere overføringene til landbruket. All annen landbrukspolitikk er noe uklar…. Jeg mener at det siste punktet er det mest avgjørende for næringa. Den viktigste forskjellen mellom Sp og Frp er derfor at vi er villige til å satse. Vi bruker penger på landbruket.

Samdrifter

Melkeproduksjonen er viktig i Lierne. Denne regjeringa har bidratt til å stryke økonomien i melkeproduksjonen betraktelig, gjennom å øke de fleste tilskuddene til grasbaserte produksjoner, som jo Nord-Trøndelag og Lierne har best forutsetninger for. Men det er klart rom for å øke mer.

Det har den siste tida vært flere avisinnlegg angående forhold knyttet til organiseringen av melkeproduksjonen i samdrifter. Jeg og regjeringen ønsker samdrifter velkommen. De er en viktig del av norsk melkeproduksjon, og organiseringen av melkeproduksjonen i samdrift legger til rette for mange fordeler for bøndene som satser på en slik organi¬sering.

Eksempler på dette er regulert arbeidstid, uttak av ferie og fridtid, bedre sikkerhet ved sykdom, den generelle nytten og gleden av å ha et arbeidsfellesskap, redusere investeringskostnader og risiko, fri¬gjort arbeidstid kan nyttes til annet inntektsgivende arbeid på eget bruk eller i arbeid utenfor bruket. Dette er fordeler som vil være viktig også for nye generasjoner som skal overta produksjonen i fremtiden.

Slik jeg har forstått det slik at det som skyldes problemene i samdriftene her i Nord-Trøndelag, i hovedsak for store investeringer, for liten inntjening og interne forhold i samdriften.  Jeg skjønner at det er skuffende å måtte takle slike utfordringer når forventningene var store. Men jeg mener også at det må kunne forventes at samdriftsmedlemmene selv, som selvstendig næringsdrivende, tar ansvar for lønnsom drift. Spesielt før oppstart – når man jobber med budsjettene – er det viktig å forsikre seg om at investeringene kaster nok av seg. Den vurderingen må være på plass før avgjørelsen om gjennomføring tas.

Bønder som vil etablere en samdrift må også sørge for at interne forhold i den planlagte samdriften diskuteres og legges føringer for. En undersøkelse gjort ved Norges handelshøyskole viser at flere av de spurte samdriftsmedlemmene mener de burde vært flinkere til å avklare slike forhold før de bestemte seg få å etablere samdriften sammen. Forhold som hva skjer ved generasjonsskifte, hvem som skal gjøre hva i fjøset når, må avklares på forhånd. Her kan forvaltningen og rådgivningstjenestene også bli flinkere. 

Når det kommer til økonomien i samdriften, er dette som sagt en utfordring i hele melkesektoren. Denne regjeringa har i jordbruksoppgjørene siden 2006, prioritert å styrke det grasbaserte husdyrholdet, og det vil vi forsette med å gjøre.  En styrking av økonomien i melkeproduksjonen er viktig, uansett foretaksform. Tilskuddsregelverket er nå harmonisert slik at likt driftsomfang (uavhengig av foretaksform) utløser like store tilskuddsutmålinger. Man kan ikke være stor i fjøsen og liten på søknadsskjemaet. Dette handler om rettferdighet. For meg dreier dette seg om et prinsipp – det eneste prinsippet som er bærekraftig over tid.

Vi jobber nå med en ny Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Vi har fått mange innspill, også om deres situasjon. Og Lierne viser jo at dere får ting til!

Dere har reist dere etter vanskelige situasjoner tidligere. Jeg har fått gleden av å spise lunsj på Li-verten og middag på Li-snadder tidligere i dag. Begge disse serveringsstedene baserer sine tradisjonelle retter på lokale råvarer. Jeg har også hørt en del om Lierne Bakeri, som har utviklet seg godt i Lierne, og har i dag hele 60 ansatte. Disse gode arbeidsplassene er beviset på at man klarer alt hvis man vil!

Med dette avslutter jeg mitt innlegg. Jeg ser fram til å høre deres meninger og diskutere mulighetene og utfordringene for landbruket i Lierne utover kvelden.

Landbruks- og matministr Lars Peder Brekk forran forsamlingen på møtet i Lierne. Foto: LMD