Tale: Åpning av Dyrsku’n 2011

Seljord 09.09.2011

Ærede forsamling
Jeg har sett fram til å komme hit for å se folkelivet, møte engasjerte bønder og smake på noe av alt det spennende utstillerne har å by på. 

Aktiviteten her og interessen for å delta, er en klar indikasjon på at mange ser en lys framtid i landbruk og å produsere mat - både i stor og i litt mindre skala. 

Dårlig vær for avling
Samtidig er dette den perioden på året som er mest intens for dem som lever av landbruket. Det flotte været i dag, er dessverre mer unntaket enn regelen er på Østlandet denne høsten … eller… Det våte været har dessverre vært litt for vanlig denne høsten.

På vei hit har jeg kjørt igjennom et åkerlandskap så gjennomvått at det er vanskelig å forstå når det skal kunne tørke opp. Vi ser vann mange steder det normalt ikke står vann. Dype hjulspor etter traktor og tresker forteller sin tydelige historie. Det samme gjør all åkeren som fortsatt står uhøstet. Under halvparten av kornet er per idag høsta inn. Med redusert kvalitet på det som høstes, er det fare for at mye av det som skulle blitt matkorn, vil gå til dyrefor. Jeg har vondt av alle som sliter både med å få inn avlingene overhodet og med at det de får inn, har fått kvaliteten kraftig forringet.

Det er en mager trøst akkurat nå at 2011 er den mest nedbørrike sommeren siden målingene tok til i 1900. Men det forteller oss at det er lite sannsynlig at vi får oppleve en tilsvarende fuktig sommer.

2011 et viktig år for norsk landbruk
2011 er på mange måter et viktig år for norsk landbruk:

• Matkjedeutvalget har levert sin rapport. Den skal på høring til 1. desember.
• Det har vært et godt jordbruksoppgjør - både dekket uventet høye kostnader og Inntektsvekst: 25.000.
• Nytt rovviltforlik på Stortinget: Vi må få få ned konfliktnivået mellom rovdyr og husdyr.
• Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken kommer i løpet av høsten. Meldinga skal trekke opp de lange linjene framover for hele dette store og viktige politikkområdet. Jeg må innrømme at jeg gleder meg til å presentere den.

Inntekter
For meg – og Senterpartiet – er levende bygder og en levedyktig landbruksnæring en hovedsak når vi skal måle samfunnsnytten av vårt politiske arbeid. En rask titt på tallene viser at vi har levert resultater. Disse inntektstallene gjelder etter at kostnadsøkningen er beregnet.

Fra 2006 til 2012 rundt 110.000 kroner per årsverk. 70 prosent opp fra 2006 til 2012. For andre grupper er det snakk om 31 prosent.

Denne regjeringen har skaffet 2,4 milliarder friske budsjettkroner inn i jordbruksavtalen. Vi er godt i gang, men det er fortsatt mye å kjempe for. Gode argumenter fører fram. Og det nytter å kjempe!

Landbruket - en beskyttet næring?
Mye snakk om landbruk som beskyttet næring, men det står fast: 

• Landbruket er konkurranseutsatt!
• Langt mer enn jordbruksoppgjøret. For eksempel:
  o Forbrukernes valg: Landbruket skal levere det som blir etterspurt – ikke omvendt
  o Situasjonen i verdensøkonomien
  o Den globale matvaresituasjonen
• Uansett: For å kunne snakke om en nasjonal landbrukspolitikk og et nasjonalt landbruk må noen forutsetninger ligge i bånn.
  o Importvernet er en slik forutsetning.
• Alle land må ta ansvar for egen matforsyning.
• Norge langt fra sjølforsynte
  o Drøyt 50 prosent totalt
  o I gode år: Godt over 50 prosent mathvete
  o Rundt 10 prosent av frukt og bær
  

Dyrsku’n
Dette er en stor husdyrutstilling – det gleder. Norge er et grasland. Der er landbrukets forse. Å ta med husdyr på utstilling er et tegn på ambisjoner. Det er flott at så mange satser.

Dyrehelsesituasjonen tillater store utstillinger, og dyr fra store deler av Østlandet er påmeldt

Dyrsku’n er 145 år med historie. Tidspunktet på året er fast – siste helga før korsmesse. Dyra er nede fra fjellet. Ikke sjelden blir de ført rett hit til Dyrsku’n. Mye av avlinga er normalt i hus. Fra gammelt av hadde landbrukets folk på denen tida av året oversikt over sine økonomiske vilkår det neste året. Gode avlinger gir grunn til å feire og kanskje handle. Etter et dårlig år er det fint å møte kolleger i samme situasjon og kanskje selge unna noen dyr for lettere å kunne møte vinteren.

Ikke bare historie
Men Dyrsku'n er ikke bare historie – også et gløtt inni framtida. I dag som da er dette er en framtidsretta markedsplass i stadig vekst og utvikling. Forhandlere og importører leier utstillingsplass for store og små maskiner.
o Når 150 utstillere på maskinutstillingen betaler folk for å arbeide lange dager og overnatte borte, er det ikke for å være greie.
o Når lokalmatprodusenter står natt og dag på forhånd for å få i stand ekstra mye godt, er ikke hensynet til deg og meg som forbrukere viktigst.
o Alle gjør det for å tjene penger. Å synes på Dyrsku’n er en viktig del av markedsføringen. Det er bra!

Mange av dem som tar seg en fridag for å reise til Dyrsku’n, har handlelapp i lomma. Enten det er en ny traktor, en ny kraftoverføringsaksel eller nye bakdekk er det en effektiv måte å få overblikk over markedet. Og dere håper selvsagt på et godt messetilbud.

Ferske tall viser at interessen for å investere er større enn noen gang i landbruket. Da den første Dyrsku’n åpnet i 1866, var minst annenhver nordmann tilknytta landbruket. I dag gjelder det samme for rundt tre prosent av oss. Uansett kommer det flere hit til Seljord nå kanskje enn noen gang. Det henger selvsagt sammen med folkelivet. Det er alltid godt å ha en anledning til å komme sammen å ha det kjekt. 

Takk 
Nå har jeg tenkt å ta meg en tur rundt på plassen. Jeg gleder meg til å smake meg gjennom mattorget og se alle aktivitetene der. Jeg ser fram til å høre engasjerte selgere fortelle om hvor fortreffelig utstyr nettopp de selger. Terje Riis-Johansen har sikkert lyst på litt ekstra god tid der. Det blir også fint å komme i snakk med folk – få ris og ros, kjenne folkelivet på kroppen.

Og ikke minst gleder jeg meg til å se dyra. Det er et imponerende antall husdyr av mange slag som er meldt på til bedømming. Vi er da på Dyrsku’n.

Det er en stor glede for meg å erklære Dyrsku’n 2011 for åpnet.