Tale: "Velkommen til bords!"

Velkommen til bords!

Kjære representanter fra hele landet – fra fylkeskommunene, Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Jeg gleder meg til å presentere Regjeringas landbruks- og matmelding i dag. Meldinga innebærer mange spennende oppgaver for gjennomføring i fylkene. Da jeg presenterte meldinga for landets fylkesmenn, var tilbakemeldingen at de er klare for oppgavene. Det samme håper jeg fylkesordførerne sier når jeg skal presentere meldinga for dem på Regjeringens kontaktkonferanse i mars. Tilsvarende vil Innovasjon Norge bli orientert om meldingen i den løpende dialogen med departementet.

Slike meldinger kommer omtrent en gang i tiåret.

Og for første gang er hele landbruks- og matsektoren, hele bredden og hele verdikjeden samlet i en felles melding. Dette er en stortingsmelding om mat, jordbruk, skog, reindrift, bygdenæringer, kunnskap, innovasjon og distriktspolitikk.

Dere står sentralt når landbruks- og matpolitikken skal iverksettes.  Meldinga skisserer hvilke forventninger vi har til arbeidet i det regionale partnerskapet. Jeg vil utdype dette i dag, og jeg håper vi kan diskutere hvordan signalene kan omsettes til lokal og regional utvikling.

Matsikkerhet
La oss først løfte blikket ut mot verden. De siste årene har vi flere ganger registrert nye rekordpriser på verdens matvaremarkeder.

En milliard er sultne eller feilernærte når de legger seg. Aldri før har så mange følt at matsikkerheten er truet.

Matsikkerhet er et viktig tema, både nasjonalt og internasjonalt.

Det blir enda mer krevende å skaffe nok mat i årene som kommer.

• Ressursknapphet og klimaendringer er nært knyttet sammen
• Klimaendringene gjør det vanskeligere og dyrere å produsere mat
• Økt matproduksjon øker klimagassutslippene.

Produksjonen må øke
Vi er 7 milliarder i dag. I 2050 vil vi være flere enn 9 milliarder her på jorda. Alle har krav på nok, trygg og næringsriktig mat.

Verdens matvareorganisasjon, FAO, har slått fast at den globale matproduksjonen må opp med 70 prosent innen 2050.

Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere.

Befolkningsvekst i Norge
Også i Norge vokser befolkningen raskt. Vi blir rundt 1 prosent flere hvert år, og er blant landene i Europa som vokser raskest. I 2030 vil vi være 6 millioner nordmenn.

For at jordas befolkning skal få nok mat må produksjonsressurser utnyttes der de finnes og effektiviteten bedres verden over. Derfor må vi i Norge utnytte alle de ressursene vi har, og vi må sørge for høyest mulig produksjon av de landbruksvarene vi kan produsere nasjonalt.

Dette bør oppta dere. Mange av de beslutningene dere tar, påvirker direkte hvordan vi skal få til en høyest mulig produksjon.

Vi trenger rett og slett mye mer mat! 

Norsk landbruk skal vokse
Matproduksjonen skal øke med nær 1 % hvert eneste år. 20 % på 20 år.
Dette er et veldig ambisiøst mål. I en verden med press på naturressurser, mer klimaendringer og mindre stabilitet, må også vi gjøre vår del av jobben.
Bruke naturressursene der de finnes.
Vi skal opprettholde sjølforsyningsgraden. Og med sjølforsyningsgrad mener jeg hvor stor andel av maten nordmenn spiser som er produsert i Norge – målt på energibasis. Den ligger på rundt 50 prosent i dag
Dette er en stor oppgave både for norsk landbruk og matindustri, og det er en stor oppgave for Regjeringen og for myndighetene over hele landet.

Den maten folk vil ha!
I dag forsyner vi oss selv med nesten alt det er naturlig å produsere i Norge. Melk, kjøtt, egg, ost, poteter og grove grønnsaker er de viktigste. Når vi blir flere folk må vi produsere mer av denne maten.
Landbrukets oppgave er å levere den maten folk vil ha – uavhengig av hvordan kostholdet vårt ser ut om 20 år. Markedet bestemmer. Fordelingen mellom de ulike produksjonene, avhenger selvsagt av hva folk velger å spise.
Og i denne matproduksjonen skal vi legge vekt på å bruke norske ressurser. Regjeringen peker spesielt på grovfôr og beite.

Det er også mulig å produsere mer korn, grønnsaker, frukt og bær i Norge. For enkelte produkter som moreller og epler, er ambisjonen at den norske produksjonen skal utgjøre en større del av markedet enn tidligere.
Vi skal produsere mer av alt!
 
Matindustrien skal vokse
Dersom dette skal være mulig må også norsk matindustri vokse.

Primærproduksjon og videreforedling henger tett sammen.

Bonden er avhengig av å få solgt maten han produserer.

Industrien og industriarbeideren er avhengig av norske råvarer for å ha virksomhet i Norge.

Avhengigheten er gjensidig.

Og hele denne viktige verdikjeden er avhengig av et sterkt importvern.

Samtidig må den norske matindustrien hele tiden leve med konkurransen fra utlandet.

Inntekt
Det mest avgjørende for å rekruttere ungdom inn i næringa og holde i gang produksjonen, er inntektsnivået.

Da den rød-grønne regjeringen overtok i 2005, var inntektsnivået i landbruket skremmende lavt. Avstanden til andre grupper i samfunnet hadde økt årene før vi overtok. En snuoperasjon var helt nødvendig.

Derfor har den rødgrønne regjeringen arbeidet systematisk med å forbedre inntektsmulighetene i næringa.

Så langt har vi oppnådd å gi landbruket muligheten til den samme økningen som andre grupper har hatt, målt i kroner.

På grafen så ser dere utviklingen fra 2006 og fram til 2012, slik det er avtalt i jordbruksoppgjøret. 

• I denne perioden er inntektsmulighetene økt med om lag 110.000 kr/årsverk eller 70 %.

Investeringer
Det skal lønne seg å investere, og det er ingen tvil om at investeringsbehovet er stort på mange gårder.

Vi skal gjøre det lettere å foreta nødvendig oppgradering.

Derfor har regjeringen allerede i budsjettet for 2012 vedtatt flere skattegrep.

Vi har gitt landbruket høyere avskrivingssatser på husdyrbygg og bygg med kort levetid,

BU-støtten er gjort skattefri i det distriktspolitiske virkeområdet, og vi gjør det mer skattemessig lønnsomt å drive leiekjøring med gårdens redskap.

Til sammen er inntektseffekten av disse skattegrepene 300 millioner kroner, bare det første året.

Og verdien av tiltakene kommer til å øke i årene som kommer.

Sikre og utvikle den norske matmodellen
Den norske matmodellen er basert på et sterkt importvern, samarbeid mellom myndigheter og næring og et samvirke som tar ansvar.

(Importvernet)
Norsk matproduksjon kan ikke skje uten et fortsatt sterkt importvern.

Vi skal utnytte det handlingsrommet vi har i dagens WTO-avtale. Hvis forhandlingene resulterer i en ny WTO-avtale, vil regjeringen ta i bruk alle virkemidler for å sikre landbruket og matindustrien. Og vi vil kompensere for tap av inntekt. 

(Jordbruksavtalen)
Norsk matproduksjon er et samarbeidsprosjekt mellom næringa og staten. I mer enn 60 år er de økonomiske rammene blitt lagt på plass gjennom jordbruksoppgjøret.

Dette har bidratt til forutsigbar matforsyning for det norske folk, og en trygghet og økonomisk stabilitet som ingen andre bønder i verden kjenner maken til.

Regjeringen vil holde fram med å inngå årlige jordbruksavtaler med landbruket.

(Samvirket)
I 80 år har norske bønder samarbeidet gjennom samvirket for å sikre avsetning av sine produkter. Samvirkene tar ansvar og gjør det mulig for bønder over hele landet å få levert produktene sine til rette priser.

Den norske mat-modellen skal videreføres. 

Jordvern, kunnskap og beredskap
Matjorda er en sårbar ressurs. Det tar tusenvis av år å bygge opp noen centimeter med matjord. Vedtak om å bygge den ned, kan gjøres på minutter.

Regjeringen har styrket jordvernet. Virkemidlene skal forsterkes ytterligere. Her har dere – spesielt i fylkeskommunene – et betydelig ansvar. Dere må prioritere opp hensynet til jordvern i arealplanarbeidet.

For å sikre et godt jordvern, ønsker jeg blant annet å se på bruken av jord til samferdselsformål. Vi vil også se på hvordan jord verdisettes i samfunnsregnskaper i planprosesser. 

I tillegg til å hegne om matjorda, må vi systematisk og nitidig arbeide for å utnytte de knappe kornarealene i Norge.

Kornproduksjonen må økes gjennom god agronomi, utvikling av bedre sorter, økt produktivitet og bedre utnyttelse av kornarealene.

Det er den mest effektive måten å sikre en fortsatt høy andel norskprodusert korn til både mennesker og dyr.

(Beredskap)
Høsten 2011 viste at det var naivt og kortsiktig å avvikle beredskapslagrene for korn i Norge.

Med mer ekstremvær og større ressursknapphet så må vi ta beredskapssituasjonen mer alvorlig.

Arbeidet med å etablere et beredskapslager for såkorn, er allerede i gang.

Vi vil også utrede behovet for et beredskapslager for matkorn. 

Trygg mat, god dyrevelferd og topp dyrehelse
All mat i Norge skal være trygg.

Det kommer ikke av seg selv, men krever systematisk arbeid.

Plantehelse, god dyrehelse og dyrevelferd er grunnlaget for både mattrygghet og en kostnadseffektiv og bærekraftig matproduksjon.

I Norge har vi foreløpig klart oss uten de store utbruddene av dyresykdommer. Vi vektlegger forebygging framfor behandling og det gir resultater.

Regjeringen vil kommet tilbake til Stortinget med en egen sak om pelsdyrnæringa.
 
Landbruk over hele landet
Jordbruksjorda kan ikke flyttes, den må utnyttes der den er.

Vi kan ikke nå de målene vi har satt oss med mindre vi legger til rette for landbruk over hele landet. Og vi må utnytte hele bredden av landbrukets ressurser.

Denne meldingen slår fast at vi skal ha et mangfold av gårdsbruk i Norge.

Noen steder passer det best å tenke stort, andre steder er det mest hensiktsmessig med mindre gårder og kombinasjoner av ulike typer produksjon, for å få best mulig utnyttelse av et mer begrenset ressursgrunnlag.

For å ta i bruk ressursene over hele landet, så trenger vi både de store og de små brukene.

Landbrukspolitikk som treffer
I innspillsprosessen til meldinga var det mange som pekte på de regionale ulikhetene i utfordringer og muligheter som landbruket står overfor i ulike deler av landet.

Vi foreslår tre grep for å få en mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk. Vi utvikler en tydeligere distriktsprofil i de nasjonale ordningene, en forsterket regionalisering av utviklings- og investeringsvirkemidlene og en mer områderettet innsats. Samspill i regionale og lokale partnerskap er viktig for å få til økt innovasjon og verdiskaping i landbruket.

Tydeligere distriktsprofil i nasjonale ordninger
For i enda større grad å sikre en variert bruksstruktur over hele landet og styrke det grasbaserte husdyrholdet, skal distriktsprofilen i nasjonale ordninger gjøres tydeligere. Uviklingen i deler av Agder/Telemark, kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord-Norge og fjellområdene er særlig bekymringsfull. Deler av disse områdene har få bruk igjen i drift, avstanden mellom brukene øker, og jordbruksarealet i drift blir mindre.

For å imøtekomme dette skal det legges mer vekt på innretningen ut fra distriktspolitiske hensyn slik dette er målrettet gjennom de distriktspolitiske virkeområdene. I den sammenheng vil sonene for de landbrukspolitiske virkemidlene bli vurdert.

Forsterket regionalisering
Det viktigste grepet som er tatt for en forsterket regionalisering, er at vi vil opprette regionale bygdeutviklingsprogrammer. Jeg forventer med dette en mer målrettet utnyttelse av virkemidlene.

Det skal gis økt handlingsrom til regionalt nivå, og overføres mer midler fra nasjonalt til regionalt nivå.

Regionale bygdeutviklingsprogram består av:

• Næringstiltak
• Regionale miljøtiltak
• Skogtiltak

Å samle dette skal gi mer kraft til utviklingen av landbruket i ulike deler av landet.

Områderettet innsats
Områder av landet der landbruket spiller en sentral rolle og med befolkningsnedgang, skal gis oppmerksomhet når virkemidler og innsats skal prioriteres. Dette gjelder særlig deler av fjellområdene i Sør-Norge, Nord-Norge og deler av Nord-Trøndelag og Vestlandet.
Som et ledd i en områderetta innsats skal satsingen på fjellandbruk og arktisk landbruk styrkes.

Her vil vi sikre videreutvikling av regioner med solide tradisjoner og identitet knyttet til landbruket, og bidra til økt utnytting av potensialene for verdiskaping med utgangspunkt i bredden av landbrukets ressurser.

Vi legger også til rette for bruk av lokal forvaltning av BU-midler. Nærmere retningslinjer for dette vil bli fastsatt i forskrift for BU-midlene. Som en del av dette vil også spørsmål om administrative kostnader, forvaltningsmessige utfordringer og de regionale partnerskapenes rolle inngå.

Styrking av regionalt ansvar
Vi ser muligheter for å videreutvikle virkemiddelsystemet, slik at det på en enda bedre måte støtter opp under den lokale vekstkrafta i ulike deler av landet. Det er dere som sitter med lokalkunnskapen og kjenner bedriftene i egen region best. Og det er viktig at dere er gode støttespillere for kommunene som førstelinje i nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet.

Som jeg har vært inne på, skal en større del av virkemidlene forvaltes regionalt, gjennom opprettelsen av regionale bygdeutviklingsprogram. Det er viktig å presisere at regionale bygdeutviklingsprogrammer er bygd opp av eksisterende programmer som allerede ligger hos Fylkesmannen i dag, innenfor næringsutvikling, regionale miljøtiltak og skogtiltak.

Det nye grepet er at det skal legges mer midler fra nasjonale programmer inn i det regionale bygdeutviklingsprogrammet. Prioritering og innretning på de økonomiske virkemidlene til bygdeutvikling skal, på samme måte som i dag, skje gjennom utforming av regionale strategier via de regionale partnerskapene, som dere alle er en del av. I den sammenheng blir fylkeskommunenes deltagelse viktig for å sikre god kobling mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutviklingsarbeid regionalt.

Jeg forventer at det gode samarbeidet som allerede er etablert mellom Fylkesmannen, Innovasjon Norge, fylkeskommunen og næringsaktørene i landbruket blir videreført.

Flere har sagt at formuleringene omkring ansvarsfordelingen kan oppfattes som uklare. Det nye er at mer penger overføres til regionene.  Dagens rolle- og ansvarsfordeling mellom forvaltningen regionalt innenfor landbruks- og matområdet endres ikke. Vi legger ellers forvaltningsreformen til grunn for denne meldinga. Derfor er ikke dette en forvaltningsmelding.
 
Ved å styrke det regionale ansvaret er intensjonen å utvide det regionale handlingsrommet og få bedre samordning av regionalt strategiarbeid og prosesser. Det åpner også for bedre samspill innenfor landbrukets virkemidler og med virkemidler fra andre sektorer.

De politiske ambisjonene i meldingen rokker ikke ved fylkeskommunenes rolle som regionale utviklingsaktører.

Jeg har tvert imot forventninger til at samarbeidet i de regionale partnerskapene, ledet av fylkeskommunene, vil styrke utnyttelsen og målrettingen av virkemidlene innenfor landbruks- og matsektoren.

Et eksempel på slikt samarbeid er Grønn forskning i Midt-Norge, et prosjekt for et mer innovativt landbruk gjennom samarbeid mellom landbruksnæringa, forskningsmiljøer og forvaltninga – som dere skal høre mer om senere i dag.  

Løft for bygdenæringer
Vi ønsker å ta i bruk alle ressursene i landbruket. Alle landsdeler har muligheter for å skape konkurransedyktige virksomheter og arbeidsplasser basert på landbrukets ressurser. En viktig del av dette arbeidet er å utnytte lokale og regionale særpreg til å skape konkurransefortrinn. Mer fritid, økt oppmerksomhet om sunnhet og helse og økt kjøpekraft åpner muligheter for både landbruket og bygdene til å etablere nye virksomheter og arbeidsplasser.

Det er et økende marked for unike smaker og opplevelser. Stadig flere gårder tilbyr mat- og reiselivsopplevelser.

I oppfølgingen av samhandlingsreformen er Inn på tunet, med tjenester knyttet til gården som ressurs for opplærings-, helse- og omsorgssektoren, viktig. Det er aktuelt å integrere skogen som lærings- og rekreasjonsarena i bl.a. Inn på tunet.

I meldinga kaller vi dette mangfoldet for ”bygdenæringer”. Bygdenæringene er en viktig del av det brede landbruksbegrepet og gir økt aktivitet over hele landet. En undersøkelse utført av Bygdeforskning viser at de som driver med bygdenæringer, orienterer seg inn i landbruket, ikke vekk fra. Trendanalyser Bygdeforskning har gjort, viser at ca 70 prosent av norske gårdsbruk driver en eller flere former for bygdenæringer. Driftsgranskningene viser at bygdenæringenes bidrag til familieøkonomien samlet sett fortsatt er beskjedent, men at de likevel er en viktig inntektskilde for mange enkeltbruk.

Vi skal løfte bygdenæringene.

Vi skal bidra til at de kan øke verdiskapingen basert på egne ressurser og på de muligheter som finnes i markedet. Disse næringene skal ikke være avhengige av overføringer fra staten, men det kan ytes støtte i en oppstartsfase og til investerings- og utviklingstiltak på lik linje med andre næringer. 

Arbeidet med Grüne Woche er et godt eksempel på hvordan regionalt samarbeid kan fungere. Deltagelse på IGW krever samarbeid innenfor det regionale partnerskap og på tvers av fylkesgrenser. Det krever også samarbeid mellom bedrifter og på tvers av sektorer – landbruk og reiseliv.  Det er morsomt, og egentlig ganske imponerende, når store regioner – i år Nord-Norge, Fjord- Norge og Oslofjordregionen – klarer å få frem sine regionale særpreg og framstå utad som en enhet. Denne typen samarbeid ønsker jeg mer av!

Matnasjonen Norge
Naturressursene, råvarene, det nordiske klimaet og de store sesongvariasjoner er utgangspunktet for den norske matkulturen og det nordiske kjøkkenet.

Slik var det da vi var et fattig land med mangel på mat.

Og slik er det i dag når vi har nok mat og folk er opptatt av matkvalitet, mangfold, økologisk mat og sammenhengen mellom kosthold og helse.

Maten er et viktig kontaktpunkt i samfunnet og en del av vår felles kulturarv.

Endringene i det norske samfunnet speiles i matkulturen vår. Vi er blitt mer kvalitetsbevisste og opptatt av matens historie og opprinnelse.

Innvandring og utenlandsreiser har gitt nye impulser.

Det har skjedd gjennomgripende endringer de siste årene. Økt matmangfold er ett synlig resultat.

Og norsk matkultur er et utgangspunkt for innovasjon i næringen.

Vi er velsignet med mange dyktige kokker som sammen med flere løfter fram de norske matskattene.

Dette vil jeg bygge videre på. Vi skal utvikle matnasjonen Norge. For å finne ut hvordan, vil regjeringen etablere et råd med representanter fra næringa, forskningen og andre utviklingsmiljøer.

Vi er den fremste matnasjonen i Norden. Nå er målet å etablere våre matopplevelser i verdenstoppen.

Vi skal dyrke matnasjonen Norge – også fordi det ligger store markedsmuligheter her.

Den norske forbrukeren er villig til å betale for god kvalitet og unike smaksopplevelser.

Dette betyr muligheter for enda flere matprodusenter til å utvide sitt ressursgrunnlag og øke verdiskapingen. 

Reintall tilpasset ressursgrunnlaget
Reinkjøtt er kvalitetsmat med særpreg og en unik historie.

I dag er det store utfordringer i deler av den samiske reindriften.

Reintallet er for høyt og presset på beiteressursene for stort.

Alle reinbeitedistrikter har fått godkjente reintall. Nå er det er viktig at næringen følger opp, ikke minst de som må redusere reintallet! For høyt dyretall i deler av Finnmark medfører for stort press på beiteressursene og svekker reindriftas omdømme som gode ressursforvaltere.

Om ikke næringa selv gjør de nødvendige grepene for å få reintallet ned, må myndighetene gripe inn. Aktuelle sanksjoner kan være tvangsmulkt eller avkorting av tilskudd. Tvangsslakting ikke et aktuelt virkemiddel.

Samtidig skal myndighetene arbeide for en bedre sikring av reindriftens arealer. Jeg legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner bruker de nye verktøyene i plan- og bygningsloven for å sikre en mer helhetlig forvaltning av det enkelte distrikt sine arealer.

I meldinga har vi foreslått omfattende endringer i den offentlige forvaltningen av reindriften. Dette skal bidra til en mer effektiv forvaltning og bedre kontroll. Som en del av dette forslaget pågår det for tiden to parallelle prosesser: den administrative overføringen av områdekontorene for reindriftsforvaltningen til Fylkesmannen, og en lovendring for å avvikle områdestyrene.

Det er viktig å få på plass en rekke store – og kanskje for noen tøffe – grep for å kunne utnytte de fantastiske mulighetene som ligger i den samiske reindriften.

Lønnsomt og bærekraftig skogbruk
I dag har vi dobbelt så mye skog som for 100 år siden, takket være systematisk innsats fra kloke forgjengere.

Denne innsatsen legger grunnlaget for et lønnsomt skogbruk og en konkurransedyktig industri som gir bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i store deler av landet.

Et aktivt skogbruk, med hogst, planting og skogpleie gjør skogen til ett av de viktigste verktøyene i klimaarbeidet. Jo mer skog som er i vekst, jo mer klimagasser blir tatt opp.

Skogen er en stor og betydningsfull naturtype vi har ansvar for å forvalte på vegne av kommende generasjoner.

Denne regjeringen har gjeninnført skogpolitikken. Og vi har presentert en egen stortingsmelding om landbrukets klimaansvar – landbruket en del av løsningen.

Ved økt etterspørsel etter råstoff fra skogen skal det legges til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse. Regjeringen vil bidra med å bygge opp infrastruktur slik at skogressursen bli lettere tilgjengelig.

Og vi skal bygge opp mer skog gjennom planting og ungskogpleie.

For å bidra til økt bruk av tre foreslår vi i meldinga at Statsbygg skal utrede hvordan man kan øke bruken av tre i moderne, offentlige bygg. Jeg vil ha et møte med byggeansvarlige regjeringskolleger for å øke oppmerksomheten rundt treets fortreffelighet. Det offentlige bør gå i front for å bidra økt bruk av tre i nye byggeprosjekter. I denne sammenhengen vil jeg også oppfordre fylkeskommunene som utbyggere til å velge klimavennlige materialer og energiløsninger.

Vi vil også videreutvikle Trebasert Innovasjonsprogram. Programmet er nylig evaluert og kan vise til gode resultater. Evalueringen konkluderer med at programmet bidrar både til å øke bruken av tre og til å fremme verdiskaping og innovasjon.

Vi har også opprettet en pris for nyskapende bruk av tre som skal deles ut en gang i året. Dette kan bidra til å motivere arkitekter og utbyggere til å velge tre som bygningsmateriale.

Moderne eiendomspolitikk og attraktive boplasser
En nøkkelfaktor for å utnytte ressursene på norske landbrukseiendommer er eiendomspolitikken. Regjeringen foreslår flere grep for å modernisere eiendomspolitikken. Vi vil gjøre det lettere å utnytte eiendommens verdier.

Og vi skal styrke eiendomsretten.

Vi vil gjøre det lettere å dele fra attraktive tomter for at flere skal få muligheten til å finne sin drømmeplass i Distrikts-Norge.

Vi vil gjøre det lettere for dem som vil satse på jordbruket, å få kjøpt de arealene de driver. Vi vil ha ned omfanget av leiejord.

Det skal bli lettere for ungdom å komme inn i næringa.

Vi foreslår å innskrenke odelskretsen og oppheve reglene om odelsfrigjøring av landbrukseiendom.

Vi vil legge grunnlag for mer rasjonelle driftsenheter i skogen, slik at det blir mer attraktivt å drive effektivt. Regjeringen vil fremme en ny lov om jordskifte. Det skal lages en moderne, oppdatert lov som vil føre til forenklinger og bedret rettssikkerhet.

Meldinga legger til grunn at priskontrollen skal beholdes. Priskontrollen handler om å sikre økonomien for den som skal inn i næringa. Dette er viktig for rekruttering, og for å opprettholde en sunn næring.

I 2010 var 33 000 landbrukseiendommer med bolighus uten fast bosetting. De ubebodde eiendommene ligger både nær storbyer og tettsteder, og ute i distriktene, og det dreier seg om både større og mindre eiendommer. Disse ubebodde landbrukseiendommene utgjør et ressurspotensial for bosetting. Mange kommuner jobber aktivt for å styrke bosettingen bl.a. på slike eiendommer, og det er viktig å arbeide videre med dette.  

Vi vil slippe til de som vil satse
For å utnytte de mange mulighetene i landbruksnæringa trenger vi enda flere kloke hoder. Vi trenger enda flere dyktige matprodusenter som investerer sine personlige ressurser og involverer familie og nærmiljø for å bygge opp norsk matproduksjon.

Vi skal sikre at utøverne i primærproduksjonen, matforedlingen og i forvaltningen har god nok kompetanse til stadig å utvikle seg og bli bedre.

Fylkeskommunen er skoleeier og tilbyr naturbruksutdanning på mange skoler. Det er store utfordringer i å øke rekrutteringen til de tradisjonelle landbruksfagene.  Jeg imøteser derfor en dialog med fylkeskommunene om hvordan vi skal lykkes med å rekruttere ungdom til utdanning, næring og veiledning i landbruket. I den sammenheng blir fylkeskommunenes midler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket viktige. Jeg vet disse midlene har vært brukt til mange gode regionale tiltak.

Med grunnlag i utfordringene innen rekruttering til landbruks- og matfag vil Regjeringen evaluere strukturen og innholdet landbruks- og gartnerutdanningen på videregående nivå, og kartlegge fagskoletilbud og samfunnets behov for landbruks- og matfaglig utdanning i fagskolene. Det vil også bli åpnet for forsøksordninger med yrkesutdanning for agronom og gartner. I tillegg vil tiltak for å stimulere til økt søking til høyere landbruksfaglig utdanning bli vurdert.

Vi trenger mer kunnskap for å innrette utdanningen best mulig. Jeg har derfor store forhåpninger til at evalueringen og kartleggingen vil gi oss et godt grunnlag for å få til gode grønne utdanningsalternativer.

Ungdomsråd
Ny kunnskap trenger vi også om alt fra hvordan vi tilpasser oss klimaendringene til nye oppdagelser som gir grunnlag for innovasjon og nye produkter.

Vi vil bidra til at flere ungdommer velger landbruksutdanning, og vi vil satse på tiltak som bidrar til rekruttering til næringa.

Her vil jeg lytte til dem som vet best hva som må til. Jeg vil opprette et ungdomsråd. De som satser og viser at de lykkes, har erfaringer om hva som trengs og hvordan landbruksnæringa og politikken bør utvikle seg. Deres kunnskap kan bidra til å gjøre norsk matproduksjon klar for framtidens muligheter.

Jeg oppfordrer dere til å sende meg forslag til kandidater som kan sitte i dette ungdomsrådet.

Landbruk – en del av løsningen
Klimaendringene og mangel på mat er to av de største utfordringene verden står overfor. Disse problemene må løses samtidig. Det forutsetter at naturen er i balanse.

Landbruket skal bidra ved å kutte sine utslipp og gjennom langsiktig ressursforvaltning, produksjon av fellesgoder og ivaretakelse av naturmangfoldet. Eller for å si det kort – landbruk skal være en del av løsningen!

Velbekomme!
Befolkningen øker.

Behovet for norsk matproduksjon er større enn på lang tid.

Dette forutsetter langsiktighet. Dette forutsetter en ambisiøs og fast politikk.

Derfor legger vi med denne landbruks- og matmeldingen opp til:

• En stor økning i norsk matproduksjon. Vi skal legge vekt på bruk av norske ressurser. 
• For å få det til skal vi ha et variert landbruk over hele landet.

Jeg er glad for at så mange representanter fra de regionale partnerskapene er samlet her i dag. Fra min side er dette et tydelig signal på at dere allerede har satt dere til bords!
Jeg ser derfor frem til å få innspill fra dere.

Med dette er regjeringens nye stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken servert.