Historisk arkiv

Arven etter Nansen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Vi må se de lange linjene i arven fra Nansen, og ta lærdommen fra disse med oss i vårt arbeid. Dette var hovedbudskapet i statssekretær Gry Larsens innlegg om Nansen og utenrikspolitikk på Nansenskolen i Lillehammer, fredag 18. mars.

Gry Larsen på Nansenskolen 18.03.2011. Foto: UDVi må se de lange linjene i arven fra Nansen, og ta lærdommen fra disse med oss i vårt arbeid. Dette var hovedbudskapet i statssekretær Gry Larsens innlegg om Nansen og utenrikspolitikk på Nansenskolen i Lillehammer, fredag 18. mars.

Med Nansens multitalent og store engasjement på en rekke områder som bakteppe trakk statssekretær Larsen frem to hovedområder av særlig relevans for norsk utenrikspolitikk i dag: Nansen som polfarer og norsk nordområdepolitikk, og den humanitære arven og arbeidet med menneskerettigheter. Regjeringens satsning på nordområdene trekker sterke veksler på arven fra Nansen. Nordområdene er fortsatt definerende for norsk identitet og avgjørende for Norge, trass i store endringer på denne arenaen siden Nansens tid.

Nansens betydning for internasjonal humanitærrett og FNs menneskerettskonvensjon, ble også fremhevet. Lærdommen fra Nansen er å ha blikket vendt fremover for å møte de utfordringer den globale utviklingen gir oss. En stadig økende strøm av miljøflyktninger er et eksempel. Vi må derfor fortsette å jobbe med slike instrumenter, for å sikre at de er riktig innrettet for å takle utfordringene som kommer.

Allerede under rektor Dag Hareides åpning av Nansendagene, ble den humanitære arven etter Nansen, eksemplifisert bl.a. ved nansenpasset, trukket frem som særlig dagsaktuell. I dette lå også direkte kritikk av myndighetene og oppfordringer til endringer av asyl- og flyktningepolitikken, oppsummert i Hareides brev til regjeringen og kampanjen "Ingen mennesker er ulovlige". ”Nestekjærlighet er realpolitikk. Den eneste mulige.” lød Hareides oppfordring med Nansens ord.

Spørsmålsrunden i etterkant av statssekretær Larsens innlegg var da også utelukkende fokusert på Amelie-saken og de papirløses situasjon i Norge. Hvorfor kan det ikke gis et generelt amnesti? Hva skal man ellers gjøre når mange ikke kan returneres? Hvordan kan Norge forhandle med diktaturer om returavtaler? Hva skjer med barns rettigheter? Hvorfor følger ikke alltid Norge UNHCRs råd? Dette var blant sakene publikum var opptatt av, et publikum som viste et engasjement ”helt i tråd med Nansens ånd”, som Larsen avslutningsvis bemerket.

Statssekretærens innlegg var en del av Nansendagenes åpne møte på Nansenskolen i Lillehammer. Arrangementet er en del av Refleksserien.