Nasjonale eksperter (NE) er tjenestemenn/kvinner utlånt fra nasjonale forvaltninger til Kommisjonen for en avgrenset periode på inntil fire år. For Kommisjonen gir dette tilgang på ekspertise og erfaring fra medlemslandene. For nasjonale forvaltninger gir ordningen verdifull EU-kompetanse ved hjemkomst.
Nasjonale eksperter kommer primært fra medlemsstatene og ses som et viktig supplement til den faste staben som ikke besitter den samme kompetansen om lokale forhold i medlemslandene. Eksperter skal primært komme fra nasjonale forvaltninger i medlemslandene, men kan også komme fra EØS/EFTA-landene, kandidatland og internasjonale organisasjoner.
EØS/EFTA-landene har hatt mulighet til å sekondere nasjonale eksperter til Kommisjonen siden 1996. I januar 2008 hadde Norge utsendt i underkant av 60 nasjonale eksperter. Om lag halvparten av disse er utsendt som EFTA-eksperter i forbindelse med EØS programsamarbeidet mens den andre halvparten er utsendt på grunnlag av bilaterale avtaler mellom Norge og Kommisjonen.
Organisering og arbeidsoppgaver
De fleste nasjonale ekspertene tjenestegjør i Kommisjonens generaldirektorater i Brussel og Luxembourg, mens et mindre antall tjenestegjør ved EU-byråer. De aktuelle byråene er underlagt Kommisjonens administrative myndighet, men er lokalisert ulike steder i EUs medlemsland. Også de andre EU-institusjonene (Rådet, Europaparlamentet og EF-domstolen) har tilsvarende ordninger med nasjonale eksperter. Norge har ikke tilgang til ordningen i Rådet og EF-domstolen, men fra høsten 2006 ble for første gang en norsk nasjonal ekspert utplassert i Europaparlamentets sekretariat.
De nasjonale ekspertene kommer i tillegg til Kommisjonens faste stab, men har som regel samme typer arbeidsoppgaver som fast ansatte på samme nivå. Nasjonale eksperter innplasseres på rådgiver/seniorrådgivernivå og utgjør en ikke ubetydelig del av Kommisjonens samlede personellressurser på dette nivået.
De nasjonale ekspertene er underlagt Kommisjonens instruksjonsmyndighet og skal ifølge det gjeldende regelverk ikke brukes av nasjonale myndigheter til å fremme nasjonale synspunkter. De skal heller ikke pålegges arbeidsoppgaver ”hjemmefra”. Mange medlemsland (inkludert de nordiske medlemslandene) ser likevel på ordningen med nasjonale eksperter som et nyttig virkemiddel i europapolitikken.
Bedre bruk av nasjonale eksperter
Koordineringsutvalget for EØS-saker ga i juni sin støtte til forslagene fra en felles prosjektgruppe fra Utenriksdepartementet (UD) og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) for bedre bruk av ordningen med nasjonale eksperter ved EUs institusjoner. En prosjektrapport fra gruppen viser hvordan dagens ordning kan utnyttes bedre, både i forhold til forberedelse, kontakt under oppholdet, og utnyttelse av erfaringene etter endt opphold ved en EU-institusjon.
Prosjektet er ett ledd i oppfølgingen av Stortingsmelding nr. 23 (2005-2006) ”Om gjennomføring av europapolitikken”. Hensikten er å oppnå en mer enhetlig forvaltning av de norske nasjonale eksperter ved EUs institusjoner.
På grunnlag av prosjektrapporten er det utarbeidet veiledende retningslinjer som blant annet skal bidra til at ordningen brukes som ledd i styrking av EU/EØS-kompetansen i departementene/etatene, at varighet på oppholdet planlegges slik at departementets behov balanseres med Kommisjonens forventninger, og at tjenestegjøring som nasjonal ekspert bør være meritterende og kunne bidra til karriereutvikling for den enkelte. I tillegg er det lagt inn rutiner for kontakten under oppholdet i tråd med spillereglene i EU-systemet, og en mer enhetlig praktisering av ordninger knyttet til tillegg, ytelser og godtgjørelser.
Det er også utarbeidet veiledninger for kontakten mellom departement/etat og nasjonale eksperter, og en mal for utforming av utlysingstekst for ledig stilling som nasjonal ekspert. For å sikre en bedre felles plattform for de nasjonale ekspertene, legges det opp til obligatorisk forberedende kurs før utreise.
Det er videre viktig å profilere ordningen hjemme og stimulere til kontakt med hjemmeapparatet. I denne forbindelse planlegges årlige konferanser i Oslo for og med nasjonale eksperter, i tillegg til årlige møter i Brussel.
Oppfølging av de veiledende retningslinjene
Ansvar for gjennomføring av retningslinjene vil i hovedsak ligge hos det enkelte departement, mens Utenriksdepartementet vil ha ansvar for gjennomføring av visse fellestiltak. Fornyings- og administrasjonsdepartementets Personallederforum vil også bli holdt løpende orientert. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) er engasjert av UD for å gjennomføre konkrete oppgaver knyttet til de veiledende retningslinjene, blant annet i forbindelse med å opprette forberedende utreisekurs.
Kontaktinformasjon
- Spørsmål til rapporten kan rettes til seniorrådgiver Jan Ole Gudmundsen i Utenriksdepartementet, e-post:
, telefon: (+47) 22 24 38 17.
- Spørsmål av praktisk karakter rettes til ambassaderåd Astrid Nærum i Brussel, e-post:
.
