7 Merknadar til dei enkelte lovføresegnene

7.1 Til endringane i tannhelsetjenesteloven

Til § 1-3

Dei foreslåtte endringane i § 1-3 første ledd gir nye pasientgrupper rettar i den offentlege tannhelsetenesta. Føresegna må lesast i samanheng med § 2-1. Gruppene som blir innlemma er unge vaksne i alderen frå og med 21 til og med 24 år i behandlingsåret, personar som på grunn av rusmiddelavhengigheit får helse- og omsorgstenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, personar med rusmiddelavhengigheit der pårørande som følgje av rusmiddelavhengigheita får avlastningstiltak frå kommunen etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nr. 2 på grunn av særleg tyngjande omsorgsarbeid, personar som er i eit behandlingsforløp med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i medhald av spesialisthelsetjenesteloven § 3-16, og dessutan innsette i fengsel i kriminalomsorga. Sjå nærare omtale av dei enkelte gruppene like nedanfor.

Det følgjer av § 1-3 første ledd at dei aktuelle gruppene skal få eit regelmessig og oppsøkjande tilbod i den offentlege tannhelsetenesta.

Det følgjer av § 2-1 at alle som er nemnde i § 1-3 har rett til nødvendig tannhelsehjelp i den fylkeskommunen der dei bur eller mellombels oppheld seg. Omgrepet nødvendig tannhelsehjelp er ein rettsleg standard, og angir omfanget av den behandlinga den enkelte pasienten har rett til å få. Departementet legg til grunn at innhaldet i og omfanget av behandlinga blir tilpassa konkret med utgangspunkt i gjeldande retningslinjer for god klinisk praksis i tannhelsetenesta og dessutan generelle prinsipp om forsvarlege helsetenester.

Første ledd bokstav d blir foreslått endra til å også omfatte unge vaksne i alderen frå og med 21 til og med 24 år. I dag omfatter føresegna personar som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret. Den samla gruppa som skal ha rett til tannhelsetenester vil då vere pasientar frå og med 19 år til og med 24 år i behandlingsåret. Kor stor eigenbetalinga for tenestene skal vere for denne gruppa, er gitt av forskrift 24. mai 1984 nr. 1268 om vederlag for tannhelsetjenester i den offentlige tannhelsetjenesten (vederlagsforskriften), jf. tannhelsetjenesteloven § 2-2.

Unge vaksne i alderen 21 til 24 år vil med lovendringa få rett til refusjon til dekning av utgifter til tannbehandling i andre EØS-land dersom dei ville fått dekt tannbehandlinga i Noreg, jf. forskrift 22. november 2010 nr. 1466 om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land, jf. tannhelsetjenesteloven § 5-1 tredje ledd.

Første ledd bokstav e omfattar personar som på grunn av rusmiddelavhengigheit får personleg assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, personar som har rusmiddelavhengigheit der pårørande på grunn av dette får avlastingstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nr. 2, eller personar som er i eit behandlingsforløp med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i medhald av spesialisthelsetjenesteloven § 3-16. Dette svarer til pasientgruppa som tidlegare har fått tilbod om behandling i den offentlege tannhelsetenesta etter budsjettvedtak og rundskriv I-2/2006 og I-4/2008. Lovfestinga av retten er ikkje meint å utvide pasientgruppa som skal få slike tannhelsetenester.

Departementet peiker særskilt på at helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 omhandlar ansvaret til kommunen overfor pårørande, og at det er den pårørande som er rettssubjekt etter § 3-6 og som etter nr. 2 i føresegna skal få tilbod om pårørandestøtte frå kommunen på grunn av særleg tyngjande omsorgsarbeid. Det er likevel personen med rusmiddelavhengigheit som den pårørande har omsorg for som skal ha rett til tannhelsetenester frå fylkeskommunen, ikkje den pårørande sjølv.

For begge dei aktuelle kommunale tenestene vil det bli fatta enkeltvedtak av kommunen for tildeling, som vil gjere det tydeleg kva for pasientar som får rett til tannhelsetenester. For pasientar i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) blir oppstarten av behandlingsløpet bestemt i spesialisthelsetenesta, i tråd med spesialisthelsetjenesteloven § 3-16 med tilhøyrande forskrift.

Vilkåra for rett til vederlagsfrie tannhelsetenester for desse pasientane følgjer av forskrift 24. mai 1984 nr. 1268 om vederlag for tannhelsetjenester (vederlagsforskriften), jf. tannhelsetjenesteloven § 2-2.

Pasientgruppa vil med lovendringa få rett til refusjon til dekning av utgifter til tannbehandling i andre EØS-land dersom dei ville fått dekt tannbehandlinga i Noreg, jf. forskrift 22. november 2010 nr. 1466 om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land, jf. tannhelsetjenesteloven § 5-1 tredje ledd.

Første ledd bokstav f omfattar innsette i fengsel i kriminalomsorga. Dette svarer til pasientgruppa som tidlegare har fått tilbod om behandling i den offentlege tannhelsetenesta etter budsjettvedtak, beskrive i rundskriv IK-28/89. Lovfestinga av retten er ikkje meint å utvide pasientgruppa som skal få slike tannhelsetenester.

I tannhelsetjenesteloven betyr «innsatte i fengsel i kriminalomsorgen» desse gruppene:

• innsette i varetekt, jf. straffegjennomføringsloven kapittel 4

• innsette i fengsel med høgt og lågare tryggingsnivå, jf. straffegjennomføringsloven § 10 første ledd bokstav a og b

• innsette i overgangsbustad, jf. straffegjennomføringsloven § 10 første ledd bokstav c

• innsette som gjennomfører straffa ved heildøgns opphald i institusjon eller sjukehus, jf. straffegjennomføringsloven § 12 og § 13, jf. § 10 tredje ledd

Følgjande innsette blir ikkje definerte som «innsatte i fengsel» etter tannhelsetjenesteloven:

• personar som gjennomfører straffa utanfor fengsel med særlege vilkår etter straffegjennomføringsloven § 16, jf. § 10 første ledd bokstav d. Dette omfattar personar som gjennomfører straffa i heimen og personar som gjennomfører straffa med elektronisk fotlenke.

Vilkåra for rett til vederlagsfrie tannhelsetenester for innsette i fengsel følgjer av forskrift 24. mai 1984 nr. 1268 om vederlag for tannhelsetjenester i den offentlige tannhelsetjenesten (vederlagsforskriften), jf. tannhelsetjenesteloven § 2-2.

Dersom den innsette har byrja med ei tannbehandling i fengsel og blir flytt til gjennomføring av straff utanfor fengsel etter straffegjennomføringsloven § 16, jf. forskrift om straffegjennomføring kapittel 7, bør tannbehandlinga fullførast i den offentlege tannhelsetenesta i samsvar med prinsipp om nødvendig og forsvarleg helsehjelp. Det same vil gjelde for forvaringsdømte som blir sette fri på prøve til institusjon eller kommunal bueining i medhald av straffeloven § 45 c. På kva tidspunkt den aktuelle behandlinga er fullført vil vere eit odontologiskfagleg spørsmål, som tannhelsepersonellet avgjer konkret for den enkelte pasienten.

Føresegna i § 1-3 andre ledd blir foreslått oppheva i sin heilskap. Departementet viser til vurderingane i kapittel 4.6.

Til § 2-2

Forslaget til endring tar inn dei nye pasientgruppene i tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd bokstav e og f i føresegna som gir heimel for vederlagsfrie tannhelsetenester på visse vilkår. Vilkåra kjem fram av forskrift 24. mai 1984 nr. 1268 (vederlagsforskriften).

Til § 4-2

Forslaget til endring synleggjer at fylkeskommunen kan inngå avtaler med privatpraktiserande tannlegar for behandling av dei nye pasientgruppene i tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd.

7.2 Til endringane i alkoholloven

Til § 10-5

Første ledd blir endra ved at det blir tatt inn eit felles krav til skuld for verksemder. Endringa inneber at det ikkje lenger er eit tilnærma objektivt ansvar for føretak. På grunn av denne endringa blir også ordlyden i første ledd nr. 1, nr. 2 og nr. 3 endra, utan at ein har meint å endre innhaldet i desse. Skuldkravet er forsett eller aktløyse. Aktløyse skal forståast som alminneleg (simpel) aktløyse. Anonyme og kumulative feil kan sanksjonerast administrativt etter alkoholloven § 10-5.

Tredje ledd blir oppheva.

7.3 Til endringane i legemiddelloven

Til § 28 a

Andre ledd første punktum presiserer at skuldkravet er forsett eller aktløyse. Regelen skil ikkje mellom fysiske personar og føretak. Skuldkravet blir no likt for fysiske personar og føretak.

§ 28 a noverande fjerde ledd blir oppheva, og femte til sjuande ledd blir fjerde til sjette ledd.