Offentlige innkjøp og elektronisk handel i fornyingsarbeidet

Sjå opptak av fyrste del av ehandelskonferansen på Nett-TV. Her får du innlegga til fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, riksrevisor Jørgen Kosmo og leiar av ehandelssekretariatet, André Hoddevik.

 

Med atterhald om endringar under framføring

Sjå lyssark her (PDF)

  

Mitt utgangspunkt for arbeidet med offentlege innkjøp er knytta til vår overordna målsetjing:
Regjeringa ynskjer ein sterk og effektiv offentleg sektor!

For ei veke sidan presenterte eg regjeringa sin stretegi for fornying av offentleg sektor. Vi skal gjere offentleg sektor betre. Gjennom fornying skal vi sørgje for auka velferd og betre tenester.

Fornyingsarbeidet byggjer på den nordiske modellen: Dei nordiske landa skårar høgt både når det gjeld velferd, høgt når ein prøver å rangere land etter kven som er mest konkurransekraftige, kven som har størst omstillingsevne, kven som har størst evne til innovasjon. Dei nordiske landa skårar altså høgt både på det å fordele og det å skape, høgt på velferd og på produktivitet. Vi har mykje å vere stolte av!

Ein sterk offentleg sektor med gode velferdsordningar er sjølvsagt viktig for innbyggjarane. Men i tillegg er ein god offentleg sektor er rett og slett ein konkurransefordel for næringslivet:
Eit godt utdanningssystem, støtte til forsking og utvikling gode sosiale ordningar som mellom anna gir tryggleik ved omstilling, ordna tilhøve i arbeidslivet og snart full barnehagedekning som gir oss skyhøg yrkesdeltaking frå begge kjønn, gir norsk næringsliv auka konkurransekraft internasjonalt.

Regjeringa legg avgjerande vekt på dette samspelet. Det er interessant å merke seg at dette òg har fått internasjonal merksemd.

Brukarvennleg og døgnopen forvaltning
Det viktigaste fornyingsarbeidet dei kommande åra vil skje ved at vi tar i bruk ny teknologi til å jobbe meir effektivt og utvikle nye tenester og løysningar som folk sjølv kan bruke. Vi må skape ein brukarvennleg og døgnopen elektronisk forvaltning. Er det èin ting eg får høyre frå både innbyggjarar, leiarar og tilsette i det offentlege, så er det nettopp moglegheitene IKT gir oss. Difor har fornyingsstrategien i seg ei rekke nye elektroniske tenester.

Nokre døme kan vere: søknad for fri rettshjelp, det blir arbeidd med å kunne melde enkle forhold til politiet elektronisk, mot slutten av året skal ein kunne søkje spelemidlar til idrettsanlegg elektronisk og ein startar pilotprosjekt på visumsøknad elektronisk. Vi får e-reseptar og pålegg om at allmennlegar og spesialistar skal bruke elektronisk kommunikasjon ved legeerklæringar, sjukemeldingar og legerekningar, og når helserefusjonane vert flytta frå NAV til Sosial og helsedirektoratet, skal tenesta samstundes gjennomgå ei omfattande digitalisering og forenkling. Dette er noko folk absolutt vil oppleve som positivt i sin kvardag.  Dette er berre nokre døme, lista er ikkje uttømmande, men viser at fokus på elektroniske tenester og sakshandsaming er framtida i høve til å spare tid og ressursar. I tillegg skal, som kjent, alle relevante tenester som har innbyggjarane som målgruppe, vere tilgjengelege på MiSide. 

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir i stadig sterkare grad ein føresetnad for velferdssamfunnet. IKT effektiviserer offentlige tenester – IKT aukar produktiviteten i landet.

276 milliardar i offentlege innkjøp årleg
Offentlege innkjøp tilsvarer årleg omlag 276 milliardar eller 14,5% av bruttonasjonalproduktet. Ein sterk og effektiv offentleg sektor stiller difor krav til at offentlege midlar vert forvalta på ein god, effektiv og trygg måte. Offentlege innkjøp skal sikre ein effektiv ressursbruk og lik handsaming. Vi må vere sikre på at det som vi kjøper, dekker det behovet vi har, og det skal kjøpast på ein god og trygg måte. Då oppnår vi gode økonomiske vilkår, ein rettferdig konkurranse og at prosessen for både kjøpar og leverandør er mest mogleg effektiv.

Det er ikkje berre eit val om å kjøpe ”det billigaste”, ”det beste” eller gjere det etter den ”raskaste” metoden, - alle tre vilkår må ein søkje å nå.  Eit offentleg innkjøp er ikkje som eit privat innkjøp der det einaste som tel er at seljar og kjøpar er nøgd.

I eit offentlig innkjøp skal òg leverandørar som ikkje fekk kontrakten, innbyggjarane (les pressa) og Riksrevisjonen vere nøgd med korleis prosessen vart gjennomført og at pengane vart brukt på rett måte.

Samfunnsansvar
Som kjent vart nytt regelverk om offentlege innkjøp sett i verk frå nyttår. Dei siste åras fokus på samfunnsansvar har og fått konsekvensar for oss. I den nye lova om offentlege innkjøp er nettopp dette med samfunnsansvar framheva. No heiter det:

” regelverket skal bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillitt til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte ”.

Dette vart føyd til i lova fordi regjeringa vil sende eit klart signal om at krav til etisk framferd er viktig ved offentlege innkjøp. For å skjerpe etterlevinga av regelverket er det innført sanksjonar for ulovlege direkte innkjøp, og innkjøp som skjer i strid reglane om kunngjering av konkurranse kan no verte straffa med gebyr på inntil 15% av innkjøpsverdien.

Offentlege innkjøparar er òg pålagt å ta omsyn til miljøkonsekvensar og universell utforming under planlegginga av innkjøpet. Eg kjem tilbake til kva regjeringa gjer på miljøområdet. I det nye regelverket er elektronisk kommunikasjon likestilte med tradisjonelle kommunikasjonsmåtar. Dette er viktig i arbeidet med ehandel og fornying av offentleg sektor.

Det er difor god grunn til å understreke følgjande her i dag: Offentlege innkjøp går hand i hand med e-handel og fornying.

eHandel er fornying og effektivisering
Ved å redusere resursinnsatsen ved kjøp av varer og tenester med bruk av elektroniske forretningsprosessar og eHandel, frigjer ein monalege ressursar som kan brukast både til fornying og til auka innsats for meir velferd. I tillegg vil offentlege innkjøparar, ved å ta i bruk  nye digitaliserte innkjøpsformer, medvirke til å styrke næringslivet si konkurranseevne. Regjeringa satsar difor aktivt på snarleg overgang til elektroniske forretningsprosessar og e-handel i offentleg sektor.

Bruk av elektroniske forretningsprosessar og innføring av elektronisk handel kan virke skremmande og tidkrevjande for mange verksemder, og det er forståelig at enkelte kvir seg for å ta dette i bruk.  Men -det er altså Regjeringa sitt mål at 25 % av driftsinnkjøpa i offentleg sektor skal gjerast elektronisk innan 2009. Det er ei naudsynt og ambisiøs målsetjing! Og -kvar einskild verksemd har sjølv ansvaret for å etablere planer for å nå dette målet.

På det innkjøpsfaglege området har regjeringa som mål at alle offentlege verksemder skal ha målsetjingar, strategiar og planer for sine innkjøp, og som inkluderer bruk av elektroniske verktøy, på plass innan utgangen av 2007. Eg ventar at planane kjem på plass innan kort tid.

Meir standardisering og samspel
FAD vil styrkje si koordinerande og samordnande rolle i arbeidet med å forbetre og utvikle offentleg sektor. Det var viktig for oss i IKT-meldinga som vart lagt fram i fjor, og det står sentralt i fornyingsstrategien.

Målet for fornyinga er meir velferd og mindre administrasjon, og eit innovativt og kunnskapsbasert næringsliv.

I fornyingsstrategien slår vi fast at offentleg sektor skal gå føre. Offentleg sektor er ein stor og viktig del av samfunnet, og regjeringa vil at offentleg sektor skal vise veg.

Av dei 276 milliardar kronene som det offentlege handla for i 2005, vart rundt 120 milliardar brukte til kjøp av varer eller tenester som er relaterte til den daglege drifta. Dette er ein type innkjøp som er svært godt eigna for elektronisk handel.

For å nå måla er det naudsynt med auka innsats frå alle. For å styrke satsinga på offentlege innkjøp og bruk av IKT i det offentlege, vert no ressursane samla i eit nytt direktorat – Direktoratet for forvaltning og IKT. Vi har òg fått nytt regelverk om offentlege innkjøp på plass. Når vi i tillegg har gode løysingar for elektronisk signatur og elektronisk faktura innan rekkjevidde, ligg forholda no vel til rette for å kunne lukkast. Når vi kjem i mål med dette, kan vi trygt seie at det offentlege har gått føre! Vi skal vise veg!

Miljøansvar
I haust mottok alle offentlege verksemder – 900 i alt – eit elektronisk spørjeskjema om kor langt de er i innføringa av elektronisk handel. Av dei som har svart (461 av 900), seier berre om lag ein tredjedel at de har utarbeidd mål som omfattar  bruk av elektroniske verktøy. Her er det framleis ein jobb å gjere.

Offentlege verksemder må ha kjennskap til sin eigen innkjøpssaktivitet, kva for varer og tenester vi kjøper og kva for leverandørar vi kjøper frå. Ikkje berre er dette viktig i arbeidet med å effektivisere innkjøpa, men òg for å sikre miljøvennlige innkjøp og redusere miljøbelastninga i verksemda. Offentleg sektor har både eit miljø- og samfunnsansvar, og organisering og leiing  av innkjøpsaktiviteten er eit viktig ledd i å etterfølgje dette ansvaret.

Regjeringa vedtok derfor ein handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp i juni i år. Det offentlege skal gå føre med å ta miljø- og samfunnsomsyn. Ikkje berre på innkjøp, men på alle områder i offentleg verksemd. Miljøleiingssystem skal gjennomførast i alle statlege einingar. Nettopp forankring hos leiarane er viktig for å oppnå måla for offentlige innkjøp. God kompetanse, yrkesstoltheit og ressursar hos innkjøparane er viktig, men måla må komme frå leiinga med eit strategisk fokus for verksemda som drivkraft for prosessane. Dette gjeld både tilsette, leiarar og lokale folkevalde. Dette heng saman med vår Fornyingsstrategi og satsinga på ein betre offentleg sektor.
 
Samfunnsansvar i offentlege innkjøp er område der det er trong for auka kunnskap. Barne- og likestillingsdepartementet har difor tinga ein rettleiar for korleis det kan takast samfunnsansvar ved offentlege innkjøp. I forlenginga av dette vil det bli etablert ein teneste som kan tilby rådgiving om samfunnansvar. For spesielt aktuelle produktgrupper, til dømes tekstilar, vil det bli utarbeidd kriteriesett for kva for krav som kan stillast i dei ulike fasane av eit kjøp for å motvirke at tøy til bruk i arbeidet ikkje er produsert med barnearbeid, tvang, i strid med retten til organisering eller med andre brot på grunnleggjande menneskerettar.
 
Effektive innkjøp går ofte hand i hand med miljøvennlege innkjøp. Eg er oppteken av at vi ser på livssykluskostnaden og ikkje innkjøpskostnaden. Eit produkt med betre kvalitet kan vere dyrare å skaffe, men gi betre helse og arbeidsmiljø, lengre levetid, større fleksibilitet, moglegheit for oppgradering, mindre farlige kjemikaliar, lågare energiforbruk, mindre emballasje og lågare avfallskostnader. Vi vil aktivt stimulere til fjerne livssyklyskostnader som ein barriere for innkjøp.
 
Frå nyttår vert det innført ein egen miljøpolitikk for statlege innkjøp. For alle verksemder der Regjeringa har direkte styringsrett skal det frå 1. januar stillast relevante miljøkrav. ”Panelet for miljøbevisste offentlege anskaffelser” utarbeider på oppdrag frå Miljøverndepartementet kriteriesett for viktige produktgrupper. Ved sida av dette vert statlege verksemder oppmoda til å supplere desse krava med andre mål og tiltak som er knytta spesifikt til deira aktivitet. Det vil bli etablert ei eiga kompetansegruppe i det nye direktoratet for forvaltning og IKT som skal arbeide med oppfølginga av miljøpolitikken i handlingsplanen, og som dermed kan hjelpe innkjøparane med dette.

Det er i dag stor innsats for å endre på dagens rutinar, arbeidsformer og innarbeidde papirbaserte system. Tenestetilbodet som i dag finst på den offentlege marknadsplassen ehandel.no (www.ehandel.no.) er eit godt hjelpemiddel. Her kan både offentlege innkjøparar og leverandørane deira få rettleiing og hjelp til å komme i gang med ehandel. Tenestetilbodet er i stadig utvikling.

Sjølv om fleire store kommunar og statlege verksemder allereie er inne som brukarar av ehandel.no, har volumet og omsetnaden enno ikkje nådd det nivået ein venta seg for nokre år tilbake. Dette ynskjer regjeringa å gjere noko med. Mellom anna skal marknadsplassen ehandel.no medvirke til auka bruk av elektronisk handel i offentleg sektor. Nettstaden skal informere om moglegheitene ved elektronisk handel og tilby tenester og funksjonar på dette området. I tillegg skal portalen gi rettleiing om korleis leverandør eller kjøpar kan ta tenestene i bruk og generelt auke forståinga for elektronisk handel.

Gjennom tenester som Doffin og marknadsplassen ehandel.no er verktøya no på plass. Fleire IT-baserte løysingar er undervegs, og dei skal alle medvirke til at offentlege verksemder skal kunne gjere innkjøpa sine elektronisk og enkelt.

Direktoratet for forvaltning og IKT
Direktoratet for forvaltning og IKT, som vi etablerer frå 1. januar 2008, vil ha offentlege innkjøp og ehandel som eit av sine viktigaste arbeidsområde. Direktoratet vil soleis overta oppgåvene som i dag er ivaretatt av Noreg.no og e-handelssekretariatet, og dessutan vidareføre ein rådgivingsfunksjon frå Statskonsult med ei sterkare innretting mot offentlege verksemders bruk av felles IT-standarder og IT-løysingar. Direktoratet skal òg ha nokre nye oppgåver og enkelte oppgåver som i dag er ivaretatt av FAD.

Det nye direktoratet skal vere ein pådrivar for utviklinga av e-forvaltning og elektroniske tenester, spesielt bruk av felles IT-løysingar, arkitekturprinsipp og forvaltningsstandardar, og for elektroniske verktøy og elektroniske forretningsprosessar i offentlige innkjøp.

eHandel viser veg
Bruk av eHandel medfører faktisk betre, enklare og sikrare innkjøp i det offentlege.

• Betre fordi det er lettare å kjøpe det som er billigast og mest funksjonelt riktig for verksemda,
• enklare fordi det reduserer ressursbruken i heile prosessen frå å finne leverandør og produkt til faktura skal betalast,
• og sikrare ved at feil vert redusert og ein har mykje betre kontroll på kven som kjøper kva og kor.

Vi ser døme på at det nyttar. Tett på 1,5 milliard kroner vart omsett over Ehandel.no den siste tolv månaders perioden. Dette ser eg som ein kraftig stimulans til framleis trykk for å nå målet om 25 prosent av den offentlege innkjøpsomsetninga over på elektronisk handel.

Vi er på rett veg, men vi må få opp farten! Innkjøp og medviten ressursbruk i kommunar og statsforvaltning er først og fremst eit leiaransvar. Det er viktig at leiarar går aktivt inn for medviten ehandel, og prioriterer kompetansetiltak for dei som har ansvaret for innkjøpa.

Vi skal sørgje for gode verktøy, men offentlege verksemder må sjølv gjere noko med korleis innkjøpsverksemda er organisert. Her må leiinga ta utfordringane på alvor. Effektivisering av innkjøp ved bruk av elektroniske forretningsprosessar og ehandel er ein viktig del av fornyinga i offentleg sektor.

Gevinstpotensialet ved forbetring av måten innkjøp er organisert på og vert gjennomført på er monaleg. Bruk av elektronisk handel er eit naudsynt virkemiddel for å kunne hente ut gevinstane, og det er ingen grunn for den enkelte offentlige verksemd til å vente med å setje i gong dette arbeidet.

Riksrevisoren kjem etter meg på talarstolen i dag. Difor nokre ord om kva Riksrevisjonen har sagt om innkjøp. Riksrevisjonen har tidlegare peika på gjentatt brot på regelverket for offentlege innkjøp både når det gjeld konkurranse, likehandsaming og innsyn. Eitt av tiltaka som er føreslått for å sikre at regelverket vert fylgt er innføring av nye rammeavtaler. Dei nye rammeavtalane har ehandelssekretariatet inngått i 2007. Når desse verktøya vert tekne i bruk skal det vere mogleg å etterprøve alle ledd i innkjøpsprosessen, noko som vil føre til auka innsyn og difor vil vere eit viktig tiltak mot mellom anna å hindre korrupsjon i offentleg sektor.

Betre offentlege innkjøp er sentralt i arbeidet med å etablere effektive offentlege tenester. Innføringa av elektronisk handel er eitt viktig virkemiddel i dette arbeidet, samtidig som det er eit kjernetiltak i satsinga om auka bruk av elektroniske verktøy i forvaltninga. Gjennom ehandel og meir effektive innkjøpsprosessar kan vi oppnå betre forvaltning av våre felles ressursar.

Elektronisk handel er eit naudsynt virkemiddel for å sikre ein effektiv drift og då spesielt for å betre styringa. Det har vi sett døme på i Trondheim.  I Trondheim kommune har ehandel vore eit virkemiddel for å sikre betre lojalitet til avtaler som er inngått og som kjelde til informasjon om kva som reelt vert kjøpt. Dette har igjen gitt grunnlag for å kunne inngå enno betre avtaler. Den estimerte årlege effekten for Trondheim kommune er ein vinst på mellom 1,7 og 2,5 %. I praksis inneber dette at Trondheim kommune årleg har mellom 12 og 18 millionar meir å kunne bruke på sin tenesteproduksjon til innbyggarane. Dei har mellom anna klart å skaffe alle barn ein plass i barnehage.

Tala frå Trondheim kommune understøtter dei utrekningane som vart gjort når satsinga på elektronisk handel i offentleg sektor vart sett i gong. Her gir estimata ein samla vinst for heile offentleg sektor på rundt 2% eller 2,5 milliardar årleg. Sett i forhold til kostnadane som er knytta til å effektivisere eigne innkjøp, vil ein investering i innkjøpseffektivisering gjennom ehandel kunne vere lønnsam i løpet av 2 til 3 år.

Målet er sjølvsagt at Dagens Næringsliv nest gong har følgjande endring i sitt oppslag: Offentlige tjenester får - ikkje - stryk. Frå regjeringa si side er vi i gong med jobben:

• Vår oppgåve er å styrke, fornye og vidareutvikle det norske velferdssamfunnet, slik at folk opplever at dei får gode tenester, nok tenester og får påverke korleis tenestetilbodet blir utforma
• Offentleg sektor må heile tida vere villig til å fornye seg - til å møte nye tider og nye behov hos innbyggarar og næringsliv.
• Fornying krev handling – det er ”Ittno som kjem tå seg sjølv”. Det gjeld òg på området elektroniske innkjøp og ehandel.

Lukke til vidare. De har ein viktig jobb og gjere!