Svar på spm. 1081 fra stortingsrepresentant Jørund H. Rytman

Det vises til oversendelse av 24. mai 2007 med spørsmål fra stortingsrepresentant Jørund H. Rytman.

Spørsmål:
"Fra i sommer flagges norsk seddelproduksjon ut fra Norge til utlandet. Hva vurderer finansministeren å gjøre vedrørende produksjonen av norsk mynt, som i dag foregår på Kongsberg, når konsesjonen for myntproduksjonen utgår?"

Svar:
Det følger av sentralbankloven § 13 at Norges Bank har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter. Ved lovendring i 1999 ble det åpnet for at ”andre kan produsere pengesedler og mynter etter avtale med banken”. Myntproduksjonen ble skilt ut fra Norges Bank ved opprettelsen av Den Kongelige Mynt AS (som et heleid datterselskap av Norges Bank) 1. januar 2001. Norges Bank solgte alle sine aksjer i selskapet 30. juni 2003 til de to selskapene Samlerhuset AS og Mint of Finland Ltd., som hver nå eier 50 pst. Selskapet skiftet i den forbindelse navn fra Den Kongelige Mynt til Det Norske Myntverket 1. juli 2004. I forbindelse med salget av Den Kongelige Mynt i 2003, inngikk Norges Bank og Det Norske Myntverket en langsiktig rammeavtale om produksjon av all norsk sirkulasjonsmynt samt jubileums- og minnemynt fram til 31. desember 2009. 

Finansdepartementet sendte ved brev 24. oktober 1996 ut et høringsnotat med forslag til endringer i penge-, kreditt- og valutalovgivningen til berørte instanser for merknader innen 20. mars 1997. Høringsnotatet omfattet bl.a. utkast til endringer i sentral¬bankloven. På bakgrunn av høringen fremmet Finansdepartementet i Ot.prp. nr. 96 (1998-99) forslag til endringer i sentralbankloven. Departementet foreslo lovregler som åpnet for at Norges Bank kan eie foretak for produksjon av sedler og mynter og annen forretningsmessig virksomhet. Departementet foreslo videre en presisering i sentralbankloven § 13 tredje ledd om at Norges Bank kan bestemme at andre enn banken skal produsere seddel eller mynt etter avtale med banken.

I høringsnotatet 24. oktober 1996 uttalte departementet følgende:

”Departementets forslag innebærer ikke at foretak opprettet av Norges Bank gis enerett til produksjon av sedler eller mynter. I likhet med rettstilstanden i Sverige og Finland bør det være åpning for at produksjonen skal kunne skje der hvor sentralbanken finner det mest hensiktsmessig på grunnlag av forhold som f.eks. pris, kvalitet, sikkerhet mv. Det foreslås derfor et nytt tredje ledd i sentralbankloven § 13 som fastsetter at banken kan bestemme at andre skal produsere sedler og mynter etter avtale med banken. […]”

Departementet presiserte i Ot.prp. nr. 96 (1998-99) følgende om Norges Banks beslutninger etter sentralbankloven § 13 tredje ledd:

”Departementet legger til grunn at eventuelle vedtak i medhold av disse bestemmelsene vil være vedtak av særlig viktighet, som skal være forelagt Finansdepartementet før banken treffer vedtak, jf. sentralbankloven § 2 annet ledd.”

Finanskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttet seg til departementets forslag til nytt tredje ledd i sentralbanklovens § 13, under forutsetning av at Norges Bank tok sikte på å tilføre seddeltrykkeriet og Den Kongelige Mynt eksterne oppdrag. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fant ikke tilstrekkelig begrunnelse i pris, kvalitet og sikkerhet for en tilretteleggelse av preging av mynt og trykking av sedler utenfor Norges Bank og sluttet seg derfor ikke til forslaget, jf. Innst.O.nr. 13 (1999-2000).

Pregingen av norske mynter har vært lokalisert på samme sted siden Den Kongelige Mynt ble grunnlagt i 1686. Jeg mener det fortsatt bør være grunnlag for myntproduksjon på Kongsberg. Dette forutsetter at produksjonen av mynt ved Det Norske Myntverket er konkurransedyktig på både pris og kvalitet. I tillegg til kvaliteten i selve myntproduksjonen, ligger det klare kvaliteter i kulturhistoriske forhold ved myntproduksjon nær de gamle sølvgruvene på Kongsberg.

En eventuell beslutning om flytting av myntproduksjonen fra Kongsberg må forelegges Finansdepartementet etter sentralbankloven § 2 annet ledd om at saken skal forelegges departementet før Norges Bank treffer vedtak av særlig viktighet. En slik foreleggelse må håndteres av departementet om og når det måtte bli aktuelt. Norges Banks beslutning om å legge ned seddelproduksjonen i banken ble, på tilsvarende måte, forelagt departementet ved brev 7. april 2003.

Finansdepartementet har i dag sendt brev til Norges Bank med en vurdering av praksis for utgivelser av jubileums- og minnemynter og sirkulasjonsmynt med spesielt preg. Departementet legger særlig vekt på at utgivelser av jubileums- og minnemynter skal være et viktig bidrag til nasjonal identitet og historie. Dette tilsier en restriktiv praksis for slike utgivelser, i samsvar med gjeldende retningslinjer. Etter departementets vurdering er dette ikke til hinder for en større grad av forutberegnelighet rundt framtidige utgivelser av jubileums- og minnemynter. Departementet anser at det, innen de gjeldende retningslinjene, er rom for å legge vekt på at myntprodusenten har behov for forutberegnelighet for en viss utgivelseshyppighet for jubileums- og minnemynter. Etter Finansdepartementets vurdering synes en utgivelseshyppighet på om lag én utgivelse per år, slik det ble forespeilet i rammeavtalen mellom Norges Bank og Myntverket, å balansere disse hensynene på en rimelig måte.

Med hilsen
Kristin Halvorsen