Bekjempelse av hvitvasking – et helhetlig samfunnsansvar

Kontrolleres mot fremføringen

 

La meg først få takke for invitasjonen til å holde dette innlegget og si at det gleder meg å se at så mange er samlet her på Sundvollen for å dele erfaringer i arbeidet med å bekjempe hvitvasking.

Økonomisk kriminalitet er generelt sett en trussel mot enkeltpersoner og strukturer i næringslivet. Enda mer alvorlig er kanskje den trusselen økonomisk kriminalitet i ytterste konsekvens kan utgjøre for velferdsstaten og demokratiet. Skatte- og avgiftskriminalitet underminerer det offentliges inntektsgrunnlag, og i likhet med svindel med offentlige subsidier og støtteordninger virker den konkurransevridende. Dette skaper mistillit mellom næringsdrivende, og mellom det offentlige og borgerne.

Den økonomiske kriminalitets historie er vel like lang som menneskehetens historie med byttehandel. Fra å blande vann i melka, og sand i melet, via juks med vekt og mål, falskmynteri og dokumentfalsk, har menneskehetens iboende lyst og kraft til å lure andre drevet fram stadig mer sofistikerte og avanserte metoder. I dag er problemene i større grad grenseoverskridende, og i stor grad koplet sammen med annen type kriminalitet. Stikkord kan være regnskapsmanipulasjon, skatte- og avgiftsundragelser og ikke minst hvitvasking knyttet til narkoomsetting, menneskehandel og som et ledd i internasjonal finansiering av ny kriminalitet og terrorfinansiering.

Jeg vil først si litt om de generelle målsettingene som er nedfelt i Soria Moria-erklæringen i forhold til bekjempelse av økonomisk kriminalitet. I Soria Moria-erklæringen står det at ”Regjeringen vil intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet og styrke det etterforsknings- og forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi, deriblant hvitvasking”. I Finansdepartementet legges det stor vekt på arbeidet for å gjøre det vanskelig å gjennomføre og lettere å avdekke former for økonomisk kriminalitet.

I tillegg til at Soria Moria-erklæringen framhever at arbeidet mot økonomisk kriminalitet skal intensiveres, slår erklæringen også fast at kampen mot kriminaliteten skal føres på en bred arena. Arbeidet mot økonomisk kriminalitet inkluderer naturlig flere myndigheter. For å lykkes er det nødvendig at de ulike myndigheter samarbeider og koordinerer sine aktiviteter, innenfor de rammer som gjelder for utveksling av informasjon. Det kan være samarbeid i konkrete saker, og det kan være fellestiltak på det forebyggende plan.

Det er tydelig for meg at økonomisk kriminalitet og finansielle misligheter har gode vekstvilkår. Jeg kan spekulere litt i noen årsaker til det. Stikkord er mye penger i omløp, grådighetskultur, mer komplekse transaksjoner, enkelt å flytte midler over landegrensene og, dessverre, større aksept for denne formen for kriminalitet i mange miljøer.

Dette er sterke krefter som må møtes med egnede og tilstrekkelige virkemidler. Samtidig er jeg opptatt av at ikke enhver næringsdrivende skal anses som kriminell inntil det motsatte er bevist og at midlene i kampen mot økonomisk kriminalitet må ta hensyn til at det skal være praktisk mulig å starte opp og drive en vanlig næringsvirksomhet.

Det er blitt stadig enklere og raskere å overføre penger både innenlands og over landegrensene. Den økonomiske kriminaliteten er ofte grensekryssende, og de involverte opererer gjerne i flere land og har ulik nasjonalitet. Samfunnsutviklingen i retning av økt internasjonalisering og globalisering bare forsterker dette bildet. Det stiller økte krav til effektive tiltak mot hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Nye regler på dette området skal gjøre det vanskeligere å utnytte det finansielle system til hvitvaskingsformål. Kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering er viktige byggesteiner i arbeidet med å skape et tryggere samfunn og begrense økonomisk kriminalitet. Nye regler skal sikre at Norge bidrar i den internasjonale kampen mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering. Derfor dreier politikk for kriminalitetsbekjempelse seg mer og mer om behovet for internasjonalt samarbeid og harmonisering av lov- og regelverk over landegrensene. Norge deltar aktivt i flere internasjonale samarbeidsfora mot økonomisk kriminalitet. I disse fora er vi med på å utforme internasjonale konvensjoner, standarder og retningslinjer.

Store deler av den økonomiske kriminaliteten i Norge relateres internasjonalt. Bekjempelse av hvitvasking er umulig uten et internasjonalt fokus. Menneskehandel, smugling, planlegging og gjennomføring av terrorhandlinger, krigsforbrytelser og tortur er i seg selv fundert på et skjørt internasjonalt samfunn. Dette krever samordnede tiltak, både nasjonalt og internasjonalt. Kampen mot økonomisk kriminalitet må vinnes også gjennom å øke bevistheten om hva konsekvensene av denne type kriminalitet er, og ikke minst tragediene som ligger bak. Vi trenger en bredere samfunnsmobilisering, og vi trenger å utvikle like sterke holdninger i samfunnet mot økonomisk kriminalitet som til vold.

De fleste innlegg vi holder i disse dager handler om finanskrisen. Så la meg også her avlegge den en liten visitt. Finanskrisen utfordrer systemer og regelverk, og truer finansiell stabilitet i flere land. Store tap både på bedrifters og enkeltpersoners hånd, legger grunnlaget for mer økonomisk kriminalitet for å dekke tap. Det er derfor påkrevet en ekstra årvåkenhet i disse tider. Den største risikoen er imidlertid at finanskrisen skal bidra til destabilisering av økonomiske systemer, og hele land. Vi kjenner historien fra tidlig 90 tall etter øst-blokkens sammenbrudd. Destabiliserte samfunn, stor økonomisk nød og fravær av regulering og myndighet ga grobunn for utbredt økonomisk kriminalitet, og ikke minst tragisk utbytting av enkeltmennesker. Vi må forhindre at det skjer igjen.

Riksrevisjonens rapport
Riksrevisjonen la forrige uke fram en undersøkelse av myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet.

Riksrevisjonens rapport peker på at manglende samordning mellom de aktuelle etatene har bidratt til å svekke mulighetene til å innfri Stortingets forutsetninger om økt innsats i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Vi er bare delvis enig i at manglende samordning mellom de ulike etatene har bidratt til å svekke innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Det har vært flere fellesaksjoner de senere årene. Graden av samordning er imidlertid begrenset av at etatene har ulike IKT-systemer, omgås taushetsbelagte opplysninger og har ulike kontrollinteresser.

Kontrollvolum
Riksrevisjonen peker videre på at andelen virksomheter hvor det er gjennomført kontroller har vært synkende.

Antallet kontroller per år har ligget på et relativt stabilt nivå de senere årene. Det er ikke blitt færre kontroller, men andelen kontroller har gått ned fordi det er tilkommet mange nye næringsdrivende, blant annet som følge av arbeidsinnvandringen (enkeltmannsforetak). Samtidig har imidlertid kontrollkvaliteten i perioden økt gjennom etablering av regionale skattekrimenheter i skatteetaten og oppnåelse av høyere treffprosent i toll- og avgiftsetatens virksomhetskontroll.

Kontrolldekning
Riksrevisjonen peker på at det ble registrert til dels store variasjoner mellom fylkene (i dag regionene) når det gjelder andelen kontrollerte næringsdrivende, og at det er stor ulikhet i ambisjonsnivå og ressursbruk på kontrollområdet mellom enhetene.
Det er bekymringsfullt at det er store variasjoner mellom fylkene (i dag regionene) når det gjelder andelen kontrollerte næringsdrivende. Kontrolldekningen bør økes i de store byene, og dette skal vi følge opp i styringsdialogen med etatene.

Reaksjonsmønster
Riksrevisjonens undersøkelse peker også på et annet forhold som gir grunn til bekymring, nemlig at det var store variasjoner mellom lokale enheter i samme etat for hvilke overtredelser som ble anmeldt og for hvilke beløpsgrenser som utløste anmeldelser.

Det er bekymringsfullt at det er blitt funnet store variasjoner mellom lokale enheter i samme etat for hvilke overtredelser som ble anmeldt og for hvilke beløpsgrenser som utløste anmeldelser. Dette innebærer blant annet brudd på krav til likebehandling, noe vi vil følge opp i styringsdialogen med etatene. Fra vår side forutsetter vi at skattemyndighetene oversender til påtalemyndighetene alle alvorlige overtredelser.

Regjeringen jobber nå med en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, etter at virkeperioden for den forrige handlingsplanen løp ut i 2007. Målsettingen med den nye planen er å se myndighetenes rolle og opptreden i sammenheng, være tverrfaglig og inneholde tiltak innenfor flere departementers fagområder. Handlingsplanen er ment ferdigstilt før sommeren.

Hawala
Finansdepartementet ga i mars Kredittilsynet i oppdrag å vurdere aktuelle endringer i regelverket som på en forsvarlig måte kan bidra til å legge forholdene bedre til rette for at migranter lovlig kan sende sende penger til hjemlandet. Kredittilsynet har på bakgrunn av dette utarbeidet rapporten "Reguleringen av pengeoverføringer fra Norge - en vurdering av muligheten for å gjøre pengeoverføringer enklere, rimeligere og lovlig" som ble oversendt Finansdepartementet 15. september 2008. I rapporten peker Kredittilsynet på hensyn som en bør ta i betraktning ved en regulering av Hawala og andre og andre uformelle verdioverføringssystemer, blant annet tilsynsmessige hensyn, inkludert finansieringen av tilsynet, hensynet til å forhindre hvitvasking av penger og terrorfinansering og at det må forutsettes effektiv straffeforfølgelse av pengeoverføringer som fortsatt drives ulovlig. Kredittilsynet peker særskilt på behovet for at regelverket må tilpasses de lovregler som utformes for å gjennomføre EØS-reglene etter EUs betalingstjenestedirektiv.
 
En arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet vurderer for tiden regler til gjennomføring av betalingstjenestedirektivet. Arbeidsgruppen skal først vurdere nødvendige endringer i lovreglene om finansavtaler. Arbeidsgruppen skal deretter vurdere endringer i reglene for konsesjon til å yte betalingstjenester. Departementet legger vekt på at Kredittilsynets rapport om pengeoverføringer vil være et nyttig grunnlag for arbeidsgruppens vurdering av konsesjonsreglene. I denne forbindelse viser departementet også til Økokrims rapport fra oktober 2007 om utformelle verdioverføringssystemer i Norge.

Ny lov om tiltak mot terrorfinansiering og hvitvasking
Regjeringen la 10. oktober i år frem forslag til ny lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, som skal erstatte gjeldende hvitvaskingslov.

Samarbeidet i FATF – the Financial Action Task Force – er sentralt her. Dette er, som mange her vet, en del av et bredere internasjonalt engasjement mot økonomisk kriminalitet, som også omfatter samarbeid på politisiden og mellom skattemyndigheter, FN-konvensjoner mot korrupsjon med videre. Jeg mener det er viktig at vi fortsetter å bidra fra norsk side på dette feltet. Kampen mot hvitvasking er en internasjonal kamp, der Norge må være med i spissen.

Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag til lovregler som vil bringe oss på linje med FATFs anbefalinger og EØS-regler på området. FATF reviderte sine anbefalninger i 2003, og EUs tredje hvitvaskingsdirektiv bygger på FATFs reviderte anbefalninger. Den nye norske loven gjennomfører EUs tredje hvitvaskingsdirektiv, og Norge vil med dette være på linje med FATF anbefalninger på området. Dette er viktig både for å bekjempe hvitvasking og for at norske finansinstitusjoner skal kunne beholde tillitt i verdensmarkedet.

Mange har ventet på Regjeringens forslag til ny hvitvaskingslov og har spørsmål til når det er aktuelt at loven trer i kraft. Når det gjelder ikrafttredelse kan jeg ikke forskuttere Stortingets behandling av proposisjonen, men jeg vil understreke at Finansdepartementet ser behovet for noe tid til å tilpasse seg lovens krav, og vi vil legge vekt på å finne en hensiktsmessig løsning på dette. Samtidig er det viktig at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser.

Regjeringen har valgt å fremme forslag til en ny hvitvaskingslov fremfor å oppdatere gjeldende lov. Med dette ønsker man å sende signaler om at det er foretatt en del viktige endringer i regelverket. Det er et ønske å ha oversiktlig og tilgjengelig lovregulering, og i dette tilfellet kom departementet frem til at en ny lov var mest hensiktsmessig for å oppnå dette formålet.

Blant de nye tiltakene mot hvitvasking, vil jeg trekke fram de nye og sentrale kravene til risikobasert kundekontroll. Risikobasert kundekontroll, der indikasjoner på risiko for hvitvasking skal følges opp med mer omfattende kundekontroll, kan bidra til mer effektiv bekjempelse av hvitvasking. Samtidig bør vi ikke gå lenger i muligheten til å dele relevant informasjon om enkeltkunders risikoforhold enn det som er forsvarlig av hensyn til personverninteressene. Det er også klart at det vil bli både krevende og dyrt å gjennomføre kravene for finansforetakene og de andre som skal følge hvitvaskingsreglene. Mitt inntrykk er likevel at mange av de som må følge reglene, ikke bare ser på dette som en byrde, men også som en mulighet til å beskytte seg mot å bli misbrukt til hvitvaskingsformål - redusere virksomhetens operasjonelle risiko. Det lover godt med tanke på oppfølgingen i praksis. I kampen mot hvitvasking er samarbeid mellom private og offentlige aktører viktig, og mitt inntrykk er at dette samarbeidet fungerer godt.

Kampen mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet avhenger av samarbeid mellom alle deler av samfunnet. De bestemmelser vi har foreslått knyttet til kontantbetaling for forhandlere av gjenstander gjenspeiler dette. Diskusjonen har som kjent gått mellom utvidet kundekontroll og rapporteringsplikt, slik Regjeringen har foreslått, eller å erstatte bestemmelsene om forhandlere av gjenstander og innføre et kontantforbud for beløp av over 100.000.

Regjeringen har landet på at beløpsgrensen på 40 000 kroner videreføres. Selv om kontanttransaksjoner av en slik størrelsesorden er uvanlig i Norge, legges det vekt på at beløpsgrensen etter direktivet og FATF-anbefalingene er 15 000 euro (ca. 120 000 kroner) – norske regler går dermed betraktelig lenger i å omfatte kontanttransaksjoner enn det som følger av internasjonale forpliktelser og anbefalinger.

Et forbud kan være enklere å formidle til brukerne av regelverket. Et tungtveiende argument mot å innføre et forbud, er at det vil medføre at Økokrim ikke lenger vil motta meldinger om mistenkelige transaksjoner fra forhandlere av gjenstander.

Som jeg sa innledningsvis, må kampen mot økonomisk kriminalitet føres på mange fronter. Myndighetene har et særskilt ansvar for at det nødvendige regelverket er på plass, og for at relevante offentlige aktører gis tilstrekkelig med ressurser til å kunne utføre sine oppgaver.

Økokrim har de siste årene fått tilført ressurser slik at de er bedre i stand til å håndtere meldinger om mistenkelige transaksjoner. Nye systemer er på plass for å effektiviserer den innledende behandlingen av slike meldinger og det er flere ansatte i enheten for finansiell etterretning. Enheten for finansiell etterretning er et eksempel på Norges tilpassning til internasjonale standarder. Enheten for finansiell etterretning (EFE) er et team ved Økokrim. EFE skiller seg fra de øvrige teamene ved at det er det eneste teamet som ikke har etterforskning og straffesaksarbeid som primære oppgaver. EFE er Norges nasjonale Financial Intelligence Unit (FIU) og er således en etterretningsenhet. EFE har blitt opprettet på bakgrunn av internasjonale anbefalinger som oppfordret alle land til å etablere nasjonale etterretningssentre (FIU’er) for mottak, analyse og videreformidling av finansiell informasjon tilknyttet mulig hvitvasking og finansiering av terrorisme. Jeg antar at neste foredragsholder, statsadvokat i Økokrim og leder for enheten for finansiell etterretning Svein Arild Damslora kommer mer inn på hvor viktig rapporteringsplikten til Økokrim er.

Jeg vil understreke at det er viktig at dette apparatet fungerer slik at meldinger fra finansinstitusjoner og andre som er underlagt hvitvaskingsloven håndteres på hensiktsmessig måte. Det er et mål at de ressursene finansinstitusjonene legger ned i sitt arbeid med å bekjempe hvitvasking og å sende meldinger til Økokrim der det er mistanke om mistenkelige transaksjoner gjenspeiles i myndighetens arbeid når det gjelder bekjempelse av hvitvasking og håndtering av slike meldinger.

Også Kredittilsynet er en viktig brikke i myndighetenes samlede arbeid mot hvitvasking. Kredittilsynet fører tilsyn med at regelverket iverholdes, og også på dette planet er samarbeid mellom private og det offentlige viktig. Kredittilsynets oppgave er i tillegg til å føre tilsyn å veilede de som er underlagt hvitvaskingsloven gjennom rundskriv, informasjon på internett, for eksempel på www.hvitvasking.no eller andre hensiktsmessige fora, for eksempel gjennom arrangementer som dette.

Det er viktig at alle gode krefter bidrar i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Jeg ser fram til videre samarbeid med dere i tiden som kommer.

Takk for oppmerksomheten!