Hva forklarer styrkingen av budsjettet?

I artikkelen ”skjønner ikke Sigbjørn” etterlyser økonomene Torbjørn Eika (SSB) og Hilde Bjørnland (BI) en forklaring på hvordan statsbudsjettet kan ha blitt så kraftig styrket uten at Regjeringen har lagt om politikken. Den skal vi selvsagt gi!

Aller først: Når situasjonen for norsk økonomi er så mye bedre nå enn for et år siden, har ikke dette kommet av seg selv, men er også resultat av aktive politiske valg gjennom flere år. Fordi vi holdt igjen i gode tider, kunne vi øke oljepengebruken kraftig under det økonomiske tilbakeslaget i 2009 og 2010. På den måten bidro vi til å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten nede. Norge har nå den laveste arbeidsledigheten i Europa samtidig som den økonomiske aktiviteten har holdt seg bedre oppe.

Når økonomien bedrer seg, er det et viktig mål for Regjeringen å komme tilbake til handlingsregelens 4-prosentbane for bruk av oljeinntekter. Det er vi på god vei til å klare. Da Regjeringen la fram nasjonalbudsjettet for 2010 i fjor høst, la vi til grunn at bruken av oljeinntekter i år ville ligge 44,6 milliarder kroner over 4-prosentbanen. Nå er avstanden redusert med rundt 25 milliarder kroner.

Flere forhold har bidratt: Utgiftene er redusert med 6,7 milliarder kroner, blant annet som følge av lavere sykefravær og færre asylankomster. Samtidig har utbytteinntektene økt med 4 milliarder kroner mens anslaget for det underliggende nivået på skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien har økt med 13 milliarder kroner. I tillegg er anslaget for forventet avkastning fra Pensjonsfondet i 2010 økt med 1,8 milliarder kroner.

Oppjusteringen av tallene for det underliggende skatte- og avgiftsnivået viser at økonomien har en større evne til å generere skatter og avgifter enn vi tidligere la til grunn. Det er positivt. Samtidig er ikke justeringen på 13 milliarder kroner veldig stor sett i forhold til samlede skatter og avgifter i fastlandsøkonomien på nesten 850 milliarder kroner, slik blant annet Bjørnland har gitt uttrykk for.

Handlingsregelen styrer bruken av oljepenger, og bruken måles ved det strukturelle budsjettunderskuddet. Dette underskuddsbegrepet bygger blant annet på det underliggende nivået for skatter og avgifter. Det er viktig, og i tråd med internasjonal praksis, at vi prøver å se igjennom konjunkturene når vi vurderer budsjettpolitikken. Hvis vi unnlater å ta hensyn til hvordan konjunkturutviklingen påvirker budsjettet, ville vi måtte kutte betydelig i utgiftene i nedgangskonjunkturer når skatteinntektene faller. Tilsvarende ville budsjettpolitikken kunne bli svært ekspansiv i oppgangskonjunkturer. Med andre ord ville vi forsterke konjunkturene i stedet for å jevne dem ut, stikk i strid med målet om at budsjettpolitikken skal virke stabiliserende på økonomien. Aktivitetskorreksjoner er derfor nødvendig.

I Norge, som i andre land, må korreksjonene bygge på analyser av regnskapstall, økonomisk statistikk og prognoser for årene framover. De sterke konjunkturbevegelsene i norsk økonomi har gjort analysene nå spesielt vanskelige. Finansdepartementet følger imidlertid en metodikk som det er gjort grundig rede for i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Det er altså åpenhet om de metodene som brukes.

Også skatte- og avgiftsanslagene for 2010 er oppjustert. Bakgrunnen er den løpende skatte- og avgiftsinngangen, som mot slutten av 2009 og hittil i 2010 har vært høyere enn ventet, til tross for at veksten i 2010 forventes å bli litt lavere enn ventet. Dette viser at det ikke er noen enkel og entydig sammenheng mellom skatte- og avgiftsinngangen og samlet verdiskaping det enkelte år. For eksempel vil endringer i sammensetningen av den økonomiske aktiviteten kunne ha betydning for de totale skatte- og avgiftsinntektene. Det er heller ikke fullt sammenfall i tid mellom økonomisk aktivitet og skatteinntektene.

Grunnlagsmaterialet som statsbudsjettene bygger på, gir et godt grunnlag for å utforme budsjettpolitikken. En sunn og ansvarlig budsjettpolitikk krever imidlertid også politisk vilje. Det er derfor gledelig at det ser ut til å være bred politisk oppslutning om de økonomiske rammene for 2011-budsjettet.