Når banksjef Bjerke bedriver boligpolitikk

I et lengre innlegg i Aftenposten 10. juli går DnBs konsernsjef Rune Bjerke gjennom situasjonen for unge som ennå ikke har etablert seg i egen bolig. Han maner til innsats. Det er bra. Situasjonen for unge boligkjøpere er nå mer krevende enn den har vært på mange år. Han løfter imidlertid fram bare ett virkemiddel, BSU-ordningen (boligsparing for ungdom). Det har han til gjengjeld klokkertro på.

Bjerke tar feil når han påstår at taket for hvor stort sparebeløp som gir skattefradrag har stått stille i ti år. Regjeringen hevet sparebeløpet med 50% til 150 000 kroner i 2009. Det gjorde vi fordi vi mener BSU er et godt verktøy for å bevisstgjøre unge om hvor viktig det er å spare til bolig. Derfor vil vi også beholde BSU-ordningen. Men siden ordningen er kostbar, og Bjerkes forslag om å fordoble sparetaket for skattefradrag vil koste om lag en halv milliard mer, må vi også ta oss tid til å gå gjennom motforestillingene mot å heve sparebeløpet. Økonomisk forskning tyder på at skattestimulerende spareordninger i liten grad øker samlet sparing, men bare flytter den fra mindre gunstige spareformer. Med andre ord, de som sparer ville kanskje spart uansett. Skattesubsidien vil i så fall innebære sløsing med fellesskapets midler.

I tillegg kommer at de unge som i størst grad trenger hjelp fra fellesskapet for å komme seg inn på boligmarkedet, kanskje ikke har mulighet til å spare etter at siste regning er betalt. Noen har ikke en gang nok skattbar inntekt til å få glede av økt skattefradrag. Tallene fra skatteligningen fra 2010 forteller at bare 11% av 17-33-åringene ”stanger i taket” ved at de har spart hele det årlige sparebeløpet. Mange av disse har relativt høy inntekt og ville trolig spart på en eller annen måte uansett. Trolig er det enda færre som eventuelt ville fått glede av en heving av sparebeløpet som gir skattefradrag.

Når vi skal øke innsatsen for de unges mulighet til å skaffe seg sin første bolig må vi gå nøye gjennom alle virkemidler for å finne hvilke som vil være mest målrettet. Til syvende og siste er det bare en ting som hjelper: Flere tilgjengelige boliger i de områdene hvor etterspørselen er størst. Låne- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken og kommunene er viktige, særlig for de som har middels og lave inntekter.

Det er ikke overraskende at Bjerke vil at ordningen med boligsparing for ungdom skal utvides og at unge og barn skal benytte seg av bankens spareordninger.  Å jobbe for økt sparegrense i BSU kan sågar vise seg å være et godt markedsføringstiltak for å tiltrekke seg flere unge sparere. Men det Bjerke og bankene best kan bidra med er å ha en nøktern og ansvarlig utlånspraksis over tid slik at de ikke bidrar til at husholdningene tar opp store lån som kan bli vanskelige å håndtere i dårligere tider.